Modernisering og effektivisering hos Celsa Armeringsstål

Celsa Armeringsstål AS har installert ny magnetkran i stålverket og gjennomført flere oppgraderinger i valseverket. Oppgraderingene har gitt Celsa økt effektivitet, høyere sikkerhet, og muligheten til å utforske autonom drift.

Ny kran i stålverket
I sommer gjennomførte Celsa Armeringsstål to viktige moderniseringsprosjekter, med økt effektivitet og forbedret sikkerhet som sentrale mål. Et av disse prosjektene var å skifte ut skrapkranen i stålverket, som brukes til å løfte stålskrap fra konteinere og opp på transportbåndet som forsyner stålovnen.

– Skrapkran 69, som den heter, er en magnetkran som er spesialdesignet og tilpasset for å kunne løfte skrap opp på det såkalte conveyerbeltet – altså transportbåndet som forsyner stålovnen. Kranen er levert av Kranbau Köthen og er betydeligere kraftigere enn forgjengeren. Den veier 100 tonn mer, har større magneter og har langt høyere løftekapasitet forteller Project Leader i Celsa Armeringsstål, Bjørnar Jensen.

Her er nye skrapkran 69 som løfter betydelig tyngre enn forgjengeren. Den skal etter planen etter hvert kunne kjøre helt av seg selv.

Den kanskje viktigste forskjellen er likevel at den nye kranen er bygget med mulighet for fjernstyring og etter hvert autonom drift. Det er en stor fordel for operatørene med tanke på HMS.

– I tillegg til at den gamle kranen var utslitt, var en av de store driverne for utskiftingen at operatørene våre ville få mindre belastning når de kjører kranen. Tidligere satt de fremoverlent i en ugunstig arbeidsstilling som er veldig tung for operatørene. Fremover vil de kunne sitte i en god stol et helt annet sted og fjernstyre kranen, forteller POD Manager i Celsa Armeringsstål, Terje Ditlefsen.

Etter planen skal kranen være klar til å fjernstyres rundt våren 2024. Deretter starter arbeidet med å gjøre krana selvstyrt. Autonome prosesser er svært krevende og vil kreve mye av leverandøren og interne ressurser også når det gjelder tidsbruk på grunn av den krevende programmeringen av styresystemet til krana.

– Gjennom arbeidet med å gjøre kranen klar for full autonom drift, vil det være behov for implementering og innbygning av flere ulike sikkerhetssystemer, men vår målsetning er at kranen etter hvert skal kunne kjøres helt autonomt. Det er et stort teknologisk sprang for oss, sier avdelingsleder for prosjekter i Celsa Armeringsstål, Ketil Hauknes.

Celsa Armeringsstål har med seg MH Automasjon, Kranbau Köthen og Momek. Momek har vært sentrale i prosjektet.

– Momek har stått for rivning av alt det gamle, gjort mye av det forberedende arbeidet med forsterkning av fagverk (bærende eller avstivende bygningsdel) i tillegg til å henge opp den nye kranen. Det har tatt lang tid med mye forberedelser, så det var godt å få den nye kranen på plass i sommer, sier Hauknes.

Ny saks og motorer i valseverket
Det andre moderniseringsprosjektet har foregått i det andre verket til Celsa Armeringsstål, nemlig i valseverket. I forbindelse med vedlikeholdsstansen i sommer, har de byttet ut den siste saksa i produksjonen, og byttet ut seks motorer i det Celsa kaller sluttverket.

– Vi har byttet ut saks 18, som er den saksa som deler stålstenger om til ristlengder. Dette er prosessen rett før de skal bli til kundelengde. Denne saksa er mye kraftigere enn den forrige, forteller teknisk sjef ved valseverket, Henrik Limstrand.

– Den nye saksa er satt opp i to moduser samtidig, noe som gjør at vi kan utføre en omstilling fra et produkt til et annet ved hjelp av en styrepult. Tidligere var omstillingen på saksa en tung manuell løfteoppgave som bare et fåtall personer var sterk nok til å utføre. Nå har vi bedre ergonomi for operatørene, raskere omstilling og bedre oppetid, legger Limstrand til.

F.v.: Prosjektleder Svein Mediå i IMTAS AS og teknisk sjef ved valseverket, Henrik Limstrand. Her foran den nye saksa som har dobbel klippekraft sammenlignet med forgjengeren.

Med en dobling av klippekraft til 60 tonn, er det nye saksa fremtidsrettet og håndterer både dagens og fremtidig produksjon uten problem. I forbindelse med den nye saksa er det også installert en ny motor og styreskap for å kunne drive den.

– Det er utført en omfattende jobb med mye fundamentering innimellom eksisterende maskiner. Prosjektet har gått over all forventing og vi er svært fornøyde. Saksa er levert av Danieli, mens motor og styreskap er fra ABB. Med på prosjektet har vi hatt IMTAS, Momek, Anleggsservice og Miras Elektro, forteller valseverkssjef, Petter Skatland.

Avdelingsleder ved elektro hos Celsa Armeringsstål, Bjørnar Sjåmo, her foran den nye motoren som driver den nye saksa.

I sluttverket er også seks store motorer som tidligere gikk på likestrøm byttet ut til fordel for nye vekselstrømsmotorer fra ABB. Etter 40 år i drift var det tid for en oppgradering.

– De nye vekselstrømsmotorene veier 8,5 tonn hver. og styres alle fra en 14 meter lang ny skaprekke med styringsenheter. I tillegg har vi måttet installere en spesialtrafo for å forsyne strøm til denne skaprekka, sier Bjørnar Sjåmo, som er avdelingsleder elektro.

Dette er den nye skaprekka på 14 meter som inneholder styringsenheter som styrer de nye vekselstrømsmotorene fra ABB.

Det er flere grunner til at motorene ble byttet ut.

– De gamle likestrømsmotorene er mer vedlikeholdskrevende, de er følsomme for støv, og vanskelig å reparere. I tillegg er det vanskelig å få tak i folk som kan reparere disse. De nye motorene er mer hardføre, krever lite vedlikehold og er betydelig sterkere, forteller Sjåmo.

En av de 6 nye vekselstrømsmotorene fra ABB som veier 8,5 tonn.

De nye motorene er en del av modernisering for å være i stand til å håndtere fremtidige produkter.

– Utskiftingen av disse motorene er en del av en større plan om å skifte ut alle de 18 motorene som driver valsestolene i 3 faser: Motorene fra sluttverket i år, mellomverket til neste år og forverket i 2025. Mellomverksmotorene er for øvrig fra 1952, avslutter Sjåmo.