Utnyttelse av vannkraft en avgjørende rammebetingelse for nøkkelbedrifter i Mo Industripark, som Elkem, Celsa og Glencore, og for helheten i industriparken. Om rammebetingelsene endres vesentlig truer det eksistensen til disse, og infrastrukturen for den industrielle symbiosen i Mo Industripark.

Kraft i bruk – Fra vann til verk

18 juli, 2012 11:40 Del Del

Skinnende sol fordamper havvann som regner ned i Ranafjellene og samles som her i Akersvatnet. Gjennom kraftverk blir dette miljøvennlig energi for Ranaindustrien, og metallprodukter til verden.

 

Fra vann til verk
Et mangfoldig nettverk av linjer forsyner industriparken med energi.
Avdeling Kraftnett i Mo Industripark AS har fem ingeniører og fem montører som sørger for en smidig distribusjon av drøyt 1,7 TWh i året til kunder i og utenfor Mo Industripark.
Inne i Mofjellet er det hugget ut fire etasjer transformatorstasjon. Bak flere meter fjell ligger Svabo transformatorstasjon som er hovedsenteret for distribusjonen. Det er bombesikkert. Inn kommer linjer fra Røssåga, Langvatnet, Rana kraftstasjon og Storforshei med en spenning på 132 kilovolt. Tre enorme, brummende transformatorer endrer spenningen til 24 kilovolt som distribueres ut til tomta. Transfomatorstasjonene rundt i industriparken endrer så spenningen til 3600-, 400- eller 240 volt som leveres til kunden.
– Selv om vi distribuerer kraft først og fremst internt i Mo Industripark er vi ikke særbehandlet, men må forholde oss til anleggskonsesjoner, omsetningskonsesjoner og områdekonsesjoner fra Norges vassdrags- og energidirektorat som andre netteiere. Dette betyr for eksempel at prisen på nettleien er regulert. Det er et ganske omfattende regelverk vi må forholde oss til, sier avdelingsleder Bjørn Kleftås.
Tidligere var Svabo transformatorstasjon en del av sentralnettet i Norge, noe som vil si at all elektrisitet som skulle nord eller sør for Rana, måtte gjennom Svabo – og at en feil kunne dele strøm-Norge i to.
– På grunn av alle linjene som kommer inn er Svabo transformatorstasjon egentlig dimensjonert til å håndtere elektrisitet til en ny industripark. Om det etableres ny og energikrevende industri her skal vi kunne hjelpe til med distribuering av elektrisitet, forteller Kleftås.
Kortreist energi
I tillegg til å distribuere energi til kunder i og rett utenfor Mo Industripark drifter de også en kraftlinje opp til Storforshei og Ørtfjellet. Linja var i utgangspunktet laget for å forsyne gruvevirksomheten, men brukes nå også av Helgelandskraft til å distribuere elektrisitet til Storforshei og videre til Saltfjellet. Linjen brukes også av små kraftprodusenter i området da de også er avhengig av linjen til å få ut kraften de produserer. En del av dette brukes av Ranaindustrien.
– Det startet med at vi så en mulighet til å utnytte vannfallet på eiendommen vår til å tjene litt penger. Så er vi også teknisk interesserte og syntes det var interessant å jobbe og utvikle et prosjekt rundt det, sier Geir Magnor Olsen som jobber i Minikraft AS.
Selskapet drifter fire minikraftverk og gir råd til grunneiere som ønsker å utnytte ressursene i vannfall. I 2000 startet han sammen med Øyvind Brattland, og nå er de seks heltidsansatte. De har begge bakgrunn fra Mo Industripark, er grunneiere i Ørtfjell samt deleier i flere av kraftverkene. Tre nye kraftverk venter på konsesjon eller er under bygging, og de jobber for å overta reguleringen av Kvannvatnet. Nettilknytningsavtalene er knyttet til Helgelandskraft, men de er avhengige av linjen til MIP Kraftnett for å transportere energien ned til byen.

Rennende vann gir klingende mynt for Minikraft AS og Geir Magnor Olsen.

