Mye har skjedd i Mo Industripark oppigjennom, og fokuset på bærekraft er ikke nytt. Planene for flere grønne satsinger er store.

2015-2020: En offensiv, utadrettet strategi for det grønne skiftet

4 januar, 2021 15:58 Del Del

MIP BÆREKRAFT
Vertsselskapet i Mo Industripark, Mo Industripark as, har en drøyt 30 år lang historie med privat eierskap, og har de senere årene utviklet strategien sin for å sørge for attraktivitet og konkurransekraft for ny og eksisterende industri. Under ny adm. dir. Arve Ulriksen ble MIP Bærekraft-programmet etablert i 2015. Det var en offensiv, utadrettet satsing for det grønne skiftet. Programmet fokuserer på tre områder; energieffektivisering, sirkulær økonomi og utslippsreduksjoner.

Strategien var et resultat av erkjennelsen av behovet for både en økonomisk og miljømessig omstilling i Norge, og at industriklynger med stor andel av prosessindustri hadde særlig gode forutsetninger for å levere på begge områdene. Et ambisiøst mål var å gjøre Mo Industripark kjent både i Norge og internasjonalt for å sette miljøet i fokus og for å skape grønn vekst.

Rana-industrien hadde i flere tiår lagt ned et omfattende arbeid innenfor disse tre hovedområdene, og programmet skulle demonstrere hvordan dette kunne være grunnlaget for å oppnå nye og mer ambisiøse resultater gjennom systematisering og koordinering, samt ved forsterket satsing på forskning og utvikling.

VERKSTEDINDUSTRIEN
Den aktive satsingen på olje- og gassoppdrag ble trappet betydelig ned etter Aasta Hansteen-utbyggingen. Da Wasco Coatings Norway ikke fikk flere oppdrag til sitt Rana-anlegg, ble maskineriet demontert og sendt utenlands.

Heller ikke Momek fikk nye, store ordrer, og de erfarte at satsingen hadde høye kostnader. Men samtidig økte de egen kompetanse betydelig både på kvalitet, leveringsdyktighet og sikkerhet. De neste årene vant Momek nye markedsområder, ikke minst innenfor mineralnæringen i Sverige, og konsernet fikk større bredde og flere ben å stå på. Momek Group vokste i størrelse og omsetning og er i dag Nord-Norges største verkstedkonsern, med om lag 450 ansatte.

Grunnleggeren av det som i dag er Nord-Norges største verkstedkonsern, Wiggo Dalmo.

Også «lillebroren» Imtas vokste både i bredde og størrelse. De satset tradisjonelt og i nisjer i markedet, blant annet stålbygg, også de i markeder utenfor industriparken. Imtas hadde i 2019 over 100 ansatte og en omsetning på vel 170 millioner kroner.

Det tredje største verkstedskonsernet i Mo Industripark er Miras. Etter omstruktureringen og spesialisering av produktspekteret for seks-sju år siden, har Miras-bedriftene funnet sin plass i markedet med spisskompetanse innen hydraulikk, elektro og platearbeider.

Verkstedbransjen i Rana har styrket seg betydelig de siste fem årene, og i 2020 er dette det sterkeste verkstedsmiljøet i Nord-Norge. De har også kunder internasjonalt.

 

CELSA SATSER
Tidlig i 2016 besluttet Celsa Steel Service å investere 45 millioner kroner i en armeringsnett-fabrikk på Mo. Dette ble den første større etablering av videreforedling av produkter fra de tre smelteverkene i Mo Industripark. Satsingen lyktes og året etteroppstarten med 16 ansatte var antall ansatte fordoblet, og fra 2019 over femti.

I 2018 kunngjorde også Celsa Armeringsstål planer om å investere 300 millioner kroner frem mot 2025 for å øke produksjonskapasiteten med 100.000 tonn.

I 2020 startet selskapet også arbeidet med å fase inn naturgass for å erstatte fossile kilder i driften og redusere både CO2, NOx, svovel og støv-utslipp. Videre planlegger Celsa å erstatte bruk av fossile kilder med hydrogen.

 

RANA GRUBER FRA BUNN TIL TOPP
Verdensmarkedet for jernmalm hadde nærmest kollapset få år etter finanskrisen i 2008. Fra toppriser på 140 dollar tonnet, lå prisene på bare 40 dollar i 2015. Bemanningskutt i Rana Gruber fulgte, men etter et par tøffe år så det lysere ut mot slutten av 2016. Da hadde flere gruveselskap lagt ned, og sammen med LKAB var Rana Gruber de eneste i Skandinavia.

