Mo industripark trenger et sterkere strømnett raskt

Mo Industripark må prioriteres i nettutbyggingen på Helgeland, om vi skal sikre arbeidsplasser og konkurransekraft framover. Blant annet står SMA Mineral klar til å investere i ny kalkfabrikk, med tilhørende produksjon av e-fuel, dersom de raskt får avklart at de får kapasitet av Statnett.

I samarbeid med Celsa Armeringsstål, Elkem Rana, Ferroglobe Mangan Norge og SMA Mineral, har Mo Industripark sendt inn det følgende høringssvaret til regjeringens høringsrunde på Konseptvalgutredning for Helgeland:

Innledning og oppsummering

Mo Industripark er en av Norges største industriparker, med om lag 110 bedrifter og til sammen 2900 ansatte. Bedriftene i parken omsetter for 15 milliarder kroner, med en eksport på 9,4 milliarder kroner (2022-tall). Det gjør Rana kommune til Nord-Norges største eksportkommune målt i fastlandseksport.

Dette høringssvaret er et felles høringssvar fra Mo Industripark sammen med prosessindustribedriftene Celsa Armeringsstål, Elkem Rana, Ferroglobe Mangan Norge, og SMA Mineral. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til KVU for Helgeland.

Bedriftene i Mo Industripark utgjør en industriklynge med en unik faglig bredde. Kjernen i industriparken er prosessindustrien, med Celsa Armeringsstål, Ferroglobe Mangan Norge, Elkem Rana og SMA Mineral. Det har blitt bygd opp en rekke store leverandørbedrifter og kompetansemiljøer rundt prosessindustrien, som også utvikler nye produkter – ofte i samarbeid med hverandre.

Vi ser med bekymring på at Mo Industripark er nedprioritert i Statnetts konseptvalgutredning for Helgeland (KVU), og at oppgradering av strekningen Nedre Røssåga – Rana er foreslått som steg 3 med anslått idriftsettelse først i 2035. Skulle dette bli fasit, betyr det i praksis at viktige prosjekt for utslippskutt – med store ringvirkninger for sysselsetting og konkurransekraft – vil måtte skrinlegges i overskuelig framtid.

I dag er muligheten for økt effektuttak i Mo Industripark begrenset. Tidvis har linjene inn mot Mo Industripark (Svabo) hatt så høy last at det i praksis ikke har vært redundans. Én feil mellom Svabo og Nedre Røssåga i en slik situasjon vil kunne forårsake mørklegging/strømbrudd i Mo Industripark, Mo i Rana og store deler av Helgelandskysten.

Vi er kjent med at det står 445 MW i kø hos Statnett. 20 MW er tildelt men ikke tatt i bruk. I tillegg kommer det med all sannsynlighet flere søknader framover, både til nettselskapet i industriparken (Svabo Industrinett) og på de delene av Lineas nett som forsynes via Svabo. Med dette er middelscenarioet beskrevet i KVUen urealistisk lavt.

Uten en rask oppbygging av kapasiteten inn til Mo Industripark, vil det gjøre at eksisterende bedrifter ikke kan verken utvide eller kutte utslipp av klimagasser. Det betyr ikke bare tap av nye arbeidsplasser, men vil også være negativt for eksisterende arbeidsplasser fordi utslippskutt ikke er mulig å gjennomføre ved fortsatt drift uten mer kraft.

