Nok et år med rekordlav konsentrasjon av svevestøv

Gjennom hele året blir luftkvaliteten i Mo i Rana målt av SINTEF Norlab og årsrapport for 2019 er klar. Konklusjonen er at det med unntak av i 2017 ikke har vært målt færre overskridelser av svevestøv på Mo siden luftovervåkningen startet i 2003. Årsgjennomsnittet for konsentrasjonen er også det laveste som har blitt målt siden oppstarten.

Få overskridelser
I løpet av et kalenderår er den nasjonale grensen for antall tillatte overskridelser av døgngrenseverdien på 50 µg/m3 (PM10) satt til 30 døgn. I 2019 ble det registret 11 døgn med overskridelser. Det var en nedgang fra 14 døgn fra året før. Det som blir målt er PM10-partikler og PM2.5-partikler, som er støvpartikler med ulik størrelse.

Grovere støvfraksjoner, som gjerne synes bedre, måles ikke da disse relativt raskt faller til bakken som synlig støvnedfall. Ifølge Tone Gardsjord ved SINTEF Norlab, som måler luftkvaliteten i Rana, er det et område som bidrar til å holde tallene nede.
– Feiing av grus, sand og støv fra veibanene er et viktig tiltak for å få ned konsentrasjonen av svevestøv. Både Statens vegvesen og Rana kommune jobber med dette. I tillegg har industrien fulgt veldig bra opp de siste årene for å redusere støvbelastningen, blant annet ved å feie tomten, forteller Gardsjord.

Store investeringer
Støv og utslipp har vært på agendaen for bedriftene i Mo Industripark over år, og flere tiltak er iverksatt for å bedre situasjonen. Skjerpede miljøkrav og utslippstillatelser fra miljødirektoratet, følges opp blant annet via selvrapportering fra bedrifter med utslippstillatelser, og overvåking av en uavhengig tredjepart som Sintef Norlab.

De senere årene har også flere av bedriftene investert i nye smelteovner og rensesystemer for utslipp til vann og luft som tar unna mye mer støv, NOx, dioksiner, bly og kvikksølv enn tidligere. Dette vises også på innholdet i støvet som samles opp av Sintef Norlab, hvor tallene de senere årene hva vist en konsentrasjon av flere ulike metaller godt under Folkehelseinstituttets grenseverdier for luftkvalitet.

Samarbeider om feiing
Et samarbeid om et omfattende feieprogram på industritomta bidrar også til redusert spredning av støv fra industrien. Blant bedriftene som er med på å finansiere programmet er Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål, Elkem Rana, Ferroglobe Mangan Norway, Øijord & Aanes Entreprenørforretning og Harsco Environmental. Anleggsservice sine 5 feiebiler leverte ca 4500 timer feiing i 2018 på fellesveinettet i industriparken. Feiing på industribedriftenes områder kommer i tillegg.

Asfaltering av områder som tidligere var grus, beplantning og bruk av knust og siktet stein i stedet for sand som strømasser, er sammen med feiingen noen av mest virkningsfulle tiltakene som er gjennomført i industriparken.Sent i 2019 ble for eksempel det nye området på 70 mål ved Rana Industriterminal asfaltert for å forhindre støvflukt.

April utpeker seg 
I 2019 skjedde 10 av 11 overskridelser i april. Det er dermed den måned i året der overskridelsene skjer hyppigst.
– Gjennom vinteren blir det strødd mye på veiene. Noe av strøsanda som blir liggende i veibanen males opp ytterligere til støv av biler som passerer. I tillegg har vi selvfølgelig støv som kommer fra industriaktiviteter. Som et resultat av det blir sand og støv deponert i veibanene og veikantene og blir liggende under snøen. Når snøen og isen smelter kommer sanden og støvet fram igjen, og virvles opp av biler som passerer. Dette skjer som regel i april. I tillegg er april ofte en tørr måned med lite nedbør, noe som også bidrar til høy konsentrasjon av svevestøv i luften, forklarer Gardsjord.

Alle kan gjøre noe
For å redusere antall dager med overskridelser ytterligere i 2020, kan enkle grep hjelpe.
– Piggdekk er en kjent synder med tanke på utvikling av veistøv, dette kjenner man til fra andre byer som har mindre industriaktivitet enn det Rana har. Det ville nok vært bra om vi kunne få ned piggdekkandelen i Rana. Jeg har forståelse for at mange fremdeles ønsker å bruke piggdekk pga vinterforholdene her i Rana, men det er mange gode piggfrie dekk på markedet og noe man kan vurdere, påpeker Gardsjord.

Noen utfordringer
Selv om tallene for 2019 viser at det har vært en positiv nedgang i overskridelser, har det vært noen utfordringer knyttet til målerne.
– Vi har hatt to måleapparater, én for PM10 og én for PM2,5. I september sluttet det ene å virke etter mange år i drift, og denne lot seg ikke reparere. Det ble bestilt et nytt måleapparat, men det tok tid før det ble levert og vi fikk dette på plass. Når vi måler overskridelser for døgnverdien måler vi med PM10, mens apparatet som ble ødelagt målte PM2,5 verdier. Så vi kan fastslå at 2019 sammen med 2017 – er årene med færrest døgnoverskridelser av svevestøv på Mo siden luftovervåkningen startet i 2003, avslutter Gardsjord.

Les hele rapporten fra Sintef Norlab her

Fakta om luftforurensing

• Det er flere forhold som påvirker mengden av luftforurensning. Dette kommer an på utslippsmengder fra ulike kilder, nærhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold.
• De viktigste kildene til luftforurensning er utslipp fra vegtrafikk, boligoppvarming og industri, samt utslipp fra skip i havn.
• Det er mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. Dager med sterk kulde, vindstille og tørt vær vil for eksempel gi større konsentrasjon av svevestøv i Industriparken og dens nærhet.
• For svevestøv PM10 er grenseverdien for årsmiddel 25 μg/ m3, og antall døgnoverskridelser 30 døgn. Døgnmiddelgrensa er 50 μg/ m3.
• Årsmidlet svevestøvkonsentrasjon er 17,1 μg/ m3 for PM10 i 2019, noe som er den laveste konsentrasjonen siden målingene startet i 2003.
• For PM2,5 er grenseverdien for årsmiddel 15 μg/ m3.

Mo i Rana er ikke den eneste byen i Norge med tidvis problemer med støv og luftkvalitet.

Vil du sjekke luftkvaliteten der du bor? På www.luftkvalitet.miljostatus.no kan du sjekke luftkvaliteten i norske byer til enhver tid.