Malmprisene steg igjen, og med ny satsing på utbygging av infrastruktur i Kina, har Rana Gruber gode tider. Prisene ligger på 130 dollar tonnet, drevet opp av etterspørselen. Selskapet har også inngått flere viktige langsiktige samarbeidsavtaler, og nå jobber selskapet med børsnotering, som det første av norskeide industriselskap i Rana.

ELKEM KJØPER FESIL
Etter 14 år vendte Elkem tilbake til Mo Industripark da de sommeren 2016 overtok Fesil Rana Metall AS. Elkem hadde rendyrket produksjonen innenfor silisiumrelaterte materialer og silikoner i sine vel tjue fabrikker globalt. De hadde vist i praksis, blant annet ved Elkem Salten, at de også satset aktivt på miljø og energigjenvinning, med særlig fokus på reduksjon av NOx, svovel og støv.

Elkem offentliggjorde også i 2018 at de fremover skulle investere 150 millioner i ny teknologi og miljøtiltak ved Elkem Rana. I 2020 startet Elkem et forprosjekt på CO2-fangstanlegg, det første i verden av sitt slag dersom de lykkes med en slik etablering.

INNOVASJON I FJERNVARMEBRUK
Da Mo Fjernvarme bygde en ny elektrisk kjele for spissfyring i 2017, møtte denne både veksten i markedet og krav fra konsesjonsmyndighet NVE om 100 prosent back-up. Det imøtekom også målsettingen om grønn, bærekraftig produksjon. Totalproduksjonen var da på om lag 80 GWh.

En ny milepæl var inngåelse av en 15 års samarbeidsavtale med Elkem Rana om energigjenvinning i 2017. Det omfattet også tilpassing av gjenvinningskjelene til Elkems produksjon.

Mo Fjernvarme introduserte samme år muligheter for å benytte fjernvarme som energikilde til oppvarming og byggtørk under store byggeprosjekt, en ren miljøgevinst, da fjernvarmen erstattet oppvarming basert på diesel.

Samtidig kunne Mo Fjernvarme presentere en ny innovativ løsning og et pilotanlegg for denne teknologien i Norge: miljøvennlig kjøleløsning for kontor- og verkstedbygg. Det ga Mo Fjernvarme større avsetning på overskuddsenergi i sommerhalvåret, et anlegg som var landets første kjøleanlegg for kontorlandskap drevet på fjernvarme.

Terje Sund-Olsen, daglig leder ved Mo Fjernvarme AS.

FOU SYSTEMATISERES
Ett av de første konkrete resultatene av MIPs nye strategi var etablering av SINTEF Helgeland. Flere prosjekter innenfor forskning og utvikling ble startet opp i MIP Bærekraft- programmet, med SINTEF Helgeland i prosjektlederrollen.

Blant energiinitiativene var Mo Fjernvarme en av flere aktive deltakere, og sammen med Mo Industripark AS ble de i 2016 partnere i et internasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME).

Flere prosjekter og mulighetsstudier innen sirkulær, energieffektivisering og utslippsreduksjoner ble satt i gang gjennom MIP Bærekraft og samarbeidskulturen i industriparken på tvers av selskap og sektorer styrket seg.

Flere klynger og samarbeidsnettverk har også vokst frem de siste årene, heriblant Arctic Cluster Team, som fra 2021 tar steget opp til ArenaPro-status. Her er en rekke selskap i industriparken med for å oppnå løft i årene som kommer.

FREMTIDSSATSINGER
SINTEF Helgeland bidrar også til å knytte Rana-industrien opp mot flere samarbeidsprosjekter og nettverk med andre bedrifter og institusjoner, samt til forsknings- og utviklingsaktivitet.

Den målbevisste satsingen på forskning og utvikling i industriparken ble særling synliggjort i 2020. En intensjonsavtale mellom Celsa Armeringsstål, Mo Industripark as og Statkraft for å etablere storskala hydrogenproduksjon i industriparken ble nylig signert. Stålprodusenten Celsa ønsker å benytte hydrogen i produksjonen for å kutte utslipp.