Utslippskutt og kraftbehov i Mo Industripark

Industrien i Mo Industripark jobber kontinuerlig med å kutte klimagassutslipp. Elkem Rana og Ferroglobe Mangan Norge har for øyeblikket et Enova-støttet prosjekt for å legge til rette for et fullskala karbonfangstanlegg. I tillegg til karbonfangst og -lagring, innebærer prosjektet også en stor økning i energigjenvinning, inkludert strøm tilbake på nettet. Celsa Armeringsstål planlegger å dekarbonisere sin emneovn med hydrogen som energibærer. Også dette prosjektet har fått Enova-støtte. Statkraft planlegger en hydrogenfabrikk som blant annet skal forsyne Celsa med det nødvendige hydrogenet. SMA Mineral nærmer seg investeringsbeslutning, antakeligvis i første kvartal 2025, for en ny kalkfabrikk. Denne skal erstatte dagens fabrikk, og skal levere utslippsfri kalk, ikke minst til industrien lokalt. For at ny kalkfabrikk skal bli utslippsfri, og lønnsom, vil SMA Mineral bygge fabrikken i samarbeid med Infinium. De skal produsere syntetisk drivstoff med CO2 fra kalkproduksjonen og grønt hydrogen som råvarer. Sysselsettingseffekten av dette prosjektet alene anslås av SMA Mineral til rundt 250 årsverk.

Av prosjektene som allerede er nevnt er det kun Statkrafts hydrogenproduksjon som har fått tildelt kapasitet (20 MW). SMA Minerals prosjekt er sannsynligvis klar for investeringsbeslutning første kvartal 2025. De trenger i første omgang 60 MW kapasitet, men trenger å få sannsynliggjort at de vil kunne få den resterende kapasiteten i overskuelig framtid før endelig beslutning kan tas. Dermed kan vi per nå identifisere om lag 500.000 tonn CO2 som kan kuttes, men som er avhengig av nettkapasitet.

I tillegg kommer andre industriprosjekter. De fleste henvendelser fra ny industri er på minst 5 MW. Dette er saker som må settes i kø i påvente av at andre søknader behandles. Vi er kjent med at det totalt er 485 MW søknader inne hos nettselskapet i Mo Industripark (Svabo industrinett), som står i kø. Nettselskapet melder at de er kjent med at prosjekter for ytterligere innmelding av kapasitet vil komme. Kapasiteten som Freyr hadde, men som ble tatt ut av køen i 2024, er ikke medregnet her.

Oppsummert framstår dermed Statnetts oppsummering av behovene i scenario lav og middels å være urealistisk lave. De tar ikke høyde for behovet for omstilling i eksisterende industri, eller at vi har nye etableringer på som står klare til å ta investeringsbeslutning i nær framtid.

Mo Industripark er viktig for regjeringens egne målsettinger

Bedriftene i Mo Industripark utgjør til sammen kanskje den mest mangfoldige industriparken i Norge, og er uten tvil det industrielle tyngdepunktet i Nord-Norge. Vi ligger i et prisområde for strøm som, enn så lenge, har blant Europas laveste priser. Hvis vi ikke lykkes i industrien her, er det sannsynligvis et symptom på situasjonen også for resten av landet. Utviklingen i Mo Industripark er derfor viktig for flere av regjeringens politiske målsettinger:

• Kutte klimagassutslippet med 55 prosent målt mot 1990-nivå innen 2030. Dette krever kraft til omstilling av eksisterende industri.
• Øke eksportandelen fra Fastlands-Norge med 50 prosent innen 2030. Det avhenger av både å sikre eksisterende arbeidsplasser, blant annet ved å legge til rette for utslippskutt, og å legge til rette for nye arbeidsplasser. De overnevnte planene til SMA Mineral og Infinium er beregnet å få en eksportverdi på rundt 4 milliarder kroner årlig.
• Bevaring av natur og oppfølging av handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 35 (2023–2024)). Etablering av ny industri bør så langt det er mulig skje i, eller i tilknytning til, eksisterende industriarealer. I tillegg til selve tomtearealet vil det allerede være etablert infrastruktur (strøm, gass, vann og vei) i en industripark, noe som betyr minimal påvirkning på natur målt mot å bygge i uberørt område.
• Regjeringens mineralstrategi slår blant annet fast at sosial bærekraft avhenger av at mineralutvinning gir tilbake til lokalsamfunnet i form av arbeidsplasser. Det er en klar fordel for sosial bærekraft at bearbeiding av råvarer skjer lokalt, så langt det er mulig. Samtidig er videreforedling energikrevende, og krever et nett med tilstrekkelig kapasitet.
• Grønt industriløft er en plan for hvordan Norge skal bygge industri. Industriparkene er avgjørende for å oppnå målene i Grønt industriløft uten å gå i brudd med andre mål, som utslippskutt og bevaring av natur.
• Sikkerhetspolitikk, Nord-Norge og bosetting i hele landet. Industrien gir grunnlag for bosetting i den nordligste landsdelen, basert på lokale råvarer, fornybar energi og industriell infrastruktur. Industrien er også den viktigste distriktsnæringen i Norge.

