Samarbeid er nøkkelen

Når oljeutvinningen nå har kommet nord til Helgeland er det viktig at landsdelen får glede av dette gjennom å skape verdier lokalt.

Dette sier Sverre Østerdal, en av tre plattformsjefer på Skarv.

Sverre er født og vokste opp i Mo i Rana. Som ung reiste han sørover for å skaffe seg utdannelse og jobb. Nå har han igjen sitt virke på Helgeland, som ansatt i BP Norge og med base på Herøy.

Sverre Østerdal mener det har stor betydning å være bevisst hvilke ringvirkninger som kan skapes i regionen som følge av offshorevirksomheten og på betydningen av at man kan få knoppskyting lokalt. Han mener at all form for industri bør ha en klar holdning til å legge igjen verdier i lokalmiljøene de driver i.

-Jeg er stolt av at BP satser på Helgeland, sier Sverre Østerdal.

Med Herøy som base

Sverre Østerdal har for tiden base på Herøy, de fire ukene i jobbsyklusen som han er på land. Som plattformsjef har han en rekke oppgaver å skjøtte fra land, og han og hans kollegaer har fordelt mange oppgaver som de følger opp. Det er reiser til Stavanger og andre deler av landet og til utlandet for møter og kurs, og han er ofte på kontoret i Sandnessjøen.

Sverre Østerdal trives godt både på fjellet og på sjøen, og han har lett for å like seg der han er. Han har bodd mange år i Stavanger og fire år i Nederland. Da Skarvskipet ble bygd var han i Korea i halvannet år.

Han liker å lære seg skikkene der han til enhver tid virker og bor.

– Her på Helgeland er det fjell og sjø. Det er noe eget med området der du har vokst opp.

Og det er jo artig at folk snakker samme dialekt! Ikke minst er det et krydder i ord og uttrykk, som er en del av identiteten vår.

Det er fantastisk å ha en god jobb her på Helgeland! mener Sverre Østerdal.

Skarv

Skarvfeltet er en sammenslutning av flere felt; Skarv, Idun og Tilje. Skarv-skipet er ”plattformen” som utvinner olje og gass herfra.

Det er 37 ansatte i BP som er ombord på Skarv-skipet til enhver tid. De er ute på skipet i to uker, og så er de fire uker på land med fri. Totalt er det 112 offshoreansatte, inkludert en som har base på land.

Hvert team ledes av en plattformsjef, og de er sidestilte i sin funksjon. Sverre Østerdal er en av disse.

Maksimalt kan det være 100 personer samtidig ute på Skarv-skipet. I tillegg til BP-ansatte er det personell som har oppdrag med forpleining, modifikasjoner eller vedlikehold, og andre spesialiserte tjenester.

Skarvfeltet ligger 210 km rett vest for Sandnessjøen. BP har i tillegg til de offshoreansatte også ansatte på land. I Sandnessjøen har BP 16 ansatte.

Samarbeid

Sverre Østerdal er opptatt av at de som vil selge varer og tjenester til olje- og gassindustrien må kjenne sin besøkelsestid.

– Samarbeid er helt sentralt for lokale og regionale aktører, understreker han, og legger til at for ham har det stor betydning at olje og gass er nasjonale ressurser. 80 prosent av inntektene går til Statskassa gjennom skatter, avkastning på eierandeler og andre inntekter, og hele vår velferd er ”oljefyrt”.

– Vi som jobber i bransjen er de som er privilegert til å gjøre jobben for A/S Norge, uavhengig av hvilket selskap vi jobber i, sier han.

I dag er Statoil den største aktøren på norsk sokkel. De har operatørskapet for om lag 80 prosent av aktiviteten på de norske feltene. Andre driftsoperatører er BP, Shell, Esso, Total, Gas de France, Marathon og Talisman, samt flere mindre operatører som har andeler i lete- og utvinningsaktiviteten på norsk sokkel. Det er totalt mellom 40 og 50 store og små oljeselskap som har aktivitet på norsk sokkel, og de kommer fra hele verden.

Hvert felt er eid av flere aktører. På Skarv er det PGNiG, E.ON, Statoil og BP som er partnere, men det er BP som er operatør av feltet.

Velg bevisst!

Sverre Østerdal tror politikerne fra landsdelen kan bidra aktivt til å få inn formuleringer og klausuler i vedtak som fattes i Stortinget for å få aktivitet lagt til landsdelen. Samtidig tror han det er viktig at lokale virksomheter eller samarbeidskonstellasjoner også må gjøre sin jobb, om de ønsker å delta i konkurransen om leveranser til olje- og gassindustrien. En sentral strategi er å alliere seg med de riktige aktørene nasjonalt, mener han, og tilføyer at det er store muligheter om man er bevisst i valgene.

– Olje er allerede viktig på Helgeland. Og det vil være viktig i mange tiår framover.

Da har det stor betydning at det også gir seg uttrykk i lokale ringvirkninger.

