Håkons Seven Summits-prosjekt: Four down, three to go…

Fire av de syv toppene i Seven Summitser allerede besteget, og avslutningen av 2019 blir av det travle slaget for Håkon Skog Erlandsen (29). I løpet av årets siste måneder skal ytterligere tre kontinent og de tre siste toppene besøkes. Snart pakker han saksofonen og annet utstyr, og setter først kursen mot Russland og Elbrus.

Håkon har tatt seg tid til en liten prat om det som ligger foran ham i den kommende tiden, og innrømmer med et smil at det er hektiske dager nå.

– Det er to fjell som er særdeles viktige å få «booket seg inn på», og det er Mount Vinson i Antarktis og Carstenzs Pyramide på Ny Guinea. Det er så utrolig mye logistikk som ligger rundt disse. Jeg har for tida tett kontakt pr epost med de som styrer med disse toppene, og det ser ut til å bli Oceania i oktober og Antarktis i desember.

– Men, man må ta ting litt slik som de kommer, og først blir det en liten «svipptur» til Russland for å bestige Elbrus. Jeg har turnert som musiker i mange år i Russland, så der har jeg heldigvis multivisum. Det gjør at jeg kan ta den turen litt «på sparket», og trenger i mindre grad å bekymre meg for logistikk og slike ting der. Nå ser det ut til at jeg får muligheten i september, og da er det egentlig bare å få den toppen unnagjort.

Ny norsk rekord
Dersom alt klaffer i henhold til planene er altså Skog Erlandsen ferdig med Seven Summits i desember, og da har han slått den norske rekorden på dette med 600 dager.

– Det har vært et ganske hardt kjør, men det kommer jo en periode etter dette også som er minst like spennende, og som jeg gleder med vanvittig til.

– Vi jobber for tida med en del store produksjonsselskaper, så på dokumentarfronten skjer det mye spennende i disse dager.

– I tillegg gleder jeg meg stort til å få det store konsertkonseptet jeg jobber med parallelt, ut i livet. Det blir bare mer og mer spektakulært jo mer jeg jobber med det. Det er muligens litt freidig å si at verden ikke har sett noe lignende tidligere, men jeg tror faktisk ikke det. Storyen begynner å bli såpass sterk, jeg begynner å få mye viktig videomateriale på plass og har også så mange viktige kontraster innenfor det jeg jobber med, at det hele etterhvert tar nokså store proporsjoner.

– Her det snakk om å starte i Norge, og jeg har nå kontakt med NRK og jobber med å få dette lansert på operaen i Oslo sammen med KORK. Deretter er planen rett og slett å komme seg ut på verdensturne med konseptet. Når det hele lanseres, kommer nok både Mo Industripark AS og andre samarbeidspartnere til å være nokså stolte av å være med på dette.

Gjøre Rana spennende
– Alle bedrifter er jo gjennom investeringsfaser, og det jeg selv driver med nå er jo å utvikle en historie som jeg kan selge videre, ikke bare i en måned etter at prosjektet er unnagjort, men noe som jeg kan lage ei stabil næring av fremover.

– Får jeg det til, og kommer i posisjon med prosjektet mitt, vil det forhåpentligvis gagne alle involverte parter. Da vil ufattelig mange øyne rettes mot regionen jeg kommer fra, og det vil markedsføre Rana med tanke på både fremtidig arbeidskraft og annet.

– Samarbeidspartnere er viktig. Jeg vet hva effekten av at jeg gjør det jeg gjør i samarbeid med en bedrift er, og det er det som er interessant. For Mo Industripark er ikke problemet primært å tjene penger, og å høste av mineralene som hentes ut. De trenger arbeidskraft, og dersom ingen som bor her i regionen klarer å gjøre dette til et attraktivt og interessant sted å være, vil de etterhvert ikke få den arbeidskrafta. Så verdien av at Mo Industripark investerer i et slikt prosjekt som mitt, er at det kan bidra til at Rana kanskje ser annerledes ut fra utsida. Arbeidskrafta utenfor Rana er viktig for oss. Tilflyttere er viktig, og vi må tiltrekke oss disse ved å fremstå som et spennende sted å bo.

I mai i år besteg Håkon Skog Erlandsen verdens høyeste fjell, Mount Everest, og holdt minikonsert der.

Markedsføre regionen
Skog Erlandsen mener at det at Mo Industripark tør å satse og være med på å skape en slik historie som prosjektet med konserter på Seven Summits representerer, kommer til å kunne bety mye for Rana som en attraktiv region i fremtiden. Han håper derfor at prosjektet hans er med på å markedsføre både industriparken og hele Helgeland.

– Jeg tror at det da er viktig at man har slike som meg selv, som skiller seg ut i samfunnet, på en positiv måte vil jeg jo håpe, som er med på å gi stedet karakter. I noen tilfeller er det sikkert riktig, men jeg tror ikke at primærfaktoren for flytting utelukkende dreier seg om jobb. Jeg ville aldri ha flyttet til et sted for å jobbe, om jeg oppfattet stedet som komplett uinteressant og kjedelig. Jeg mener derfor at det viktige å promotere for oss her i Rana, er naturen og kulturen som omgir oss. Skal man ønske å ta med seg familie, må det være muligheter for barna til både å utvikle og å utfolde seg, og det er ofte de kreative næringene som gjør at bysamfunn utvikles.