– Å drive småbruk på eiendommene er ikke lønnsomt i dag, men minikraftverkene og Minikraft AS skapte verdier for 30 millioner i 2011 og produserte ca 30 GWH. Kortreist kraft handler jo om at det ikke blir så stort tap i linjene frem til det brukes. Derfor er vannkraft en fornuftig og miljøvennlig måte å lage energi på, sier Geir Magnor Olsen.
Leveringssikkerhet viktig
Driftstekniker Johan Hustoft er ute for å inspisere anlegget til MIP Kaftnett. Hva som skal inspiseres hver uke varierer, men alle anleggene blir kontrollert minst en gang i måneden. Selv om strømnettet henger høyt oppe eller er godt under jorda, og installasjonene er under tak, så er det alltid noe som kan lage trøbbel.
– Det aller meste monitoreres og fjernstyres, men det er viktig å vurdere slitasje og se hvordan det går. Rett og slett å bruke ørene og øynene for å se om alt er som det skal. For eksempel overføres enorme mengder energi mellom transformatorstasjon i Svabo og ovnene ved Fesil Rana Metall, noe som gjør kablene varme. Kablene kan vri og vrenge på seg når anlegget slås på. Nå har de ødelagt en branndør i kabeldukten som må repareres, sier Hustoft.
Hustoft har vært fast ansatt i MIP Kraftnett siden omstilingen på 80-tallet og har vært vitne til store endringer i energiforsyningen i industriparken. Avdelingsleder i MIP Kraftnett, Bjørn Kleftås, understreker at både forsyningssikkerhet og personalsikkerhet er noe av det de har jobbet med de siste årene.
– I 1996 ble det brann i en av kabelduktene hvor hovedtilførselen av strøm til alle store kunder ligger. Slike uhell kan få veldig alvorlige konsekvenser. Derfor har vi brukt et sted mellom 70 og 100 millioner på å fornye anleggene siden 1990. Dette gjelder alt fra bedre isolering i kablene til å lage doble forsyningslinjer som sikrer at vi kan levere strøm selv om det blir brudd ett sted på nettet. Vi kan endre retningen på strømmen slik at det går rundt bruddet. På industriterminalen har vi også en tilkobling til Helgelandskraft slik at vi kan forsyne hele kaiområdet ved et brudd, forteller Kleftås.
Arbeidet har også gitt resultater. I 2011 hadde MIP Kraftnett ingen stopp som følge av brudd i deres nett. I løpet av året har de også fått nye kunder som følge av utbyggingen av handelsparken.
– Slik jeg ser det er leveringspålitelighet det MIP Kraftnett leverer. Vi ser at de har jobbet med å sikre denne og det er bra. Energi er den mest kritiske råvaren vi har. Fysiske råvarer som kvarts kan vi kjøpe inn og magasinere, men det kan vi ikke med strøm, sier Helge Stanghelle ved Fesil Rana Metall AS.

Kraft i bruk – CO2-besparende produksjon

RIT 4045.large
I hvert tonn ferrosilisium som skipes fra Rana ligger det 9000 KWh ren vannkraft. Dette er strøm i fast form, kan man si, og en av de meste effektive måtene å benytte lokale vannkraftressurser på.

– Produksjonen i Rana sparer verden for store klimgassutslipp sammenliknet med produksjon hos konkurrenter som bruker strøm basert på gass elle

r kull. Kortreist kraft fra lokale kraftverk er god ressursbruk. Å transportere energien til Midt-Norge eller Østlandet ville betydd et betydelig større tap av energi frem til forbruk, sier miljødirektør Helge Stanghelle ved Fesil Rana Metall AS. De er industriparkens største bruker av elektrisk energi. Han understreker at den gode tilgangen på strøm og stabile priser er essensielt for driften deres.

I løpet av de siste 15 årene har de omstilt seg fra å levere standard FeSi-produkter til å levere spesiallegeringer ut fra kundens spesifikasjoner. Silisium er det grunnstoffet som brukes til flest industrielle applikasjoner i verden. Rundt 80 prosent av det de produ-serer går til Europa og 20 prosent går til Asia.

Kundene til Fesil Rana Metall er stålverk som lager spesialprodukter og leverer høykvalitets stål til elektronikkbransjen eller spesialbransjer. Produktene dette kan bli er i prinsippet alt som et stålverk kan lage og som igjen brukes av produsenter av spesialprodukter som elektronikk. Det er nesten garantert at du har noen gram ferrosilisium fra Rana i mobiltelefonen din, datamaskinen din eller bilen. Altså noen kilowatt-timer fra Akersvatnet som har blitt transportert med båt ut Ranfjorden.
Fesil Rana Metall samler også opp støv fra fremstilingsprosessen. Silicastøvet brukes i betongblandinger og som tilsetningsstoff i bygningsmaterialer.
– Det aller mest miljøvennlige vi kan gjøre i et globalt perspektiv er å opprettholde produksjonen og utnytte den miljøvennlige energien som produseres i Rana på best mulig måte. Når vi reiser rundt i Europa og møter de som er opptatt av klima og miljø er det påfallende mange som vet om produktene våre. Vi produserer med utgangspunkt i CO2-fri vannkraft, leverer etterspurte produkter til internasjonale markeder og bidrar til lokal aktivitet, sier Stanghelle.

Varmen i kjølevannet fra ovnene leveres til Ranfjord Fiskeprodukter som produserer laksesmolt, mens røkgassen fra Fesil Rana Metall leverer varmen som omdannes videre av Mo Fjernvarme til oppvarming av private og offentlige bygg, kommunal infrastruktur samt til industriell bruk.