En rask utbygging av nettkapasiteten er en forutsetning for at vi effektivt skal kunne bidra til å oppfylle de politisk bestemte målene.

Våre innspill

Innspill 1: Mo Industripark stanger i taket på kapasiteten i dag.

Det er behov for mer nettkapasitet inn til Mo Industripark allerede i dag, uavhengig av hvilke av Statnetts tre scenarioer (lavscenario, middelscenario og høyscenario) som blir virkelighet. Allerede i dag stanger industriparken i taket når det gjelder nettkapasitet. Det har tidvis vært så høy belastning på linjene til Nedre Røssåga at det til tider i praksis ikke har vært redundans. I klartekst betyr det at én feil mellom Mo Industripark (Svabo) og Nedre Røssåga kan føre til at Mo Industripark, Mo i Rana og store deler av Helgelandskysten blir mørklagt.

Allerede i dag er vi kjent med at prosjekter som til sammen krever 445 MW kapasitetsøkning inn til Mo Industripark, står i kø hos Statnett. I tillegg vil Svabo Industrinett sende over behov for ytterligere 40 MW til Statnett i nær framtid. Dette er i stor grad prosjekter som er avgjørende for utslippskutt for eksisterende industri, og som vil skape – og sikre – mange arbeidsplasser, slik vi har redegjort for over.

Vi er med andre ord uenige i Statnetts vurderinger når det kommer til kraftbehovet til Mo Industripark. Vi stiller oss undrende til at ny ledning mellom Rana og Nedre Røssåga er foreslått som «steg 3», med anslått idriftsettelse i 2035.

Statnetts KVU for Helgeland legger dermed opp til at store nærstående industriprosjekter, hvorav ett sannsynligvis er klart til investeringsbeslutning allerede første kvartal i 2025, vil kunne bli avlyst.

Innspill 2: Å legge et øyeblikksbilde til grunn for langsiktige investeringer gir gale konklusjoner.

Vi merker oss at det på side 21 i Statnetts KVU står det «Lokalisering av det nye forbruket er viktig for de nettløsninger som velges.» Når KVUen samtidig legger som premiss at det er lavere behov for økt kapasitet i Rana enn andre steder, blir løsningen som foreslås feil. Som vi har vist over, er det langt større behov for rask utbygging av nettkapasitet enn det som synliggjøres i av Statnett i KVU for Helgeland.

I KVUen fremheves det at det er usikkerhet knyttet til realisering av forespurt kraftforbruk i Rana. Det tegnes et bilde av at mange prosjekter er i tidlig fase, og kun en del av dem er vurdert som modne innen 2030. Det er uklart hvilke vurderinger som ligger til grunn for at prosjekter i Rana skulle være mer risikable enn andre prosjekter.

Det er også viktig å huske at samfunnsnytten i industriprosjektene, for eksempel knyttet til antall arbeidsplasser, eksportpotensial, eksisterende industri og utslippskutt, ikke er en del av Statnetts vurderingsgrunnlag. Det gjør at prosjekter med lav samfunnsnytte kan prioriteres over, og sperre for, prosjekter med høy samfunnsnytte.

