Høy fagkompetanse søker læreplasser

Polarsirkelen videregående skole tilbyr faget automatisering ved studiested Kongsvegen i Mo i Rana. Det er Norsk Industri som står bak dette lovregulerte elektrofaget som har fått ny læreplan i høst, men elevene får ikke fullført utdannelsen sin fordi industribedriftene ikke tar dem inn som lærlinger.

– Man skulle jo tro at det var svært attraktivt å ta inn en automatikerlærling da man får mye mer igjen for investeringen og samtidig sikrer rekruttering av høykompetente fagarbeidere, sier adjunkt Øystein Fagerli.

Et skrikende behov
I følge læreplanen for automatiseringsfaget skal man gå tre år i skole og deretter ha 1,5 år i praksis/verdiskapning ved en bedrift for å få ta fagprøven.
Fagerli har vært leder av Læreplangruppa nasjonalt hvor også Norsk Industri har vært en sentral aktør sammen med andre organisasjoner og store nasjonale industribedrifter.
– Industrien tar stadig i bruk ny teknologi, et eksempel er roboter der elevene lærer programmering og igangsetting, i tillegg til at de får ny kompetanse på elektronisk kommunikasjon og ande relevante emner. Som tidligere er Elenergi, styring/regulering og mekanisk arbeid sentrale kompetansemål i automatiseringsfaget. Elevene har det tredje året på skolen gjennomgått alle kompetansemål slik at de juridisk sett kan melde seg opp til praktisk fagprøve. Å melde seg opp til praktisk fagprøve uten den nødvendig praksis er selvfølgelig helt meningsløst. De trenger å få praktisert arbeid på automatiserte anlegg i en bedrift, de trenger en 18. måneders lærekontrakt. Da kan lærlingen ta fagprøven på et kjent anlegg i bedriften, og de vil i de fleste tilfeller bestå. Vi har derfor et skrikende behov for lærlingebedrifter, forteller Fagerli.
Celsa Armeringsstål, Rana Gruber, Minikraft AS og enkelte andre bedrifter i regionen tar inn lærlinger i automatiseringsfaget, men de har behov for mange flere.

Dekker alle læreplanmål
De har prøvd å markedsføre seg selv ved å delta på nasjonale mesterskap hvor de har stukket av med både første, andre og tredjeplass.
– Vi tar inn 15 nye elever per år, men det er bare halve klassen som får læreplass, og når de ikke kommer seg ut i praksis får de heller ikke vitnemål. Dette er flinke og motiverte ungdommer som har valgt et fag utformet av Norsk Industri for å dekke et behov bransjen selv etterspør, men, dersom elevene ikke får fullført utdannelsen sin vil det heller ikke bli tilgang på fremtidige automatikere, sier Fagerli.
Han tror svak kunnskap om hva som kreves er noe av grunnen til at lærlingeplassene uteblir.
– Siden skolen det tredje året dekker alle læreplanmål, trenger ikke bedriftene å gjøre det. Mange bedrifter er kvalifiserte til å ta imot lærlinger uten at de selv er klar over det.
– Elevene kan allerede teorien. De trenger bare praksis og veiledning på bedriftens elektriske og automatiserte anlegg. Siden vi er så heldige at vi har denne utdanningslinjen i Mo i Rana mener jeg at den lokale industrien har et ansvar for å ta dem i mot.

Siste innspurt
Automatikerlærling Daniel Larsen er inne i sitt siste halvår som lærling ved Celsa og er som veteranlærling å regne.
– Å få lærlingeplass er alfa omega. Det er siste innspurt for å få ta fagbrev og uten mulighet for praksis ville de tre skoleårene vært bortkastet. Jeg måtte ha startet helt på nytt igjen med noe annet, sier Larsen.
Han erkjenner at det ville gjort noe med motivasjonen.

– I mitt kull var det bare fire av 15 elever som fikk lærlingeplass. Jeg var en av de heldige som fikk plass i Celsa Armeringsstål. Det er helt fantastisk å være her. Det er veldig lærerikt og et godt miljø. I tillegg har de tilgang på mye moderne utstyr, så jeg føler at jeg får brukt utdannelsen min.
Stig Arve Johansen er faglig leder for lærlingene ved Celsa.
– Å ha automatiseringslinjen her er helt riktig da vi har mye prosessindustri på Mo. For oss er det en bevisst strategi å ta inn lærlinger for å ha tilgang til kompetansen, sier Johansen som roser samarbeidet med Polarsirkelen videregående skole og Opplæringskontoret.
– Man må selvsagt yte litt for å få noe igjen på sikt, men det er ikke veldig ressurskrevende. Jeg liker derfor å oppfordre andre bedrifter til å gjøre det samme, sier han.
Han synes det er gøy å ha lærevillige og positive lærlinger i bedriften.
– Vi bruker dem som en ressurs og de skaper selvsagt verdier for bedriften. Vi ønsker dem en god start for å bli gode fagarbeidere med fokus på HMS.
Automatikerne har en ettertraktet flerfaglighet noe som gjør at bedriften får mer igjen for investeringen.
– For oss er dette en god måte å drive rekruttering.

– Det er fremtidens fagarbeidere som jobber med rett kompetanse om man skal lykkes med det grønne skiftet. De er skolert for det, sier Fagerli.

Tags: Automatiseringsfaget, Celsa armeringsstål, Læreplass, Lærlinger, Polarsirkelen Videregående

Categorised in: Gjenvinning, Jobb i industrien, Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no