For ungdom som ønsker å satse på en jobb er oljeindustrien en bransje som gir store muligheter framover. Også da er det viktig å være bevisst i sine valg, ikke minst for retning av utdanningen, sier Sverre Østerdal.

Han legger til at han var så heldig at han fikk en god og anvendelig utdanning, slik at han fikk mange utfordringer.

– Jeg har jobbet både i Norge og i utlandet med spennende oppgaver.

Ikke alt var like bevisste valg, og noen var spontane. Likevel, jeg reiste ut og fikk god og bred erfaring, og når jeg gjør en jobb så har jeg alltid gjort det beste jeg kunne, der jeg var.

Nå er jeg tilbake igjen, på Helgeland, avslutter plattformsjef på Skarv, Sverre Østerdal i BP.

Fakta 1:

”Skarv – drivkraft fort vekst”

Bygging av Skarvskipet med installasjoner kostet 47 milliarder kroner.

Skarv produserer 80.-90.000 fat om dagen med olje og 14-16 millioner standard kubikkmeter gass om dagen.

Med dagens olje- og gasspris utgjør dette om lag 100 millioner kroner om dagen.

I en studie som er gjort av Universitetet i Nordland er ringvirkningene av oljevirksomheten på Helgeland kartlagt. Rapporten ”Ringvirkninger av Skarvutbyggingen” konkluderer med:

– Pågående og planlagte regionale investeringer er på 3,5 milliarder kroner.

– Av dette står Sandnessjøen for 1,5 milliarder kroner og Brønnøysund med 2,0 milliarder kroner, som direkte og indirekte konsekvens av økt oljeaktivitet.

– Også i Rana er det betydelige ringvirkninger, blant annet med etableringen av anlegget til Wasco Coatings Norway AS og leveranser fra mekanisk industri og leverandørindustri.

BP har inngått kontrakter og opsjoner til lokale bedrifter på Helgeland på 1,0 milliard kroner.

I tillegg er det vekst i petroleumsrelaterte arbeidsplasser, med 180 i Brønnøysund, og 150 i Sandnessjøen. I løpet av 2013 øker dette med 50 til 100 nye jobber.

Fakta 2:

Langeled og Polarled

Arbeidet med Polarled kan i en viss grad sammenlignes med Langeled. Polarled er rørledningen fra Aasta Hansteen-plattformen utenfor Nordland og ned til Nyhamna Gassterminal på Romsdalskysten, en strekning på 481 km. Langeled var i sin tid verdens største og  lengste rørledning for transport av  gass. Den er 1200 km lang, fra Nyhamna til Easington i England. Midt på denne strekningen ligger Sleipner-feltet som fungerer som et knutepunkt for flere gassledninger. Strekningen Sleipner – Easington ble åpnet 1. oktober 2006, mens strekningen Sleipner – Nyhamna ble åpnet ett år senere.Polarled vil bli knyttet knyttet opp til landanlegget på Nyhamna og videre eksport av gass til markedet vil gå gjennom Langeled til kunder på Kontinentet og i Storbritannia. Langeled ut fra Nyhamna har en innvendig diameter på 44 tommer (112 cm) og er sveist sammen av 12 meter lange rør til en rørledning. Rørene til Polarled har same lengde, mens diameteren på rørene er 36 tommer. Sverre Østerdal jobbet for Langeled-prosjektet fra 2001 til 2006. Han var den gang ansatt i Shell. Hans jobb var knyttet til ombygging av Sleipnerplattformen, der rørene kom opp og var bindeleddet i Langeled mellom Nyhamna / Easington og andre systemer i infrastrukturen for gassnettverket på norsk sokkel.Sverre Østerdal var teknisk leder for ombyggingen av Sleipner og fulgte samtidig med på hele totalprosjektet. Dette opplevde han som en utfordrende og givende oppgave. Totalprosjektet for Langeled var på 20 milliarder kroner og delprosjektet for Sleipner var på 1 milliard kroner.

Langeled besto av tre delprosjekter; rørledningen, ombygging av Sleipner samt terminalen i Storbritannia. Med ombyggingen av Sleipner fikk de tilgang til flere rørsystemer og andre felt rundt Sleipner. I Nordsjøen er rørene knyttet sammen fra de forskjellige feltene som et «takrennesystem». Ved at de er knyttet sammen slik, gir det større fleksibilitet og robusthet for leveranser fra de Norske gass feltene. Denne løsningen er forskjellig fra den de har i blant annet Storbritannia, der hovedregelen er at det er en rørledning fra hvert felt inn til land.Rørene til Langeled ble coated i Farsund ved anlegget til Bredero Shaw, som er en konkurrent til Wasco Energy. Wasco Coatings Norway AS, som nå er etablert på Mo for å belegge rørene til Polarled, er et søsterselskap tilkonsernet Wasco Energy.

Se hele reportasjen i pdf-versjon: GSnr6_2013_s6  GSnr6_2013_s7

Tags: BP, Herøy, Langeled, Mo Industripark, Polarled, Sandnessjøen, Skarv, Wasco Coatings Norway AS

Categorised in: Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no