Krana 89 er overmoden for utskifting, sier daglig leder på RIT, Alf Øverli, fremst til høyre. Her sammen med kranfører Remi André Olsen (i trappa) og f.v. hovedverneombud Tor Arne Skevik, arbeidsleder Steinar Heggebakk.

Moden jubilant

9 oktober, 2020 10:15 Del Del

I 50 år har den etter hvert ikoniske Kran 89 gjort jobben nede på Rana Industriterminal (RIT). Den er fortsatt i jevnlig bruk, men jubilanten er nå moden for utskifting.

På overtid
Den grønne og minste krana på Rana Industriterminal fra 1970 er et kjent syn på Mo i Ranas havne-skyline. Sammen med to andre taukraner og en hydraulisk balansekran som kom på plass i 2018, lastes og losses skip ved industriterminalen nesten døgnet rundt hele året. Godt vedlikehold og en mer skånsom drift de siste årene har forlenget levetiden til denne krana betydelig, ifølge daglig leder på RIT, Alf Øverli.
– Krana er absolutt på overtid. Vi prøver å bruke den minst mulig og så skånsomt som mulig, men den inngår fortsatt i driften og er i aktivitet så å si daglig. Derfor har vi også vært veldig påpasselig med vedlikehold for å holde liv i den og opprettholde drifta, som jo er helt sentralt for oss. Den nye investeringen vil sikre stabil drift i mange år fremover, forteller Øverli.

Kran 89 på Rana Industriterminal har vært i drift i 50 år og vil byttes ut neste sommer.

Flere fordeler
Styret i RIT AS vedtok å investere nesten 30 millioner i en ny kran tidligere i år. Det er flere fordeler ved at industriterminalen snart har en ny kran på plass.
– Den nye krana er en hydraulisk kran med fast arm i stedet for vaier. Den vil ha bedre kapasitet i den forstand at den kan løse jobben fortere enn taukrana som står der i dag, for eksempel når det gjelder håndtering av bulk, altså tørre løsmasser, forteller Øverli.

En nyere kranpark vil også bety mye for stressfordelingen på de øvrige kranene.
– Et hovedpoeng med denne investeringen er også at vi får en annen stabilitet på driften når alle kranene våre kan benyttes jevnt ved behov, og det ikke lengre er en vi må bruke mindre enn de andre. Skal man drive industrielt må man ha en kran som fungerer hver dag hele året. I tillegg vil det ha mye å si for sikkerheten til de ansatte på RIT, påpeker Øverli.

Det er hovedverneombud Tor Arne Skevik enig i.
– Arbeidsoperasjonene vil være litt annerledes med den nye krana og det vil være mindre manuell håndtering av gods. Vi har alltid fullt fokus på HMS i våre laste- og losseoperasjoner, og vi kan løse jobben på en måte som medfører lavere risiko for våre ansatte med nykrana, forklarer Skevik.

Remi André Olsen er fast operatør på skrapkrana. Men kranførerne på kran 89 har snart sin siste arbeidsdag i kabinen på den 50-år gamle arbeidshesten.

Ny arbeidshverdag
Operatørene vil også få en ny arbeidshverdag, forteller kranfører Remi André Olsen.
– Det er stor forskjell i ergonomien i kabinen til for eksempel den nyeste krana vår, skrapkrana fra 2018, og flere av de andre. I Kran 89 sitter du også rett bak motorrommet slik at støynivået er veldig annerledes. Du hører liksom alt, forteller Olsen som for det meste kjører skrapkrana.

 

Ved RIT er de opptatt av rullering på arbeidsoppgavene blant de ca. 35 operatørene, slik at det er god fleksibilitet i arbeidsstokken. Den nye krana vil kreve noe opplæring.
– Alt som er nytt må man jo lære seg, men det tror jeg skal gå bra. Vi har dyktige folk her nede, og nesten samtlige kjører også kran. Men det tar noe tid å bli kranfører, særlig om du for eksempel skal laste eller losse med folk som arbeider på kaia under deg, forklarer arbeidsleder på RIT, Steinar Heggebakk.

Nytt formål
Den grønne taukrana blir sommeren 2021 erstattet med en ny hydraulisk kran i rødt og blått levert av finske Mantsinen. Nykrana er delvis hyllevare, men tilpasses også RITs behov. Hva som skal skje med den gamle, er mer åpent, skal vi tro kvartetten på RIT.
– Tja, vi er jo glade i å dekorere rundkjøringer her i Rana, kanskje det hadde vært noe? Vi kan gjerne ha den i rundkjøringa på Ytteren, så kunne jeg sett på den hver dag på vei til og fra jobb, gliser Olsen spøkefullt.

– Ja, det hadde vært noe, ler Øverli og tilføyer; nå nei, den havner nok i stålovnen. Det må være en passende slutt at den ender som armeringsjern i et nybygg et sted, avslutter han.

 

Slik ser skissen til den nye kranen , som leveres av finske Mantsinen, ut.

Del Del