Ung nøkkelperson

–  Jeg opplevde det som meget positivt å få slik tillit fra bedriften.

Ville jobbe på Mo

Eirik var russ i 1995. Etter avtjent verneplikt begynte han å jobbe, og gjennom to-tre år skaffet han seg erfaring fra en rekke yrker. Han jobbet i Oslo, i Kristiansand, og senere i Mo i Rana. Han var innom yrker som maler, snekker, i hotellbransjen, i bank og på arkivet ved Statens Innkrevingssentral.
I Sparebanken hadde han for første gang jobb på samme sted gjennom et helt år, noe han opplevde som meget positivt, med et godt arbeidsmiljø og trivelige kollegaer. I tillegg fikk han fast månedsinntekt, noe som for Eirik var en ny opplevelse. Det ga mersmak. Samtidig følte han behov for mer utdanning.
Høsten 1998 begynte han ved BI Nordland, der han studerte økonomi og administrasjon i tre år, og med spesialisering i logistikk.
Sommeren 2001 skulle han ut og søke arbeid i et tøft arbeidsmarked. Det var få merkantile jobber å søke på, og det ble flere korte vikariater.
Eirik sendte ut generell søknad om jobb til flere steder.
– Jeg var heldig. En av søknadene sendte jeg til Bjørnar Jakobsen ved daværende Fundia Armeringsstål. Her fikk jeg etter kort tid napp, da tidligere controller hadde sagt opp like før budsjettarbeidet skulle ta til. Fundia hadde behov for noen som kunne begynne straks, og jeg var klar til å starte, forteller Eirik.
Han ble først tilsatt i et vikariat for tre til fire måneder. Samtidig søkte han på jobben. Den fikk han.
– Det opplevde jeg som en tillitserklæring for jobben jeg hadde utført, sier han.
Han var controller fram til 1. juli 2007.

Unik opplæring i bedriften

– Jeg hospiterte i ulike avdelinger som controller. Bedriften ville at vi skulle kunne hele virksomheten. Jeg var mest knyttet til innkjøp og personal, sier Eirik.
Jobben som controller ga Eirik mulighet til å bli kjent i alle deler av virksomheten, og på de seks årene han var controller ble han meget godt kjent i bedriften.
– Som controller fikk jeg en utfordrende jobb. Det omfattet oppgaver som budsjettering, kalkuleringer, investeringer, kvalitetsforbedringer, og mye mer. I denne perioden fikk jeg også oppleve forskjellige bedriftskulturer, ved at bedriften hadde forskjellig eiertilknytning. Først var det Fundia, så Ruukki og på slutten Celsa. Det førte også til stadige endringer i hverdagen, forteller Eirik.
Derved fikk han stadig prøve nye ting. Eirik opplevde at han hadde et meget godt arbeidsmiljø. Han trivdes svært godt i industribedriften.
– Da Celsa overtok bedriften førte det til en ny giv. Det ble spennende oppgaver for oss alle, og det ble et løft i arbeidshverdagen. Celsa var mer opptatt av produksjonsprosessen og hadde mer fokus på forbedringsarbeid i hele bedriften. De hadde vilje til satsing, sier Eirik.
Med Celsa som eier ble det raskt bestemt å satse på forvarmingsprosjektet, eller Consteel. Det var både spennende og stort. Og det åpnet opp for ei ny utvikling i bedriften.

Heftig ilddåp

Den ferske innkjøpssjefen fikk flere store prosjekt i fanget det første året. Consteelprosjektet var ett av disse.

Nå er jeg mer direkte involvert i verdiskapingsprosessen, og jeg samarbeider nært med produksjon og vedlikehold, sier innkjøpssjef Eirik Bjørkmo.

– Vi har forberedt og gjennomført Consteelprosjektet. Her lå de totale investeringene på om lag 300 mill. kroner. I forbindelse med dette var innkjøp involvert i en rekke kontrakter med ulike leverandører, og disse skulle også følges opp underveis i prosjektet og i ettertid, sier han.
Et annet større prosjekt var innføringen av det nye økonomisystemet, SAP, som krever mye av hele organisasjonen. Her ligger hele vareflyten i bedriften inne i systemet, alt fra bestilling og produksjonsdata, til salg og utfakturering.
– Vi begynte planleggingen av dette tidlig i 2007, og fra 1. april i 2008 ble det implementert i alle avdelinger i bedriften.
I tillegg jobber vi også med innføring av TQM, som står for Total Quality Management. Dette er tre store prosjekt, som hver for seg har vært meget utfordrende, smiler Eirik Bjørkmo. Det virker ikke som om de tøffe oppgavene har tatt fra ham gleden ved den nye jobben.