Kraft i bruk – Nyttig spillvarme

Klokken 15 den 21. desember 2011 startet den nye røykrørskjelen til Mo Fjernvarme AS. Varm avgass fra ovnene til Fesil Rana Metall suser inn i de 1328 rørene i den nye røykrørskjelen på 13 MW. Spenningen stiger hos daglig leder Terje Sund-Olsen og teknisk sjef Jørn Hanssen som har jobbet i måneder for dette øyeblikket. 
Mai 2010. Ruukki Profiler AS stopper driften og ca 270 ansatte har mistet arbeidsplassen sin som følge av finanskrisen. Det er også et problem for Mo Fjernvarme som har hentet ut spillvarme fra produksjonen. Mindre varme fra prosessindustrien betyr fyring av gass og olje for å holde varme i fjernvarmenettet og det økende antallet tilknyttede bygninger når vinteren kommer. Styret i Mo Fjernvarme beslutter ganske raskt å kjøpe en ny dampkjele som kan ta ut mer varme fra produksjonen til Fesil Rana Metall.
Inne i ovnene til Fesil Rana Metall AS er det et åpent anlegg som smelter råstoffene til ferdig metall. Varm røyk, støv og gass suges fra toppen av ovnene. Enorme rør på 2,9 meter i diameter leder den 350 grader varme røykgassen inn i gjennom røykrørskjelene til Mo Fjernvarme. Her omdannes det opp mot 75 GWh årlig, og dette tilsvarer energibehovet til 5.000 eneboliger.
 – Fjernvarmeanlegget er et ganske enkelt prinsipp og en god konstruksjon. Vi omformer overskuddsvarmen fra industrien til varmtvann som byen kan bruke til oppvarming. Nå som vi har to røykrørskjeler kan vi slippe å fyre med olje, selv om det blir veldig kaldt. Det ligger i fjernvarmens natur at vi har ganske mye overskuddsvarme i løpet av sommerhalvåret hvor behovet for oppvarming er mindre. Vi ser derfor på nye muligheter for å bruke fjernvarmen til for eksempel produksjon av biopellets, sier Terje Sund-Olsen.
Tidligere har røykgassen blitt avkjølt med luft og varmen har sluppet rett ut, men i 1995 ble den første røykrørskjelen installert. Den var laget slik at man kunne velge hvilken av de to ovnene man kunne bruke. Dampkjelen kjøler ned gassen og varmer opp vannet i fjernvarmenettet. Innføringen av den nye dampkjelen i slutten av 2011 gikk smertefritt og åpner opp for nye muligheter for fjernvarmen. Det er nå en dampkjele på hvert av rørene fra Fesil Rana Metall.
– Når det er snakk om 270 000 normal-kubikkmeter med røykgass i timen, snakker vi om mye energi. Dette kan vi nå i større grad bruke til å lage fjernvarme til kundene våre, sier teknisk sjef Jørn Hanssen i Mo Fjernvarme AS.
Nyttig for byen
– Dette skulle vært mulig å fyre med spillvarme fra industrien, sa forgjengeren min da jeg tok over for 30 år siden, forteller Gunnar Søreng. Han er vaktmester på Ormenget borettslag på Selfors. Med 274 boenheter er de Helgelands største. I 2006 ble de tilknyttet fjernvarmeanlegget som en del av utbyggingen til sykehuset. Ormenget hadde til da fyrt med en blanding av oljekjeler og elektrisitet for å varme husene. At Mo Fjernvarme allerede hadde levert til andre borettslag var en god trygghet da de skulle velge.
– For oss handler det om at fjernvarmen betyr en god besparelse og at fastprisen gjør at det er lettere å planlegge langsiktig. At det er miljøvennlig, ja, det er også en bonus for oss, forteller Søreng.
Herbert Scherer har bodd i Rana i 30 år og mener Stålhallen det største løftet i fritidstilbud som har skjedd i kommunen. Han er styreleder i Arena drift AS som drifter hallen.
– Når du ser de unge guttene kommer inn hit og får spille fotball selv om det er dårlig vær ute, så skjønner man hvorfor så mange har vært med å sette opp mye på dugnad. Hallen er kjempeviktig for byen. For oss var det naturlig å knytte oss på fjernvarmenettet når det ligger rett i nærheten. Det handler om at det var en prisgunstig løsning, men samtidig at det er miljøvennlig. Det er gjenbruk av energi! sier Scherer.
Hallen holder rett temperatur ved at luften som trekkes inn, varmes av fjernvarme. Anlegget har en effekt på opptil 1000 KW som sørger for gode fotballforhold, også i Ranafrosten. Vaktmester ved Stålhallen, Roger Færø, er spent på hva hallen kan gjøre med fotballmiljøet.
– Jeg følger med på en del av de som spiller og er interessert i den lokale fotballen. Med disse fasilitetene er det lagt til rette for å lage gode fotballspillere som kan få laget til å rykke opp. I Trondheim hadde de en lignende arena hvor de fyrte med gass. Det var et vesentlig større anlegg både i investering og bruk. Vi har hatt en del problemer med hallen, men fjernvarmen har gått stabilt hele tiden. Dette er en sikker måte å få varme i hallen, sier Færø.
Del Del