Økonomisk berg- og dalbane

2000 – 2015: Finanskrise, miljøspørsmål og oljesatsing

De første femten årene i det nye tusenåret var på ingen måte mindre begivenhetsrike enn de foregående femten.

Skiftende forutsetninger
Miljøspørsmål, global resesjon, rammevilkår under press og ny vekst preget starten av det nye millenniet. I tillegg skiftet bedrifter eiere, Kina entret den globale stålindustrien, og oljesatsing i nord skapte nye muligheter. Så kom finanskrisen og slo beina under flere viktige selskap. Men ut av krisen vokste nye etableringer og økt etterspørsel.

Konjunktursvingninger
2000-tallet startet med konjunkturoppgang og god etterspørsel, men allerede i 2001 gikk verden inn i en alvorlig resesjon. Terrorangrepet i USA den 11. september forsterket dette, og børsene i verden falt markant.

I Mo Industripark skapte det store svingninger og ulike konsekvenser for bedriftene. Elkem Rana ble hardest rammet og ble besluttet nedlagt fra 2002. Verkstedbedriftene Miras og Mo Mekaniske Verksted hadde derimot god vekst i både omsetning og ansatte.

Medvindsår
Fra 2003 ble det igjen gode konjunkturer gjennom flere år. Det brasilianske selskapet Rio Doce Manganese Norway kjøpte smelteverket fra Elkem Rana og bygde om til ferromangan-produksjon. Fesil Rana Metall gjennomførte ombygging av ovn 6, en langsiktig satsing som forbedret både prosess, sikkerhet og miljø.

Fesil Rana Metall satset langsiktig i Rana ved investeringer i en forbedret ovn 6 ved ommuring i 2003 som forbedret både prosess, sikkerhet og miljø. Dette ble også gjort ved ovn 5 og gjentatt ved ovn 6 i 2013, der dette bildet er fra. Da Fesil ble solgt i 2014, førte det til eierskifte i Mo Industripark AS, som for første gang fikk majoritetseiere med lokal forankring.

Det var også god etterspørsel i markedene og høy kapasitetsutnytting ved de store bedriftene. Eksportverdien steg med én milliard kroner til rundt 3,5 milliarder, og tonnasjen over Rana industriterminal økte betydelig.

Også Rana Gruber opplevde sterk økning i etterspørsel, med påfølgende driftsutvidelse. Jernmalmprisene hadde økt markant etter Kinas omfattende satsing på utbygging av infrastruktur og industri, en vekst som fortsatte i flere år.

Kraftpriser
Økt konkurranse i verdensmarkedene førte imidlertid til store svingninger i prisene, særlig for ferrolegeringer, og i 2005 rammet høye kraftpriser alle smelteverkene.

Selv om Fundia Armeringsstål hadde høy aktivitet og god etterspørsel, var økning i kraftprisene problematisk. Kraftkontraktene fra omstillingen gikk ut i 2005 uten innføring av noe nytt industrikraftregime, og for Fundia ble merkostnaden på 60 millioner kroner i året.

Energiutnyttelse
Fra 2000 ble fjernvarmedriften utført av Mo Fjernvarme AS. Året etter vedtok kommunestyret i Rana tilknytningsplikt for næringsbygg og offentlige bygg over 1000 kvadratmeter innenfor konsesjonsområdet. De dekket da det meste av de sentrumsnære områdene på Mo, og kundene var industribedrifter, forretningsbygg og offentlige bygg.

I 2006 fikk selskapet Rana kommunes miljøvernpris, som første industribedrift. De arbeidet målbevisst for å forbedre miljøavtrykket, og i 2008 kunne Mo Fjernvarme vise til drift med hele 99 prosent andel gjenvunnet energi. Da fjernvarmenettet ble utvidet til Selfors, Mjølan og Vika i 2009, økte produksjonen til 72 GWh. Fjernvarmenettet var da på knapt 40 km, og som ledd i utvidelsen ble det også bygget en spisslastsentral i Vika for å gi ekstra leveringssikkerhet til kundene.

Støv og tungmetaller
Tidlig i 2000 ble det gjort målinger av tungmetaller i norsk industri, der det framkom «uønsket store mengder» kvikksølv fra Fundia. De neste fem årene ble preget av miljøspørsmål som utslipp av tungmetaller og støv, inntil ny teknologi for forvarming og innlasting av skrap i stålovnen, med tilhørende nytt renseanlegg, sto ferdig i 2008.

I mellomtiden var det drakamp om investeringer med de finske eierne, hestehandel i Stortinget om statlig tilskudd til renseanlegg, og salg av Fundia til det spanske stålkonsernet Celsa Group i 2006.

Det toppet seg samme år med ekstra store støvutslipp og opprettelsen av egen partipolitisk miljøliste ved kommunevalget i 2007. Året etter var dette snudd og Celsa Armeringsstål fikk miljøprisen i Rana i 2008. Da var det også etablert et omfattende måle- og tiltaksprogram i Mo Industripark for reduksjon av støvutslipp, et arbeid som fortsatt pågår.

Oppføringen av det nye renseanlegget ved Celsa Armeringsstål pågår. Bildet er fra mai 2008, samme år som anlegget sto ferdig.