 

Dette initiativet er igjen knyttet opp mot et CO2-fangstprosjekt, der fanget CO2 kan brukes til å produsere nye, grønne produkter som metanol og proteiner. For denne prosessen kreves det store mengder hydrogen. Begge deler peker fremover for nye muligheter for eksisterende industri og nye etableringer i Rana.

BATTERISATSING
Våren 2019 presenterte Freyr planer om å bygge en stor battericellefabrikk i Rana med opp mot 2.500 arbeidsplasser. I tiden som fulgte ble en rekke samarbeidsavtaler inngått med nasjonale og internasjonale selskap, og i 2020 er Freyr i samtale med Mo Industripark for å etablere deler av produksjonen i industriparken. Byggestart er satt til 2021, med produksjonsstart i 2023.

Viktige argumenter for valget av Mo i Rana som etableringssted var blant annet den veletablerte industrielle infrastrukturen og industrikulturen i Rana samt fremoverlente vertsaktører.

Deler av Freyrs batterisatsing i Mo i Rana planlegges inne i Mo Industripark. Foto: Freyr

LANDBASERT OPPDRETT
I samarbeid med Kvarøy Fiskeoppdrett AS planlegger Arctic Seafarm etablering av storskala produksjon av laks på land i Nesna Industripark, MIP sin tilleggssatsing på ny industripark i nabokommunen. Lykkes de med dette er målet å produsere 15 000 tonn på det første anlegget.

LYKKES MED «Å SETTE DAGSORDEN»
I 2020 er Mo Industripark helt i front når det kommer til grønn industri og sirkulær økonomi, og industriparken er blitt et nasjonalt referansepunkt. Stor utadrettet aktivitet kombinert med samordnet innsats over år for å finne nye bærekraftige løsninger har stått sentralt her.

Statsminister Erna Solberg på besøk hos Celsa Armeringsstål i 2016, her sammen med stålverkssjef Kjetil Brose.

 

De siste fem-seks årene har sentrale politikere, ministre, næringsliv og virkemiddelapparat i Norge besøkt industriparken stadig oftere for å lære og drøfte sentrale problemstillinger for fremtidens industri med bedriftene – MIP lyttes til og er med på å sette dagsorden i industri og energipolitikken i Norge.

 

NYE LØSNINGER
Fra Norsk Jernverk startet opp produksjonen i 1955 og til 2020 har Rana-industrien gjennomgått mange små og store omstillinger, både svært utfordrende og de man lyktes med. Faglig kompetanse og industrikultur er blitt en del av Mo i Ranas identitet og styrke.

Miljø- og bærekraft har vært et sentralt fokus for bedriftene i industriparken over år allerede og man er godt skodd for å gå foran for å løse de globale klimautfordringene. Store løft og teknologiske gjennombrudd må til skal prosessindustrien oppnå ambisjonen om å bli karbonnøytral og redusere andre utslipp innen få tiår. Her fortsetter jobben.

En av mange sentrale politikere som har besøkt Mo Industripark de senere årene, AP leder Jonas Gahr Støre,. Her sammen med adm. dir. i Mo Industripark as, Arve Ulriksen (t.h.) i 2018.

Tekst av Ivar Hartviksen for Mo Industripark as

OM TILBAKEBLIKK-SPALTEN
Ranas industrihistorie srekker seg 170 år tilbake i tid og kan deles inn i tidlig industriutvikling, tiden med Norsk Jernverk og tiden etter omstillingen til privat eierskap.

I 2020 er det 65 år siden oppstarten av A/S Norsk Jernverk. Mye av dagens industri i Mo Industripark drives videre på tuftene til det gamle jernverket. Dette markerer vi med en artikkelserie i år med historiske tilbakeblikk fra anleggsperioden frem til dagens industrivirksomhet. Serien består av seks artikler, en i hver utgave av IndustriparkNytt.

Artikkelrekken tar for seg følgende tidsepoker:
1955 Det hele begynner – Anleggsperioden og oppstart av A/S Norsk Jernverk
1960 – 1975 Statsindustriens glanstid i Rana: investeringer, stridigheter og utfordringer
1975 – 1985 Stålkrisen og internasjonal stålindustri i endring
1985 – 2000 Fra statlig til privat eierskap – Norsk industripolitikk i endring
2000 – 2015 Økonomisk berg- og dalbane – Finanskrise, miljøspørsmål og oljesatsing
2015 – 2020 En offensiv, utadrettet strategi for det grønne skiftet

Del Del