Nesnagassen

– I første omgang skal vi jobbe med å beregne kostnader og behovet for gass i regionen. På ett eller annet sted krysser de seg, og da, ja da er det bare å bygge ut for ilandføring av gass, sier konsulent for Helgeland Gass AS, Jan Gabor.

Han erkjenner at dette ligger minst 10 år frem i tid. De høye investeringskostnadene i rørgass medfører at det kreves store volumer eller små avstander for å gi tilfredsstillende lønnsomhet i et rørprosjekt. På kortere sikt er etablering av et distribusjonsanlegg på Nesna et viktig steg i forhold til å tilrettelegge for eventuell ilandføring på lang sikt. Gjennom dette håper han å kunne etablere samarbeidsforhold mellom gassleverandører og markedet i regionen, samt å posisjonere Nesna som et knutepunkt for kort- og langsiktig gassdistribusjon. Bedriften ble etablert i februar 2011 og er heleid av Nesna Kommune.

Tilgangen på gass skal gi forutsigbare rammebetingelser for nye industriprosjekt hvor gass er en betydelig innsatsfaktor. Kundene i Mo industripark forbruker i dag 150 – 200 GWh mens Alcoa Mosjøen forbruker ca. 350 GWh. En ilandføring vil ha langt større kapasitet. Helgeland Gass ønsker å være en samarbeidspartner ved å kunne tilby gass ut over det behovet industrien selv dekker i dag, samt et økende marked knyttet til gassbasert skipsindustri.

– Koblingen mellom industri og ilandføringen av gass er helt avgjørende. Jeg er derfor takknemlig for at Mo Industripark AS har støttet oss så langt i arbeidet. Vi ser også på mulighetene for etablering av ny industri. Vi har derfor overtatt forvaltingen av Langsetvågen industriområde fra Nesna Kommune. Her er det plass til 1500 dekar industri. I dag ligger Westcon Helgeland der, som er klar for å jobbe mer med vedlikehold for offshore, men det er satt av betydelige arealer for ny gassbasert industri, sier Gabor.

Statoil jobber i samarbeid med flere om et pilotanlegg for direkteredusert jern på Tjeldbergodden, kalt Iron Man. I produksjonen av direkteredusert jern, DRI-jern, blir oksygen i jernmalmen fjernet ved hjelp av karbonmonoksid og hydrogen – som finnes i naturgass. Prosjektgruppen tilknyttet IronMan mener at DRI-jern er et ekspanderende marked på 10 millioner tonn i året bare i Europa, og at det er godt forenlige med industrielle kulturer – bedrifter med lang erfaring fra utvinning og foredling av naturressurser. En mulighetsstudie fra Nordlands fylkeskommune har konkludert med at dette kan være et konsept som kan være aktuelt i Nesna.

– Det er ikke snakk om å brenne opp gassen som energikilde, men å bruke den som et råstoff.

Om vi tar i land gass på Nesna og bruker den i regionen her, er det klart det blir lavere transportkostnader enn å frakte gassen til industrianlegg i Europa. Dette gir ganske unike rammevilkår for å etablere industri her, mener Gabor.

Norge er en av verdens største gasseksportører. Imidlertid er den industrielle anvendelsen av gass her til lands nesten fraværende, og nesten all gass som blir produsert på norsk sokkel blir eksportert ut av landet. Både regionale og nasjonale myndigheter har vist interesse for ilandføring av gass i regionen.

– Det er fortsatt langt frem, men oss bekjent er det ingen andre miljø i vår landsdel som har de samme forutsetningene gjennom hele verdikjeden. Norskehavet har gassforekomstene og det er allerede lagt føringer for ytterligere investeringer i gassrør (Åsta Hansteen) i tillegg til Åsgård / Norne. Egnethetsstudien bekrefter at Nesna har forutsetningene på plass for ilandføring, og mulighetene for ny industri på Helgeland og i Västerbotten er tilstede. Dette er i tråd med fylkeskommunen og regjeringens strategier for Nordområdene. Det støttes av Soria Moria-erklæringenes mål om ”økt innenlands bruk av naturgass til transport, energi og industrielle formål”. EUs strategi for infrastruktur inkluderer også en mulig transportvei fra Mo i Rana til den Botniske korridoren. Altså er det en vesentlig politisk interesse for en ilandføring av gass i regionen, forteller Gabor.

Det er til syvende og siste Olje- og energidepartementet som tar avgjørelsen om en eventuell ilandføring, men det vil forutsette et behov for gassen. Helgeland Gass AS skal i første omgang fortsette arbeidet med å skape et grunnlag slik at fylkestinget har nok informasjon til å ta en beslutning om å gå videre med arbeidet.

På disse stedene blir gassen prosessert ved at de våte og tørre bestanddelene i gassen blir separert. Den våte delen (våtgass) blir behandlet videre og omdannet til egne produkter som etan, propan, butan, nafta og kondensat. I tankskip sendes produktene til markeder i Europa, USA og Asia. Den tørre delen av gassen (tørrgass) blir enten sendt videre ”sørover” i rør til mottaksterminaler på det europeiske kontinent og i Storbritannia, eller kjølt ned og gjort til flytende gass (Liquified Natural Gas – LNG).

LNG er transportvennlig og muliggjør at naturgassen kan fraktes i tanker på skip, lastebil eller tog. LNG-fabrikken på Melkøya er et storskala produksjonsanlegg (4 mill. tonn/år) beregnet for eksport. I tillegg finnes det i Norge fire LNG-fabrikker i drift. Disse er lokalisert på Tjeldbergodden (Statoil), Snurrvaden på Karmøy (Gasnor) og Kollsnes (Gasnor). De er bygget med tanke på innenlands distribusjon i Norge. I Norge er det hittil bygget nær 30 mottaksterminaler for LNG langs kysten fra Lista i sør til Bodø i nord