Rammevilkår og investeringer
Kraftpris og andre rammevilkår, blant annet arbeidsgiver- og miljøavgift, ble svært viktige tema for bedriftene, og på dette feltet ble det nødvendig å arbeide aktivt med politisk påvirkning i fellesskap med både andre bedrifter og fagbevegelse i landsdelen.

Fra omstillingen startet i 1988 til 2005 hadde de store bedriftene i industriparken investert om lag 500 millioner kroner i miljøtiltak. I de neste årene ble det gjort nye betydelige investeringer, blant annet consteel-anlegget ved Celsa med tilhørende renseanlegg. Norsk Jern Eiendom, nå Mo Industripark AS, investerte også over 400 millioner kroner i infrastrukturen, som vannverket, gassproduksjon og distribusjon, kraftnett, kai, deponier, rehabilitering av bygg og nybygg.

Oljemarkedet vokser
Verkstedindustrien fikk også meget gode år, og flere bedrifter fikk innpass i offshore- og skipsbyggingsindustri. Ordremengden vokste for både Miras Multimaskin, Mo Mekaniske Verksted, blant annet med store ordrer for den nye Anodefabrikken i Mosjøen, i Glomfjord og andre steder. Ruukki Profiler opplevde også medvind.

Juli 2015: Meget hektisk ved Rana med utskiping av både rør fra Wasco og sugeankre fra Momek til Aasta Hansteen-plattformen.

Eierskifte ved Rana Gruber
Den betydelige veksten for Rana Gruber gjorde det nødvendig å finne nye eiere med sterk evne til nye investeringer i gruven. I 2008 overtok Leonhard Nilsen & Sønner selskapet, og en prosessendring av malmutvinning og omfattende investering i gruvene startet opp.

2011: Klargjøring av salve i dagbruddet ved Rana Gruber i et felt med 30 hull på 8 meter.

Finanskrisen rammer
Da statsminister Jens Stoltenberg foretok offisiell åpning av det nye Consteel-anlegget ved Celsa høsten 2008, var en ny global krise allerede merkbar på verdensmarkedene. Finanskrisen ble et faktum, og tidlig i 2009 ble produksjonen ved Eka Chemicals lagt ned.

I 2010 ble også Ruukki Profiler lagt ned og 275 ansatte mistet jobben. Ruukki hadde sitt beste år noensinne i 2008, men da bunnen under skipsbyggingsindustrien falt helt ut, valgte de finske eierne å legge ned.

Ved nedleggelsen mistet Mo Fjernvarme grovemneovnen som varmekilde. Det bidro til utbygging av den andre gjenvinningskjelen knyttet til røykgassanlegget ved Fesil Rana Metall, høsten 2011, noe som også gjorde at Mo Fjernvarme ble helt CO2-nøytral. Gjennom dette kunne man hente ut energien i røykgassen fra begge ovnene, en investering på 28 millioner kroner.

Konkurser
I januar 2012 gikk Miras-konsernet konkurs, inklusiv Miras Multimaskin. Miras Grotnes ble imidlertid videreført, ikke minst på grunn av deres gode posisjon som spesialleverandør innenfor en nisje i offshore-markedet. Også par andre Miras-bedrifter ble videreført etter refinansiering. Miras-konkursen skulle imidlertid føre til stor vekst for Momek-selskapene, som hadde hatt flere år med god utvikling.

Miras-konsernet hadde før konkursen vel 300 ansatte. Enn del fikk arbeid i Momek, andre ved Rana Gruber, og som følge av etterspørsel og utvikling i bransjene klarte Rana-industrien å opprettholde om lag samme bemanning til tross for konkursene.

Mai 2010: Den siste ordren ved profilvalseverket gikk gjennom valsene. 55 års valsehistorie var over.

Ny vekst
I slutten av 2012 solgte Vale Manganese Norway smelteverket i Mo Industripark til Glencore, og med nye eiere fikk manganverket en ny giv. Profilvalseverket ble revet og ga plass for et nytt, stort ferdigvarelager for Celsa i 2013. Samtidig kom en ny etablering til industriparken, Wasco Coatings Norway, som følge av utbyggingen av Aasta Hansteen-plattformen utenfor Helgelandskysten.

Offshoreleveranser
Wasco hadde vunnet oppdraget for å levere om lag 500 km rørledning til feltet på Helgelandskysten. Armeringslageret på Rana Industriterminal ble bygd om til produksjonsanlegg, terminalområdet ble utbygd, og de ferdigbehandlede rørene ble fraktet rett ut til feltet derifra.

Momek-konsernet, som i flere år hadde arbeidet målbevisst for å kvalifisere seg til offshoreoppdrag, vant også frem og landet oppdrag som produksjon av et tjuetalls sugeankre til plattformen.

Fremtidssatsing i MIP
Fesil ble i 2014 solgt, noe som førte til eierskifte i Mo Industripark AS, som for første gang fikk majoritetseiere med lokal forankring. Arve Ulriksen ble ansatt som ny adm. dir. i MIP AS, og samtidig ble MIPs strategi endret; en offensiv, utadrettet strategi for det grønne skiftet. En rekke nye aktiviteter fulgte. Det vil være hovedfokus i neste artikkel.

Tekst av Ivar Hartviksen for Mo Industripark AS