Må ha tilflytting for å kunne vokse

Omdømmebygging, planlegging og samarbeid for å rekruttere til riktig utdanning er blant det som skal til for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, mener Celsa Armeringsståls personalsjef, Hans-Petter Skjæran.

I et ambisiøst investeringsprogram planlegger Celsa Armeringsstål AS å investere 295 millioner kroner fram mot 2025 for å øke produksjonskapasiteten. Ambisjonen er å  øke produksjonen med 100.000 tonn, til 750 000 tonn stål i året. Bedriften øker derfor produksjonstida og bemanningen i produksjonen med ett skiftlag tilsvarende 20 nye ansatte. I tillegg trenger bedriften å erstatte 20 fagarbeidere hvert år i ti år.

– Som personalsjef i en høyteknologisk bedrift med behov for ansatte med ulik kompetanse, ser jeg større utfordringer. Det er positive utfordringer, men like fullt utfordringer, sier personalsjef Hans-Petter Skjæran.

Langsiktig
– På begynnelsen av 90-tallet var arbeidsledigheten i Rana på ni prosent. Nå er den på 1,7 prosent. Vi driver i en fartsfylt disiplin med et intensivt kompetansebehov på mange nivåer. Jeg ser ikke hvordan vi skal klare å vokse uten å få tilflytting, sier Skjæran, og tilføyer:
– Bare for å etterfylle naturlig avgang trenger vi rundt 20 personer i året innenfor ulike fagdisipliner.  Vi trenger primært prosessoperatører, automatikere og mekanikere, men mange i administrasjonen er også godt voksne. Spørsmålet er om vi klarer dette bare via lærlingeordninger. Det krever i alle fall et godt tilfang av søkere til lærlingejobber av god kvalitet.

Celsa er bare en av flere bedrifter i industriparken som har behov for kompetent arbeidskraft.
– Vi har et kontinuerlig behov for kompetanse.  Det er alt fra metallurger til elektroingeniører, mekaniske ingeniører, it-ingeniører og fagarbeidere. Den totale pakken er at det må flere inn til Rana enn de som flytter ut. Det er en jobb som er langsiktig, og det er viktig legge en god plan, forklarer en engasjert Skjæran.

Vil ha samarbeid
I likhet med flere stemmer fra industrien og politikken som tidligere har tatt til orde for at større grep og samarbeid må til, mener Celsa Armeringsståls personalsjef at politikerne også må kjenne sin besøkelsestid og være visjonære når det gjelder alt fra avgiftsparkering i sentrum til barnehagetomter.

– Det er nødvendig med et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og industrien for å tilrettelegge for riktige utdanningsmuligheter, og vi må løfte opp merkevaren Nord-Norge, Helgeland og Rana. Det handler om å bygge omdømme og attraktivitet, sier Skjæran, som påpeker at vi alle må tenke på oss selv som ambassadører både for byen og landsdelen med bruk av «munn-til-munn-metoden».

– Vi har en fantastisk og stolt industrikultur, og arbeidsplasser som er fremst i nasjonen innenfor sitt område. Men klart at det er en historie som må fortelles nå nytt og på nytt og fra mange vinkler. Det tar også tid å endre på forestillingene om industrien. Dagens versjon av industri er helt annerledes enn i 1955, både når det gjelder kompetansebehov og når det gjelder miljø, sier Skjæran, og understreker:

– Vi lager verdens reneste stål. Vi har stikkontakten rett i kraftverket. Vi har avansert filterteknologi til å rense avgasser. Rammekonsesjon vår er på utslipp av 16 kilo kvikksølv i året, men vi ligger på fire til fem. I 2006 var den på 150 kilo i året. Bare Celsa alene har investert 515 millioner kroner i løpet av siste tiårsperiode i miljø, energi og produksjonsteknologi, påpeker han.

Attraktive jobber
For å lokke til oss flere innbyggere mener Skjæran det er viktig å profilere det som er unikt i Rana-området. På lik linje med resten av Nord-Norge har Rana mye natur, men det som differensierer kommunen fra resten av Nordland er vår industriklynge.
– Jeg sier ja takk begge deler, uttrykker Skjæran, og ramser ivrig opp mulighetene som ligger i å arbeide i industrien:
– Du får være i et miljø med høy puls og høye kompetansekrav, og vi har et internasjonalt miljø. Jeg skriver like mange mailer på engelsk som på norsk. Her i Celsa er det muligheter for utveksling, du har en fot i Barcelona og en i fjæra. Hvis du jobber i Celsa har du 400 kolleger lokalt og nærmere 9000 i Europa, reklamerer Skjæran.

Henvender seg til ungdommen
Celsa Armeringsstål har i likhet med flere av industribedriftene i parken i dag samarbeid med flere skoler, og har planer om å utvide samarbeidet for å rekruttere ungdommer.
– Vi er også til stede på jobbmesser for å treffe ungdommer. Dersom man satser på industri som karrierevei er man sikret en spennende jobb med mange muligheter, og erfaringer som med fordel kan brukes innenfor andre bransjer. Det er et solid stempel på CVen, sier Skjæran.

Bremsekloss
At Nordland fylkeskommune i fjor høst vedtok å legge ned VG2 industriteknologi er en bremsekloss for rekrutteringen til industrien, påpeker han. Elever som ønsker å gå industriell teknologi må enten bo i Mosjøen eller i Sandnessjøen. Han er usikker på om man får ungdommen til å flytte.
– Det er utfordrende, men vi må ikke gi opp. Vi må fortsette å snakke den saken uten at det fører til intern splid på Helgeland. Det er en enorm frafallsproblematikk blant hybelboere, og man må virkelig ha en spesiell motivasjon for å gå på skole i nabobyen. Det er klart at fylkets vedtak på mange måter har vært med på å øke transporten av unge ut av Nordland. Det er kjempeviktig at fylkeskommunen har et utdanningstilbud som er i tråd med næringslivets behov, konstaterer Hans-Petter Skjæran.

Tags: Celsa Armeringsstål AS, Hans-Petter Skjæran

Categorised in: Uncategorized @no