Tid for et krafttak

Norge trenger fortsatt kraftoverskudd. Med framveksten av ny kraftforedlende industri og økende elektrifisering av samfunnet går det likevel i feil retting. Bare i vårt distrikt er det så mange planer om ny industri at det såkalte «kraftoverskuddet» i hele Nord-Norge ryker. Vi trenger mer kraft!

Det bobler over av industrisatsinger i Norge. Dette er svært bra. Etter hvert som at oljesektoren blir gradvis mindre dominerende i tiårene som kommer har vi behov for å bygge opp ny eksportindustri basert på fornybar energi. En sånn oppbygging er godt nytt for klima, for distriktene, for eksportinntektene og for velferden. Men skal vi få dette til trenger vi mer kraftproduksjon.

Jeg har gjentatte ganger advart mot å bygge ut nye utenlandskabler. Resultatet av denne politikken ser vi nå når vi importerer høye strømpriser. Ikke bare fører dette til økte strømpriser for husholdningene, men også for industrien. Samtidig må vi forholde oss til de kablene som allerede er bygget. Og utenlandskabler er ikke noe argument mot å bygge ut mer kraft, slik det ser ut som at enkelte politikere mener. For Nord-Norge er situasjonen uansett annerledes. Utenlandskablene har hatt svært liten effekt her på grunn av dårlig overføringskapasitet mellom nord og sør. Den krafta vi bygger ut her, vil måtte brukes lokalt.

Regjeringen satte nylig ned en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft. Dette er helt avgjørende tema for at vi klare å bygge industri og omstille norsk økonomi i årene framover. Og det er bra at premisset for kommisjonens arbeid bygger på realitetene: Det trengs tiltak for å sikre at vi har kraftoverskudd.

Tidligere i år ble sammensetningen av energikommisjonen gjort kjent av olje- og energiminister Marte Mjøs Persen. Jeg var blant dem som var så heldig å bli spurt om å sitte i denne kommisjonen. Det var det ikke vanskelig å takke ja til. Jeg er svært opptatt av å få synliggjort industriens behov for tilgang til rimelig fornybar energi. Dette fordi vi må sikre eksportinntekter og stor nok verdiskaping, spesielt i nord. I tillegg er det viktig for meg å også bidra med perspektiver fra nordnorsk industri.

Energikommisjonens arbeid vil være viktig for industrien og den grønne omstillingen. Jeg har i en tidligere utgave av IndustriparkNytt skrevet om at industrien kan bidra til å løse fire saker det er bred enighet om. Ny grønn industri kan bidra til reduserte klimautslipp, økte eksportinntekter, finansiering av velferden i tiårene som kommer, og befolkningsvekst i hele landet. Men uten økt kraftproduksjon vil vi ikke ha nok energi til å klare denne omstillingen. Da risikerer vi å tape på alle fire områder.

Forståelsen for sammenhengen mellom kraftproduksjon og industri har vært bærebjelken i norsk industripolitikk etter krigen. Da AS Norsk Jernverk ble etablert etter krigen satte man også i gang med en storstilt kraftutbygging i regionen for å forsyne industrien med strøm. Det er nærheten til rimelig fornybar energi som sikrer industri og arbeidsplasser i byer som Mosjøen og Mo i Rana. Nå har vi muligheten til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser både på Helgeland og resten av Norge. Det innebærer både befolkningsvekst og ny optimisme i landsdelen.

Historien om industrien i Norge har vært historien om hvordan vi kan utnytte energien i naturen rundt oss til å skape verdier og arbeidsplasser. Ingenting av dette har ramlet i fanget på oss. Da funnet av Ekofisk markerte starten på oljeeventyret i 1969, var det nødvendig med kloke beslutninger og store investeringer for å sikre at dette ville innebære oppbyggingen av industri og kompetanse i Norge.

Men funnet av olje utenfor vår kyst markerte ikke starten på Norge som energinasjon. Vi har lange tradisjoner i dette landet for å ta i bruk våre energiressurser. Det skyldes selvsagt rikelig tilgang til energi. Men energiressurser alene er ikke nok. En annen helt nødvendig komponent er kunnskap og kompetanse. Kraftforedlende industri etterspør og krever høy kompetanse. Derfor vil også oppbyggingen av ny industri føre til at vi får styrket kompetansemiljøene, både i industrien og i nye miljøer rundt industrien. Om forholdene legges til rette for det, blant annet med å bygge opp kunnskapsmiljøer rundt industrien, får vi også bygget opp et attraktivt arbeidsmarked som gjør at unge med høyere utdanning flytter tilbake fra universitetsbyene etter endt utdanning.

I dette perspektivet handler spørsmålene om utbygging av fornybar energi til syvende om hvordan vi skal bygge gode og levende samfunn i hele landet.

Categorised in: Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no