Oilman of the year!

– Da jeg vokste opp var det stort sett en bedrift, en avis, og ett syn på alt. Det er viktig i små miljø som Rana at man støtter opp om hverandres initiativ og unner andre den suksessen de kan få. Slik blir det en positiv stemning rundt folk og initiativer som bidrar til utvikling. I Norge er vi aldri så langt unna jantelovmentaliteten, men glemmer kanskje at din nabos suksess veldig ofte smitter over på deg. Det handler ikke om å klage om få muligheter, men om å skape nye, sier Erik Haugane.

Faren var verkstedmester og hjalp til med å ordne hans første hele sommerjobb på Rana Mek. Han var da for ung for å være i verkstedet, men jobbet med å dele ut verktøy til arbeiderne. Året etter fikk han sommerjobb i AS Norsk Jernverk hvor han jobbet som hjelpegutt på valseverket. Etter videregående jobbet han fire måneder i Mofjellet Gruber og fire måneder for Rana Gruber. Dette var nødvendig praktikanttid i forkant av geologistudiet.

– Ved Jernverket gjorde de jobben sin, men det var en helt annen arbeidsmoral når jeg i startet i Mofjellet Gruber som praktikant. De var mer stolt av jobben sin – opptatt av sikkerheten og fremdriften i arbeidet. Sommerjobbene i Rana Mek og Jernverket hadde bare en funksjon og det var å tjene penger til det jeg hadde lyst på, enten det var fotoutstyr eller hobbyene mine. I den tiden var det ikke bare å gå til morsan og farsan for å få penger. Praktikantperioden gav meg erfaring om hvordan det var å jobbe over lengre tid. Det å ha jobbet i en mer alminnelig jobb er nyttig å ha med seg i en lederrolle. For geologiens del kunne jeg jobbet ved hvilken som helst mineralbedrift, men for arbeidet som leder lærte jeg mye nyttig. Det handler om å se hvem som bidrar og ikke. Det handler om hvordan kommunikasjon fra ledelsen virker. Det handler om hvor viktig det er å være en uformell leder som snakker med folk i lunsjpausen. Bortsett fra at jeg måtte stå opp veldig tidlig grunnet skiftordnignen, var det en bra jobb med varierte oppgaver, sier han.

I gruvene jobbet han med sikringsarbeid, borring og annet arbeid. Etter et år i militæret studerte han geologi i Tromsø og fikk den akademiske tittel cand.real. Utdanningen han valgte gjorde at oljeindustrien var svært nærliggende.

– Jeg mener oljeindustrien er den viktigste industrien i verden, fordi vi jobber med å utnytte den naturressursen som har gitt oss den velstanden vi har i dag. Det handler om å gi et bidrag til at vi kan tilby billig energi til en stadig voksende befolkning i verden, sier Erik Haugane.

Etter å ha jobbet som letegeolog i Esso, forsker i SINTEF og rådgiver hos Fylkesordføreren i Sør-Trøndelag grunnla han Pertra i 2001, som senere ble Det Norske Oljeselskap der han nå er administrerende direktør. Tittelen ”Oil Man Of The Year” fikk han i 2004 av foreningen for petroleumsingeniører (SPE).

– Jeg er fornøyd med hvor jeg har havnet nå, men ser i ettertid at jeg kunne vært mer aggressiv i forhold til å ta forretningsmessige initiativ. Jeg vokste opp med store tunge bedrifter og at det å få en jobb var mål nok i seg selv. Det er spennende å starte opp for seg selv og jobbe i små bedrifter, og ta den risikoen det kan være. Det var jeg sein med å skjønne. Når vi startet Det Norske i 2005 lånte vi penger for å komme i gang. Det gikk veldig bra veldig fort, men det innebar en viss risiko. Gründerfølelsen og lysten til å starte for seg selv kunne jeg nok oppdaget tidligere. Jeg opplever det slik at unge folk i dag kan være litt vel trygghetssøkende i forhold til jobb. Kanskje kunne de vært mer trygghetssøkende i forhold til det man gjør på fritiden og mindre fritidssøkende i forhold til jobb, sier Haugane.