Mørke skyer over norsk økonomi som følge av koronakrisen rammer næringslivet hardt. Derfor må krisepakkene være treffsikre slik at hjulene kan holdes i gang, skriver adm. dir i Mo industripark as, Arve Ulriksen i denne kronikken

Treffsikre koronakrisepakker?

5 juni, 2020 11:25 Del Del

Nå handler det om å holde ut, holde sammen og holde avstand. Men i en tid med den høyeste arbeidsledigheten siden krigen, må det også handle om å holde hjulene i gang.  

Det at vi har en raus velferdsstat i Norge, er kjent stoff, også utenfor våre landegrenser. Men fortellingen om hvor inntektene kommer fra, blir viktigere å ha fremst i pannebrasken nå som koronakrisen har rullet inn over norsk økonomi.

I skrivende stund har offentlig sektor vært mer eller mindre skjermet for korona-konsekvenser dersom vi bruker antall permitteringer som målestokk. Den ene prosenten permitterte, som tilsvarer rundt 1100 personer, har ligget ganske stabilt i perioden. Imens er krisen alvorlig innenfor reiseliv, luftfart, verftsindustrien, leverandørindustri, serveringssteder og også landbasert industri, med en permitteringsandel på mellom 15 og 52 % for sine respektive sektorer. I underkant av 400 000 arbeidstakere har søkt om dagpenger fra NAV, og vi har i perioden opplevd den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig.

Det er naturlig nok ingen konkurranse om hvem som har det verst, men privat sektor tar det meste av støyten under koronakrisen. Derfor er det viktig å huske hva som finansierer velferd og en stor offentlig sektor – næringslivet! Inntektene fra olje- og gass har utvilsomt tjent oss godt i en årrekke, men når koronakrisepakkene det snakkes om er i milliardklassen, er det desto viktigere å huske på at vi er i en særstilling her i Norge. Landene rundt oss kan bare drømme om å forvalte en pengesekk som oljefondet. Men dette har vært en hvilepute for Norge lenge, og vi sakker akterut når det kommer til gründerskap, innovasjon og differensiering av næringslivet.

Vi må derfor intensivere satsingen på nye, grønne næringsområder innen eksempelvis landbasert industri og energiproduksjon. VI trenger tydeligere ambisjoner fra Regjering og Storting for karbonfangst, lagring og bruk, hydrogensatsing, sirkulær økonomi, batteriproduksjon og fornybar kraft som vind. Dette er spilt inn av flere sentrale industriaktører i forkant av koronatiltakspakken som ble lansert fredag 29. mai.

Milliardbevilgningene i denne pakken gjennom støtteapparatet er gledelig, men de overordnede, nasjonale strategiene som burde legge føringer og ambisjoner for de viktige satsingsområdene nevnt over, mangler. Derfor blir treffsikkerheten til denne krisepakken som middel for å drive norsk næringsliv i en enda grønnere retning, høyst usikker. Regjeringen la endelig frem sin hydrogenstrategi onsdag 3. juni, etter å ha jobbet med denne i lang tid. Dette er en god, men beskjeden start, og det trengs kraftigere virkemidler for å sørge for hydrogenetterspørsel her til lands slik at det er et marked for hydrogenproduksjon. Risikoavlastning for de som går foran for å etablere slike anlegg, er et annet viktig virkemiddel for å få fart på hydrogensatsingen i Norge.

Næringsnøytralitet bør for øvrig høre historien til, og en aktiv næringspolitikk hvor vi tør å satse på lokomotivene på tvers av flere sektorer, er helt kritisk. Samtidig skal Norge fortsette å forvalte våre naturressurser på en ansvarlig, fornuftig og balansert måte.

Industrien bærer den norske velferdsstaten. Krisepakkene så langt synes for de fleste bransjene å ha truffet rimelig godt, og har vært viktig nødhjelp for å holde hodet over vannet på kort sikt. Men få vil komme godt ut av denne krisen om vi ikke bruker krisepengene med klokskap. Vi kan ikke berge alle, og i hvert fall ikke de bedriftene som ikke ha sjans til å overleve på sikt. Eventuelle fremtidige tiltakspakker må heller ikke bidra til å forsinke en nødvendig omstilling av norsk næringsliv.

Nå som deler av næringslivet har det ekstra tung, bør krisepakkene i større grad sørge for å fremskynde store prosjekter innen eksempelvis næringsutløsende infrastruktur og nye industrisatsinger, for å stimulere til økt aktivitet som kan bidra til å styrke fremtidens næringsliv og sysselsettingen. Hvis ikke, svekkes også offentlig sektor, og velferdsstaten Norge vil ha betydelig mindre handlingsrom for kommende generasjoner.

Kronikk av Arve Ulriksen, adm.dir Mo Industripark as

Del Del