Administrerende direktør i Mo Industripark as, Arve Ulriksen.

Skal vi i nord kun leve av andres innsats og verdiskaping?

17 desember, 2018 16:39 Del Del

Samtidig som adventstiden preges av stress og de mange gjøremål som må utføres, er det også en tid for ettertanke. Forventningene til julehøytiden og de gode dagene de fleste av oss går i møte er mange. Vel vitende om at det også er en del som sliter med hverdagen og som ikke klarer å leve opp til de mange forventninger som samfunn, venner og familie setter. Kanskje er julen en god tid for også å være tilfreds og fornøyd med at vi faktisk har en jobb å gå til som sikrer vårt eget fundament i hverdagen.

Uro i Europa
Selv om det i vår region går godt og fremtiden ser nokså lys ut, er det ingen selvfølge at denne situasjonen vil vedvare av seg selv. I noen av våre viktigste markeder i Europa ser vi daglig dystre eksempler på samfunn som preges av mangel på stabilitet. I første rekke tenker jeg på opptøyene i Frankrike og Brexit-bråket i Storbritannia.

Her hjemme er vi ikke synlig preget av et mer ustabilt Europa. Budsjettdebatten i Stortinget gjennomsyres av en kamp for å bruke enda mer statlige penger til de mange og gode formål. Imidlertid burde vi etter min oppfatning bekymre oss noe mer, ikke minst for inntektssiden i statsbudsjettet. Vi kan ikke lene oss bare på oljekronene siden de vil svinne hen fortere enn mange liker å tenke på.

Det som skaper verdier
Vi bør dvele ved at det allerede er tegn til ustabilitet i noen av Nord-Norges viktigste eksportmarkeder i Europa. Samtidig har vi de siste ukene på vår hjemmebane vært vitne til noen hendelser som bekymrer meg. Fra å være den regionen i Europa med kanskje den lyseste fremtiden, ser det ut til at Norge nå bidrar til å koble oss av noen av våre største fremtidsmuligheter.

Den politiske forståelsen for hva som skaper verdier i form av nye arbeidsplasser og et robust næringsliv synes også å ha dårlig fotfeste ikke bare i sør, men også her nord. Det gis politiske signaler og fattes realitetsvedtak som snur opp ned på tidligere gitte forutsetninger for å skape verdier og etablere nye jobber. Dette må vi ta på det aller største alvor.

Kunnskapsløshet
Høstens budsjettforlik mellom regjeringspartiene og KrF er et godt eksempel på at mange av våre sentrale politikere mangler en grunnleggende forståelse for sammenhengen mellom forutsigbare rammevilkår og næringsutvikling. Budsjettavtalen endrer forutsetninger for etablering av datalagringssentre i Norge, få år etter at man ønsket denne næringen velkommen. Som resultat ser avtalen ut til å gruse mange gode planer for etablering av ulike datalagringssentre i Norge, ikke minst i Nordland. Avtalen preges av hastverksarbeid og er fundert på manglende kunnskap.

Jeg tenker med like stor bekymring på Tromsø Kommunes vedtak om å begrense oppdrettsnæringens vekst- og utviklingspotensial i regionen. Nå fortviler næringen, som ikke ble konsultert underveis. I tillegg har vi Nordland Arbeiderpartis årsmøtebeslutning om å si nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja. Denne holdningen har snudd på få år. Jeg har stor forståelse for frustrasjonen mange føler over manglende ringvirkninger i Nordland fra olje- og gass virksomheten på sokkelen. Konsekvensen er at verneinteressene har fått økt grobunn, og det blir enkelt å fatte politiske vedtak som ikke hensyntar verdiskapingsperspektivet til statskassen. Dette igjen kan smitte sterkere over på mineralrikdommen vår dersom våre politikere i tillegg til mannen i gata ikke forstår koblingen mellom velferdsstaten Norge og næringslivsaktiviteten her til lands.

Offentlig pengebruk
Ola Borten Moe skrev nylig en interessant artikkel om politikere og partier som stiller seg fremst i køen for å bruke enda mer offentlige penger til den uendelige rekken av gode formål, men samtidig stiller seg bakerst i køen når det gjelder tiltak for å skaffe det offentlige inntekter og arbeidsplasser. På meg virker det som om politikere med størst fokus på økte fellesutgifter og minst fokus på verdiskaping får et stadig bedre fotfeste. Det er tilsynelatende enklere å lage «synsepolitikk» basert på følelser i folket istedenfor objektive fakta.

Fremtidsnæringer
I dag jobber 214 000 personer i Norge i en av de tre havrelatertenæringene olje, sjømat eller maritim sektor, og her skapes det verdier for nesten 500 milliarder kroner i året. Uten ønske om å provosere noen, øyner jeg ikke særlig mange troverdige alternativer som på kort sikt kan erstatte verdiene disse næringene skaper. Snarere tvert imot. Et nei her nord til verdiskaping er ensbetydende med stagnasjon og fraflytting.

Myndighetene har gitt milliarder av kroner til forskning og innovasjon i havnæringene og mineralnæringene, fordi det er her vi finner mange av morgendagens jobber. Disse næringene satser også selv enorme beløp på forskning og utvikling for å ruste seg for fremtiden. Havnæringene sammen med vår fornybare energiplattform og bergverk- og metallindustrien bør derfor i enda større grad få fortjent positiv omtale og politisk prioritet.

Jeg vil i tillegg advare sterkt mot å koble Nord-Norge av utviklingen og svekke bindeleddet til et marked med stor etterspørselskraft, ved å så tvil om EØS-avtalens betydning, slik flere tar til ordet for. Vi må derimot signalisere med økt styrke vår interesse og gevinst av å fortsette delta i Europas indre marked.

Nei til verdiskaping uten konsekvenser?
Havet, fornybar energi og bergverkressursene er de viktigste områdene Norge skal satse på i fremtiden. Som nasjon råder vi over havareal som er mer enn seks ganger større enn vårt landareal. Noen politikere velger å ty til kunnskapsløse moraliserende ytringer overfor aktivitetsskaperne, om både veivalg og verdiskaping – som om det ikke får konsekvenser! Dersom vi her oppe skal si nei til fremtidsnæringene som skaper verdier og arbeidsplasser, får det nettopp det.

Selvfølgelig vil det bidra til å sage av deler av den greina vi sitter på hvis vi sier nei til datalagringssentre, nei til petroleums-konsekvensutredning, nei til havbruksvekst og nei til mineralutvinning i nord. Jeg har tro på at vår regions suksess ligger i å satse på miksen av kunnskap og bærekraftig utnyttelse av naturressursene våre. Dette er også oppskriften for nasjonen Norge.

 

Kronikk av Arve Ulriksen, adm dir. Mo Industripark og styreleder NHO Nordland

 

Del Del