– Hva er den største forskjellen mellom jobben som innkjøpssjef i forhold til å jobben som controller?
– Som controller besto jobben i stor grad av å følge opp prestasjonene til de andre i bedriften. Nå er jeg mer direkte involvert i verdiskapningsprosessen, og samarbeider nært med produksjon og vedlikehold.
Jobben nå er mer målbar i forhold til egen innsats. Innkjøpspriser sammenlignes med øvrige selskap i konsernet eller mot tidligere oppnådde resultater.
For eksempel er problemstillingene ofte: Hva kan vi gjøre for å forbedre produksjonsprosessen? Hva kan vi bidra med for at bedriften skal styrke sin konkurransedyktighet?
Jobben som innkjøpssjef innebærer også mer utadrettet virksomhet. Vi har leverandører i India, i Kina, i Europa og også lokalt, forteller Eirik.
Hverdagen hans har fått et mer globalt fokus. Det er mange oppgaver å ta tak i. Og han handler for betydelige beløp hvert år.
– Hvordan liker du å være i forhandlingsposisjon?
– Jeg trives med det. Jeg kommer i kontakt med ulike mennesker og ulike kulturer.
Forhandling er ikke noe man kan lese seg til. Det er et eget fag som krever erfaring-ingen forhandlingssituasjon er lik. Det hjelper å være godt forberedt, ved å hente inn priser og kunnskap om produkter, marked og leverandører. Du må vurdere hvilken forhandlingsposisjon du har før forhandlingen starter. Min jobb er å oppnå et best mulig resultat for bedriften. Likevel handler det ofte også om å komme til enighet som er fordelaktig for begge parter og å utvikle forretningssamarbeidet videre.
Jeg hadde en god læremester i Helge Blix og hadde stort utbytte av det halve året jeg fikk jobbe sammen med ham.
– Hvordan liker du en jobb som er så konkurranseutsatt?
– Jeg har mange gode lagspillere som bidrar til at vi i fellesskap når målene. Vi har rammer å forholde oss til gjennom budsjettene, i tillegg til at vi kan støtte oss til kompetansen som er på den tekniske siden i bedriften.
Vi lever av bunnlinja. I gode tider som i dårlige. Ferdivareprisene følger et globalt marked, og det krever at vi må være effektive. Vi må også ha gode leverandører og et godt samarbeid med leverandørene, slik at vi kan utvikle oss i lag over lengre tid, sier Eirik Bjørkmo.
På toppen av de andre utfordringene han fikk i ny jobb kom så finanskrisa høsten 2008. De fleste forventet en nedgang etter flere meget gode år. Få hadde ventet at nedgangen kom så brått og så kraftig. Eirik legger ikke skjul på at dette siste året har vært ekstra aktivt og utfordrende.

Utdanning

Er det noe Eirik gjerne skulle lært mer av, så er det språk.
I jobben hans foregår mye kommunikasjon på engelsk, både muntlig og skriftlig. Fordi de har en spansk sjef i Celsa Armeringsstål, og det er et svært internasjonalt miljø i Celsa Nordic, så er engelsk deres arbeidsspråk.
– Jeg angrer litt på at jeg ikke var mer aktiv i å lære språk. Gjerne både tysk, fransk og spansk. Språk er viktig, uansett hvor man arbeider i dag, og på alle nivå i bedriften. Mitt råd er derfor at man i hvert fall må lære seg minst ett verdensspråk, sier Eirik.
Han mener det åpner seg utrolig mange muligheter for de som har språkkunnskaper. Det gjelder også for samarbeid med land som Russland, Polen, India og Kina.
Hans råd er derfor: Språkferdigheter er gull verd!
– Vi praktiserte alt for lite språk i skolen. Jeg anbefaler at man gjerne leser bøker, eller reiser og kommuniserer med andre på annet språk enn norsk! sier Eirik.
Han ble vant til å snakke engelsk først da det var finske eiere av bedriften, og senere enda mer med spanske eiere. Han er derfor ikke i tvil: Mulighetene åpner seg om man satser på å lære seg språk, både for fagarbeidere, økonomer, ingeniører, og markedsførere.
Uansett hva du vil bli: Vær frempå. Lær deg språk! avslutter innkjøpssjef Eirik Bjørkmo ved Celsa Armeringsstål AS.

Les hele saken i PDF

Categorised in: MIP-Magsinet