Historien gjentar seg

Kalenderen viser 2020, noe som betyr at vi i år markerer at det er 65 år siden oppstarten av Norsk Jernverk. Mange spådde denne industrietableringen nord og ned da man skulle etablere industri i et område hvor primærnæringene dominerte og befolkningen i stort var uten erfaring fra industri. Men profetiene skulle heldigvis slå feil.

Mye av dagens industri i Mo Industripark drives videre på tuftene til det gamle jernverket, og en del av bygningsmassen i parken i dag er et vitnesbyrd om nettopp dette. Men hva som produseres og ikke minst teknologien inni byggene har tatt sjumilssteg siden oppstarten på tomta midt på 50-tallet. Da den statlige driften i det som skulle bli til Mo Industripark opphørte i 1989, startet omstillingen av Ranasamfunnet for alvor. En by med pågangsmot, jernvilje og krum rygg skulle vise muskler i tiårene som fulgte og reise seg fra asken til det statlige jernverket.

I dag blir Mo Industripark av mange omtalt som den mest vellykkede omstillingshistorien vi har i Norge, senest av daværende næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tidlig i januar i år. Og vi både kan og bør klappe oss selv stolt på ryggen for at Mo Industripark er en av de største i landet og for at næringslivet i Rana i dag har mange flere ben å stå på enn noen gang i historien tidligere, og mer skal det bli. Industrien vår er blant den grønneste i verden, og vi forsyner globale markeder med industriprodukter som kan skilte med et miljøfotavtrykk som er mye lavere enn det internasjonale snittet. Men vi må fortsatt bli bedre, og her jobbes det godt med forskning og utvikling for å oppnå dette.

Men mens vi staker ut den nye kursen fremover for eksisterende og ny industri, i et globalt handelsklima som påvirkes av plutselige kursendringer i den politiske sfæren, må vi også ha med oss historien. Det er den vi må lære av for å gjøre det enda bedre neste gang. Historien gjentar seg, første gang som tragedie, andre gang som farse, sa Karl Marx. Vi må med andre ord bli enda bedre til å dele de gode historiene om teknologiske gjennombrudd og industrielle nyvinninger våre bedrifter lykkes med og dermed drar hele sin sektor i en grønnere og mer fremtidsrettet retning, for å sikre at forståelsen for betydningen av industri er god og rekrutteringen likeså.

Norsk Jernverk i Rana har vært et viktig kapittel i norsk industrihistorie som ikke ville vært mulig uten en enorm flyttestrøm til området fra blant annet omkringliggende bygder og øyer. Dette må vi ikke glemme, samtidig som at vi på Helgeland sammen må ha en ambisjon om å skrive oss inn i historiebøkene for det 21. århundret som en av landets mest verdiskapende regioner. På 50-tallet hadde vi en stor attraksjonskraft grunnet mulighetene for jobb og et godt og ikke minst moderne liv med både innlagt strøm og avløp som datidens luksus. I dag er Helgeland velsignet med et arbeidsmarked som kanskje er det bredeste i Norge med mange jobbmuligheter i både det offentlige og i næringslivet om du vil bo på kyst eller innland. Vi har også sterke lokalsamfunn med alle mulige fasiliteter, som vil bli enda sterkere om vi fremsnakker naboen.

Vi har allerede erfart flere tiår med opprivende lokaliseringsdebatter på Helgeland. Dette har vært en ren tragedie. Hvis vi ikke snur denne utviklingen nå, og kommer bort fra ryggmargsrefleksen med å snakke ned initiativer, aktiviteter og folk i våre nabokommuner, blir vi også en farse for omverdenen.

Jeg har mer lyst til å sette min lit til ordtaket om at tiden leger alle sår enn at historien gjentar seg. Hvor mye tid Helgeland vil trenge for å reise seg fra «lokaliseringsasken» er uvisst. Men det som er sikkert er at vi skaper en motpol til attraktivitet om ikke vi på ytre, midtre, indre, nordre, søndre Helgeland greier å reise oss sammen, slik at vi kan skape en ny flyttestrøm til hele regionen lik den vi så for over et halvt århundre siden.

Kronikk av adm. dir Mo Industripark as,  Arve Ulriksen.

Tags: Arve Ulriksen, industrihistorie, sykehus

Categorised in: Nettsaker, Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no