- Når vi lager lavkarbonstål må vi ta slaggprøver på øseovnen, som vi ellers ikke gjør, sier Adrianne Løkås ved Celsa Armeringsstål AS. Her er hun foran auseovnen i Stålverket, som hun har fagansvar for.

Spennende utfordring

12 mars, 2014 12:30 Del Del

– Det er spennende å få være med å utvikle denne prosessen. Jeg tror alle ansatte i produksjonen mener det samme. Det medfører litt mer arbeid, samtidig som det er spennende og utfordrende for oss alle.

Dette sier prosessingeniør Adrianne Løkås ved Celsa Armeringsstål AS, som har fagansvar for øseovnen i Stålverket.

Hun forteller at det i utgangspunktet alltid er en utfordring å produsere nye kvaliteter. Det fører med seg nye tilsetninger, og i dette tilfellet også at det må gjøres en del ombygginger, blant annet for større kapasitet på siloer.

– Når vi produserer til lavkarbonstål skal det ha riktig styrke for å kunne trekkes og tråden som valses må ikke inneholde sprekker, sier hun.

 

Det beste skrapet

Det begynner med skrapet, som alltid inneholder en del sporelementer. Derfor er det viktig å finne den riktige mixen på skrapet.

– Prosjektet involverer derfor ansatte helt fra skrapmottaket, da vi må bruke det rette skrapet til rett tid, og finne det beste skrapet for denne produksjonen.

Det krever mye gjennom hele løypa, med forandringer i alle ledd i produksjonen, sier Adrianne Løkås.

Hun sier at det her er en viktig forskjell ved at de må blåse mye oksygen for å minimere karboninnholdet. Deretter må de fjerne svovelinnholdet.

– For å fjerne svovel er det en fordel først å fjerne oksygenet, noe som krever mer tid i prosessen. Vi bruker tilsetting av aluminium og silisium, og etterpå brukes det kalk for å raffinere svovelet ut av stålet, sier hun, og legger til at de tidligere ikke har tilsatt aluminium i prosessen, da det kan skape problemer i støypingen.

– Derfor er det viktig at vi får skilt ut aluminiumet i slaggen, sier hun.

Løkås sier at når de skal oppnå lavt innhold av karbon i stålet, så er det mange parameter som endres.

– For å oppnå ønsket kvalitet på produktet er både støpemetode og riktig kjøleinnstillinger avgjørende. Vårt lavkarbonprodukt må støpes «beskyttet», noe som vil si at man reduserer tilgang av oksygen til støpestrålen for å minimere dannelse av slagg i denne delen av prosessen, og derav et bedre ferdigprodukt.  Dette er en metode som medfører utvikling av nytt utstyr og ikke minst en del merarbeid for operatørene ved støpinga, sier Adrianne Løkås.

 

Må tilpasses produksjonsflyt

– Vi tar ett skritt om gangen og prøver å lære av andre.  I og med at de lager lavkarbonstål også i andre verk innenfor Celsa-konsernet kan vi lære av dem. Det har da også vært til meget god hjelp og en stor fordel for oss. Nylig hadde vi besøk av prosessansvarlig i Celsa Group her i Mo i Rana, sier Adrianne Løkås.

Hun var også nylig på besøk ved stålverket til Celsa Group i Frankrike, der de også har denne prosessen.

– Det er en meget viktig kontakt for oss, sier hun.

Dette til tross, så forteller hun at ingen stålverk er like, og derfor er det en utfordring for alle involverte. Det er mange ting de skal tenke på, de skal planlegge prosessen og lage prosedyrer, og det er mye arbeid på mange plan.

– En annen utfordring er å tilpasse denne prosessen i forhold til øvrig produksjon. Det gjelder både tid for støyping og valsing, slik at det passer inn i forhold til de øvrige rutinene.

Det er en krevende kvalitet, og forholdene må ligge til rette, og vi må ha den riktige flyten i forhold også til stålovnens drift, forteller Adrianne Løkås.

Hun trekker fram fordelen de har ved Celsa Armeringsstål, ved at den nærmeste kunden for smelte- og støypeprosessen ligger like over gata. Slik nærhet til valseverk er det ikke alle stålverk som har.

 

Se artikler om saken i pdf-versjon fra Gule Sider:

GSnr1_2014_6

GSnr1_2014_7

 

 

Del Del