MIP Bærekraft
Få regioner i verden har de samme forutsetningene til å møte den globale veksten i etterspørselen etter metaller og mineraler, kombinert med skjerpede krav til miljøfotavtrykk.
Klimaendringene er den største globale utfordringen som berører oss direkte. Det er en driver for omstilling i alle sektorer for å oppnå en mer bærekraftig ressursbruk. Industrien i Nordland er langt inne i det grønne skiftet.
Dette er den styrken som vi skal bygge på framover. Det er dette som gjør oss til en levende og sterk by. Mo i Rana er industribyen, og vi vil fortsatt være det, nå inn i «det grønne skiftet».
Arbeidet med å utvikle lønnsomme, grønne løsninger er organisert under paraplyen MIP Bærekraft.
VISJON OG STRATEGISK POSISJON
Mo Industripark har som mål å bli en
grønn industripark i verdensklasse,
og skape verdier gjennom å ha fokus
på miljøvennlige og energieffektive
tjenester og løsninger.
Forskningssamarbeid en suksessfaktor
I MIP Bærekraft står forskning og utvikling sentralt. Det er etablert samarbeid med flere etablerte forskningsmiljø, innovasjonsmiljø og myndigheter. Blant andre:
- SINTEF
- Nordlandsforskning
- Senter for Industriell Forretningsutvikling/Nord universitet
- SIVA
- Kunnskapsparken Helgeland
Felles for mange av disse er at de er etablert på Campus Helgeland, som er blitt navet i forskningssatsingen på Helgeland, og ikke minst i FoU-arbeidet i Mo Industripark og MIP Bærekraft. MIP har også et nært samarbeid med Nordland fylkeskommune, og samarbeidsavtaler med Zero og Bellona, som gir gode innspill og påvirker retningen bærekraftarbeidet skal ta.
Gjennom dette samarbeidet skal MIP Bærekraft være en kraftfull innovasjonsarena hvor flere miljøer etter hvert skal kunne koble seg på.
Et annet viktig konkurransefortrinn for norsk industri er gode virkemiddelordninger for utvikling av miljø- og klimateknologi og prosesser. Gode finansieringsordninger er også en nøkkel for å kunne utvikle bærekraftig næringsliv. MIP arbeider derfor for å få tilskudd til enkeltprosjekter i bærekraftsatsingen fra flere hold, blant annet fra Enova, Teknologifondet, forskningsprogram, med mer.
Satsningsområder for MIP bærekraft
Energi
Det første hovedområdet er energi, hvor Mo Industripark allerede har kommet langt. Enova mener Mo Industripark er «best i klassen», basert på de mange gode tiltakene som er gjennomført gjennom flere år, og de enkeltprosjektene som flere bedrifter arbeider med for tiden.
Potensialet for økt energieffektivisering og – gjenvinning er stort, og dette skal vi blant annet jobbe med i det nye forskningssenteret for fornybar energi, HighEFF, hvor Sintef Energi er hovedpartner. Les mer om vårt samarbeid med HighEFF her.
Filmen viser dagens energigjenvinning og vårt nye mål for gjenvinning.
Hot charging
Celsa Armeringsstål AS startet i 2016 opp varmchargeringsanlegget for valseverket.
Hot Charging-anlegget vil redusere energiforbruket med opp til 30 GWh i året.
Henter ut avløpsenergi
To minikraftverk som henter ut energi fra vannet både på vei inn i industriparken og på vei ut mot Ranfjorden.
De produserer til sammen omlag 25 GWh strøm årlig, som er nok til å forsyne hele 1250 eneboliger med strøm.
Smelteovner varmer opp byen
De fleste store bygninger i Mo i Rana varmes opp av fjernvarme.
Anlegget til Mo Fjernvarme er basert på overskuddsvarme i røkgassen fra smelteovnene til Fesil Rana Metall AS.
Gjenvinning
Det andre hovedområdet er gjenvinning. Dette feltet er i stor grad kjernen til det som går under begrepet sirkulær økonomi.
Her har bedriftene i Mo Industripark en lang og god tradisjon på å utvikle gode tiltak, som styrkes ved at dette skjer innenfor en industriklynge.
I MIP Bærekraft er ambisjonen å styrke dette ytterligere, blant annet ved å løfte produksjonen innenfor gjenvinning av både materialer og gasser høyere opp i verdikjeden.
Filmen viser dagens gjenbruk av sidestrømmer.
Gjenbruk av masser
Det som tidligere ble deponert som avfall blir nå gjenvunnet og blir lønnsomme biprodukter
Resirkulering av stål
Celsa Armeringsstål gjenvinner i dag så mye som 60 prosent av Norges skrapmetall.
Støv blir nytt produkt
Takket være stadig bedre renseteknologi er rødstøv fra stålproduksjon historie. Den samles nå opp i renseanlegget og selges videre for gjenvinning
Utslipp til luft og vann
Her er det store utfordringer, ikke minst fordi det handler både om kostnader, tilgjengelig teknologi, krav fra myndigheter og omdømme. Nærheten mellom industriparken og bebyggelsen rundt er også utfordrende, og et resultat av valg, teknologi og holdninger fra 75 år tilbake.
Vi kan forvente skjerpede krav som følge av Parisavtalen, og for å opprettholde konkurransekraft vil det være nødvendig å komme nye krav i møte tidlig. Skal industrien lykkes med ytterligere reduksjon av utslipp må man ta i bruk Best available technology (BAT), og tiltak må være basert på kunnskap fra forskning.
