Med kraft til omstilling

I juni i år var det offisiell åpning av to nye store vannkraftverk her i regionen. At dette tilhører sjeldenhetene i Norge, er en påminner om en kraftkrise som rykker stadig nærmere.

De to nye kraftverkene i Smibelg og Storåvatn, har til sammen en årsproduksjon på 210 GWh, eller 0,2 TWh.  Det er Salten Kraftsamband og Helgeland Kraft som står for utbyggingene i kommunene Rødøy og Lurøy. Dette er det største vannkraftprosjektet i Nordland siden 1993.

Åpningen av SMISTO-kraftverkene ble storstilt, som seg hør og bør. Det kom tilreisende fra hele landet for å være med på begivenhetene. Og la meg være tydelig: Det er det all grunn til. Prosjektet er stort for regionen, og et viktig bidrag til lavere kraftpriser og økt forsyningssikkerhet.

Samtidig må dette settes i perspektiv. 0,2 TWh utgjør i underkant av en tidel av den elektriske kraften vi bruker samlet i Mo Industripark. Det sier selvsagt en hel del om dimensjonene ved industriparken vår, men det sier også noe om hvor enormt kraftbehovet til industrien er.

Det har, forståelig nok, vært mye debatt om strømprisene de siste årene. Det er trist når strømregningene nærmest knekker økonomien selv til familier med helt vanlige inntekter. Likevel vil jeg si at det er enda mer alvorlig at strømprisene kan ende opp med å velte industribedrifter i Norge. Det vil bety økt arbeidsledighet og økonomiske problemer for folk. Det vil bety fraflytting fra industrikommuner, som regel i de samme områdene som har satt av store arealer til kraftproduksjon. Det vil bety at norsk økonomi blir mer sårbar, ikke minst i en periode hvor hele verden driver mer omstilling fra fossil til fornybar energi.

Framtidsutsiktene er for øyeblikket rett og slett ganske alvorlige. Rapport etter rapport slår fast at Norges kraftoverskudd blir stadig mindre. Driveren for dette er nettopp den grønne omstillingen, hvor fossil energi må erstattes med fornybar energi.

Kan vi i Norge si at vi ikke ønsker eller trenger å være med på denne omstillingen? Det er mye å si til det, men la meg trekke fram to ting. For det første, så skjer omstillingen i verden i en enorm fart. Stormaktene satser stort på fornybar energi, ikke minst i et sikkerhetsperspektiv. Dette skjer enten vi liker det eller ikke, og det har konsekvenser for oss. For det andre, så har Norge forpliktet seg til store utslippskutt. Det er umulig uten omstilling og mer fornybar energi.

Vi kan selvsagt velge å sette oss på sidelinjen. Men det er ikke noe våre barn og barnebarn kommer til å takke oss for, verken med tanke på framtidig klima, verdiskaping eller bosetting.

Om vi ikke skal havne på sidelinjen, så trenger vi mer fornybar kraft. Derfor var det så mye glede da SMISTO-kraftverkene ble åpnet. Men de store vannkraftprosjektenes tid er i hovedsak over. Derfor trenger vi også vindkraft på land, for å dekke opp kraftbehovet på kort sikt i årene som kommer. På sikt vil havvind bli mer og mer viktig, og kanskje også kjernekraft. Men vi kan ikke vente i flere tiår på mer kraft. Vi trenger den så fort som mulig.

Jeg takker i sommer av som administrerende direktør i Mo Industripark. Det var hele tiden meningen at dette skulle være et midlertidig engasjement for min del. Fra 1. august kommer Bjørn Ugedal inn som ny administrerende direktør. Jeg ønsker derfor å takke alle jeg har møtt og samarbeidet med det siste halvåret. Jeg føler meg også helt trygg på at Bjørn Ugedal vil lede Mo Industripark trygt inn i fremtiden.

Sven Ombudstvedt

Adm.dir. Mo Industripark AS