En bør ikke legge et øyeblikksbilde av innkomne søknader til grunn for prioritering av langsiktige investeringer i nettkapasitet. Med denne framgangsmåten risikerer en å skape incentiver for at enkeltaktører melder inn store behov i en svært tidlig fase, og dermed blokkerer for bedrifter som er investeringsklare om kort tid, men som ligger bak i køen av ulike årsaker. Det kan tenkes at eksisterende industri har en høyere terskel for å melde inn behov til Statnett enn mindre etablerte aktører med langt større risikoprofil.

Når det kun kan gjøres et begrenset antall investeringer i nettet de neste årene, må det tas en helhetlig vurdering hvor også ringvirkninger og trygghet for omstilling av eksisterende industri veies opp mot alternativene.

Innspill 3: Nettkapasitet er en strategisk investering

Det legges til grunn premisser i både KVU og Oslo Economics’ evaluering som passer dårlig med hvordan industriell utvikling foregår. I sammendraget i Oslo Economics’ rapport står det for eksempel: «Dersom forbruksplanene blir noe lavere enn det som legges til grunn i middelsscenarioet, synes steg 3 og 4 å være overinvesteringer. Det bør være mekanismer i konsesjonsrunden som sørger for at overinvesteringer unngås.»

For det første virker det underlig å snakke om faren for overinvestering all den tid vi er i en situasjon der vi mangler kapasitet i dag.

For det andre er investeringer i nett en langsiktig strategisk investering. Hadde det vært ett års ledetid på utbygging av nett, ville argumentet hatt relevans. Men planlegging og utbygging tar erfaringsmessig svært mange år. Tilstrekkelig nettkapasitet er et samfunnsansvar, nettopp fordi det er infrastruktur som det tar lang tid å bygge opp.

Industriprosjekter i Mo Industripark inngår ofte i et komplisert samspill. Det kreves koordinering mellom bedrifter i industriparken, statlig virkemiddelapparat, investorer, Mo Industripark AS og Statnett, for å nevne noe. Om et prosjekt blir forsinket på grunn av manglende nettkapasitet, risikerer en at investorer trekker seg, samarbeidende bedrifter beveger seg videre til andre land, eller at innvilget støtte fra virkemiddelapparatet går ut på dato. Motsatt vil en forsinkelse i bare ett av disse leddene nå føre til at bedriftene risikerer at Statnett trekker tildeling av kapasitet.

Den reelle risikoen er ikke at det skal foretas overinvesteringer, men at utviklingen stopper opp og at arbeidsplasser settes i fare.

Uten tilgjengelig nettkapasitet i nær framtid vil ikke industrielle aktører ha grunnlag for å planlegge for, eller søke om, nytt forbruk.

Innspill 4: Utbyggingen må komme i gang nå.

Statnett har lenge lagt til grunn at det såkalte flimmerproblemet må løses før det kan investeres i økt kapasitet inn til Mo Industripark. Vi er ulike aktører som undertegner dette høringssvaret, og vi tar her ikke stilling til sakens innhold.

Det er like fullt en kjensgjerning at flimmersaken har versert i flere tiår, og at vi må belage oss på at den vil dra enda lengre ut i tid. Uansett hvordan man ser på saken, så framstår det som urimelig at en uløst sak av denne typen skal brukes som begrunnelse for å stoppe all utvikling av nettkapasiteten inn til Mo Industripark.

Vi merker oss også at Statnett har godkjent et større prosjekt bare noen få mil sør for Mo i Rana, som vil kreve nye linjer fra sentralnettet. Det er ikke klart for oss hvorfor det ikke skulle være mulig å gjøre nøyaktig det samme inn mot Mo Industripark. Vi etterlyser en faglig begrunnelse disse vurderingene.

Susanne M. Nævermo-Sand, Head of Sustainability & Strategy, Celsa Armeringsstål

Frode Johan Berg, verksdirektør, Elkem Rana

Knut Gullesen, administrerende direktør, Ferroglobe Mangan Norge

Svante Fielding, administrerende direktør, SMA Mineral

Bjørn Einar Ugedal, administrerende direktør, Mo Industripark

Tags: kraft, Kraftnett, Prosessindustri

Categorised in: Skal ligge på fremsiden