Rana Industriterminal er Mo Industripark sitt eget kaianlegg. Med et snitt på 15 skipsanløp ukentlig, et 50-talls ansatte, døgnkontinuerlig drift fem dager i uken og i overkant av 2 millioner tonn gods over kai årlig er RIT en travel havneterminal. Det er i all hovedsak bedriftene i industriparken som, i form av stålprodukter, bulkmasser og containere, sørger for denne aktiviteten. Rana Industriterminal er et naturlig logistikk-knutepunkt i nord på grunn av sin umiddelbare nærhet til tungindustri, E6, E12, Nordlandsbanen, Helgeland og Sverige.
Rana Industriterminal AS eies 100 prosent av Mo Industripark AS.
Adkomst til kaia
Som resten av Mo Industripark er Industriterminalen (RIT) inngjerdet og avstengt for uvedkommende. Skal du levere noe, så skal adkomst til RIT skje gjennom tungtransportveien fra Mo Industripark eller porten ved kaia. Det kreves ISPS klarering og tilgang til portene i Mo Industripark.
Viktig og effektivt logistikksentrum
Industriterminalen er en sentral del av logistikkopplegget i Mo Industripark. Kaia er tilknyttet industriparken med en egen lukket vei, hvor Mo Industritransport AS sørger for en effektiv transport av råmaterialer opp og ferdigvarer ned til kaia.
Området vest for industriterminalen er et utviklingsområde. Med tanke på fremtidige behov er det laget et deponi med en tomteareal på 190 dekar som skal brukes til fremtidige aktiviteter.
Mo i Rana havn er pekt ut som stamnetthavn i Nasjonal Transportplan for perioden til og med 2029 for intermodale transportknutepunkter.
De fire havneanleggene i Rana er:
- Rana Industriterminal AS; hovedkai for Mo Industripark.
- Rana Grubers kaianlegg; utskipingskai for jernmalm.
- Bulkterminalen; For lossing av hovedsakelig malm, og over på transportband til Ferroglobe Mangan og Elkem Rana, samt for mellomlager og omlasting.
- Toraneskaia Containerterminal / RO-RO; kaianlegg for stykkgods og full containerhandling.
Containerhavn
I 2020 ble Rana Industriterminal en containerhavn. Med ukentlige containerskip-anløp og stabilt økende volumer er dette et segment det satses stort på. Med den forventede volumveksten i årene som kommer ligger RIT an til å bli en av Norges største containerhavner, noe som krever store investeringer, nøye planlegging og gode logistikkløsninger, alt med bærekraft og effektivitet i fokus.
Dypvannskai
RIT begrenses i dag av en kailengde på 410 meter og maks dyptgående 8 meter. Dette legger store føringer på hvilke type skip som kan, og ikke kan, ankomme kaia, og det skaper tidvis kø og opphopninger av skip. De industrielle ambisjonene i Mo i Rana legger opp til en økning i godsvolumer som dagens infrastruktur ikke er dimensjonert for. På grunn av dette er det planlagt å bygge en ny kai med 150 meters lengde og 15 meters dybde.
I tillegg til at det satses på dypvannskai er innseilingen til Mo i Rana prioritert i Nasjonal Transportplan 2022-33. Det er satt av midler for en mer grundig markering av sjøveien og til at enkelte områder skal utdypes for å bedre framkommelighet og tilgjengelighet til havna.
Bærekraft
Skip som ligger til kai trenger strøm til laste/losse-operasjoner, belysning, varme, kjøling og lignende. Dette er strøm som skipene tradisjonelt sett har produsert fra egne dieselaggregat. I 2018 ferdigstilte Rana Industriterminal et splitter nytt landstrømanlegg som har kapasitet til å forsyne alle skip til kai med fornybar energi. Dette gjør at skipene slipper å ligge til kai med motorene i gang – noe som skåner havnas naboer for støy, og som kan spare miljøet for utslipp av opptil 1.330 tonn CO2 årlig.
Terminalens kaifront er utstyrt med to vaierkraner og to hydraulikkraner hvorav samtlige er elektrisk drevet. I løpet av Q1 2023 mottar RIT sin første elektriske hjullaster, og vi vil i årene som kommer jobbe målrettet med å elektrifisere maskinparken. Med beliggenhet sentralt i Mo i Rana har terminalen mange naboer tett på seg. Disse ønsker man å beholde et godt forhold til ved å holde forurensing i form av luft, lyd og lys på et så lavt nivå som mulig.