Ombrukslager: «Bruktbutikk» for byggevarer

Hvordan kan materialer fra et revet bygg finne veien til nye bygg? Det spørsmålet vil Mo Industripark, SINTEF, Asplan Viak og Kunnskapsparken Helgeland finne svar på, når de nå ser på mulighetene for å etablere et ombrukslager.

De gamle fabrikklokalene til Eka i Vika har stått tomme i årevis. På grunn av både alder og tilstand, samt at byggene er tilpasset en spesiell type produksjon, har det ikke vært mulig å finne ny bruk av lokalene. Dermed må byggene rives. Riving er ressurskrevende, og kan føre til store mengder avfall. Dette er bakgrunnen for at Mo Industripark, i samarbeid med flere partnere, nå ser på hvordan gjenbruksgraden kan økes.

Mo Industripark har som visjon å være en​ grønn industripark i verdensklasse,​ og skape verdier gjennom å ha fokus​ på miljøvennlige og energieffektive​ tjenester og løsninger. I tråd med både visjon og strategi, er det startet et prosjekt hvor man ser på ombrukspotensialet i bygg som skal rives.

Prosjektet har fått god respons og har gjennom Nordland Fylkeskommunes ordning NFK Klimamidler blitt tildelt 200.000 kroner i støtte. Arbeidsgruppen består av Mo Industripark, SINTEF, Asplan Viak og Kunnskapsparken Helgeland.

– Ombruksprosjektet går ut på å skaffe seg erfaring med ombrukskartlegging, og se på potensialet for å gjenbruke bygningsmasse og inventar i bygninger som skal rives. Da må vi finne en god forretningsmodell for et ombrukslager og øke kompetansen rundt ombruk av bygningsmasse, forteller forretningsutvikler Fredrik Lundestad i Mo Industripark.

Første steg i prosjektet er å kartlegge de såkalte Eka-byggene i Vika, som til sammen er på omtrent 6.000 kvadratmeter.

– Eka-byggene skal rives. Før vi kunne begynne med det, måtte vi gjennomføre en ombrukskartlegging og se på hvordan vi kan bestemme hvilke materialer det er som kan brukes på nytt. Dette gjennomførte vi i slutten av mars, forteller Lundestad.

Med resultatene fra ombrukskartleggingen skal klimagassutslippene beregnes gjennom en såkalt livssyklusanalyse (LCA). På den måten er det mulig å finne ut hvilke bygningsdeler som er viktigst å bruke på nytt, for å kutte klimagassutslippene mest mulig.

– Vi vet at det er mye av både betong og jern i EKA-byggene, og dette er materialer med store klimagassutslipp i forbindelse med produksjonen. Dette er derfor åpenbare kandidater. Men det blir også spennende å se om det er andre ressurser vi kan benytte oss av, sier Lundestad.

Målet er å lage et ombrukslager av gjenvunnet materialet, en slags bruktbutikk for byggevarer, hvor aktører på Helgeland kan kjøpe inn bygningsmaterialer til lavere pris – og med langt lavere utslipp.

– Tanken er at ombrukslageret skal inneholde både ombrukbare byggematerialer, og kanskje kontormøbler, inventar og mindre prosessutstyr til industrien, sier Lundestad.

Kunnskapsparken Helgeland (KPH) er godt i gang med å finne hvilken forretningsmodell som skal benyttes.

– KPH ser på mulige brukere, kunder og forretningspartnere. Det er mulig at ombrukslageret blir åpent for alle, men det også mulig at det blir forbeholdt byggebransjen og industrien. Forretningsmodellen blir utviklet kontinuerlig så vi må ut og forhøre oss litt i markedet og se hva som etterspørres, forteller Lundestad.

For å høste kunnskap om hvordan et effektivt ombrukslager fungerer, ønsker prosjektdeltakerne å lære fra andre lignende prosjekter.

– Vi har meldt oss inn i et eget nettverk for ombrukslagerinitiativer for å dele og høste kunnskap. Vi har også planlagt besøk til et operativt ombrukslager for å lære og høre om deres erfaringer med logistikk, hvilke typer materialer de har, forretningsmodellen deres, og deres suksessfaktorer avslutter Lundestad.