Industriparker for framtida

Å samle industribedrifter har mange fordeler. Ikke bare for bedriftene selv, men også for samfunnet. Lavere utslipp, færre inngrep i naturen, energigjenvinning og sirkulærøkonomi, er alle eksempler på ting som industriparker er i en unik posisjon til å levere på.

Denne høsten ble det lagt fram en rapport om hvordan industriparkene kan bidra til å oppfylle viktige mål for samfunnet. Tittelen på rapporten er «Industriparkene kan bidra til en raskere realisering av grønt industriløft i Norge». Tittelen kunne vært kortere, men til gjengjeld er selve rapporten kort og konsis. Den er et resultat av et samarbeid mellom åtte industriparker i Norge, og Siva – Selskapet for industrivekst. Miljøstiftelsen Zero og Norsk industri er blant dem som har bidratt underveis.

Regjeringen har mål om at fastlandseksporten innen 2030 skal øke med 50 prosent, samtidig som at klimagassutslippene skal reduseres med 55 prosent målt mot 1990-nivået. Det er ambisiøse mål, men fullt mulig å oppnå dersom de riktige grepene tas.

Industriparkrapporten trekker fram seks sentrale tema hvor industriparkene har særlige forutsetninger for å bidra: Utslippskutt, energitilgang, arealbruk, sirkulærøkonomi, eksport og kompetanse. Som en av Norges største industriparker, er Mo Industripark en god illustrasjon på hvordan dette henger sammen. Vi har bedrifter som samarbeider om store karbonfangstprosjekt, en bedrift som planlegger en ny fabrikk hvor CO2-utslippene blir råvare til syntetisk drivstoff, og en hydrogenfabrikk under planlegging som muliggjør elektrifisering i prosessindustrien.

Når nye industrietableringer, eller utvidelser av eksisterende virksomheter skal skje, bør dette så langt det er mulig skje inne i eller i tilknytning til en industripark – på eller ved allerede utbygde tomter. Det sparer uberørt natur. Økt strømforbruk, som er en konsekvens av å kutte utslipp, krever utbygging av kapasitet i strømnettet. Her kan vi oppgradere mye av eksisterende infrastruktur inn mot industriparkene, framfor å bygge linjer i nye områder. Industri krever også veier og tilgang til vann, noe som er svært arealkrevende. Dette finnes også fra før i en industripark.

Grønn omstilling er både kraft- og arealkrevende. Tidsriktig industriutvikling krever smarte løsninger. For eksempel har vi i en industripark gode forutsetninger for å kunne bruke overskuddsenergi fra én bedrift til å produsere noe annet. Å spare og gjenvinne energi er bedre enn at den samme energien må produseres. I Mo Industripark gjenvinnes det energi tilsvarende 0,4 TWh strøm i året. Dette kan vi mer enn doble om de prosjektene det jobbes med blir realisert som fullt utbygde anlegg.

Gjenvinning av materialer og utnyttelse av biprodukter er et annet eksempel på hvordan det som før var avfall i én bedrift, med kort transportvei og effektiv utnyttelse blir til en attraktiv ressurs i en annen. Dette bidrar også til god økonomi, noe som vil styrke konkurranseevnen i industribedrifter. Vi har kompetansemiljøer som kontinuerlig jobber fram nye innovasjoner. Robotløsninger som utvikles i samarbeid mellom prosess- og leverandørindustri, og nyetableringer innen 3D-print eller produksjon, er to eksempler.

Det er svært krevende å se for seg hvordan vi skal kunne kutte klimagassutslipp, forbedre arealregnskapet og øke energigjenvinningen i industrien – og samtidig øke eksporten – uten industriparkene. Derfor håper jeg nå regjeringen er på ballen med de nødvendige politiske og finansielle grepene. Det jobbes for tiden med en ny stortingsmelding om industri. Det er bra. Vi håper likevel at vi ikke risikerer at viktige muligheter går tapt mens det utredes.

Bjørn Einar Ugedal

Adm.dir. i Mo Industripark