Skog Erlandsen forteller ivrig at det etter hans mening er ulike kulturaktører som gjør at det blir spennende å bo i Mo i Rana. Disse sørger blant annet for å gi innbyggerne her konserttilbud, sportslige tilbud, tur- og friluftstilbud, og et aktivt fellesskap på utsiden av jobben. Han legger til at det er viktig å ikke undervurdere verdien av dette.

– Selv ønsker jeg å bo her nettopp på grunn av den unike naturen. Og jeg vil også vise at det er mulig å bo på Helgeland og i Nord-Norge, samtidig som man har internasjonale muligheter. Kultur er da en svært viktig kanal for å kommunisere dette.

– Det å tørre å satse slik, være aktive på sponsorater og å få seg samarbeidspartnere er ufattelig viktig. Da får man en sirkulær økonomi og ei bærekraft, og dette er jo verdier som står sentralt hos Mo Industripark AS.

– Mo i Rana må uansett bli kjent for andre ting enn industri skal vi lokke tilflytterne hit. Slagordet «grønn industrihovedstad i nord» er vel og bra, men tenner kanskje ikke helt «gnisten» hos menigmann. Jeg mener selv at tiden er moden for å få en internasjonal ranværing som tør å reise rundt i verden og markedsføre hvor man kommer fra, hva man står for og hvordan type menneske man faktisk er. Jeg mener at det er nettopp det Mo Industripark er med på å gjøre nå.

Spennende fjell som gjenstår
Først skal altså Håkon til Russland og Elbrus, og selv om hverken høyde eller logistikk her ikke nødvendigvis blir spesielt utfordrende, er han klar på at man hele tiden må følge med værforholdene og være skjerpet.

– Høydemessig er det jo ingenting som kan toppe det jeg har gjort så langt, men jeg slutter aldri å uroe meg for værforholdene. Man må ha respekt for det man driver på med, og følge nøye med på prognoser og varsler.

– Jeg gruer meg ofte mer til det som har med logistikk å gjøre, og det er det fryktelig mye av når det kommer til de to siste toppene. For Elbrus og Russland mener jeg det bør gå relativt greit.

– Når det kommer til Carstensz Pyramide derimot, blir det mer interessant. Da reiser jeg til en del av verden der lite eller ingenting er utviklet, og der man på sett og vis går hundre år tilbake i tid. Her er det geriljaopposisjoner som vandrer i jungelen, og politiske motstandsbevegelser som kidnapper folk, og en sånn blek, hvit fyr som meg selv kan være et yndet «bytte» for disse.

– Det betyr selvsagt at jeg må gjøre tiltak som gjør dette så sikkert som over hode mulig, og det jobbes det nøye med. Jeg har dessuten tro på at om man ferdes med respekt for andre mennesker og naturen og omgivelsene deres, blir man som regel behandlet deretter.

– På denne turen skal jeg også prøve å få til et besøk hos den siste kannibalstammen i verden, og det vil jo bli en helt ufattelig spennende del av historien min.

Siste topp i Summit-rekka blir Mount Vinson, det høyeste fjellet i Antarktis, som altså etter planen skal bestiges i løpet av desember. Med fortsatt god research og nøye forberedelser skal det være gode muligheter for å lykkes med dette.

– Det er ikke slik at jeg hele tiden har hatt flaks med tanke på værforhold. Det baserer seg mest på at man ikke slurver med forarbeidet og de nødvendige undersøkelser og tiltak som må gjøres.

Leve videre
Toppene i seg selv er ikke det aller viktigste for «The Jazzathlete», som han profilerer seg som. Vel så viktig er turene opp til basecampene, der man går gjennom fantastisk natur og landskap, og der man kommer i kontakt med flotte og spennende kulturer.

– Det er interessant å se hvordan de aksepterer verden, andre mennesker og kulturreferanser på når du kommer til slike steder som ligger litt utenfor allfarvei.

– Min måte å formidle alle disse opplevelsene på er å dokumentere det med film, og ikke minst å skrive unik musikk ut ifra det jeg har opplevd. På denne måten får omverden et innblikk i min sjel, og hvordan jeg følte det da jeg så et lik for første gang, eller da jeg sto på toppen av Mount Everest. Slik kan prosjektet og historien leve videre i mange år.

SEVEN SUMMITS:
Seven Summits (De syv toppene) er de høyeste fjelltoppene på hvert av de syv kontinenter. Å bestige alle syv er betraktet som en stor utfordring innen fjellsport.
Toppene er:

Mount Everest, 8848 moh – Asia

Aconcagua, 6961 moh – Sør-Amerika

Denali, 6194 moh – Nord-Amerika

Kilimanjaro, 5895 moh – Afrika

Elbrus, 5642 moh – Europa

Mount Vinson, 4892 moh – Antarktis

I Oceania er det to fjell som begge er godkjente for Seven Summits.

Carstensz Pyramide (Puncak Jaya) på Ny Guinea, 4884 moh, og Kosciuszko i Australia, 2228 moh.

Tags: Håkon Skog Erlandsen, Seven Summits, Sponsor, sponsormidler

Categorised in: Uncategorized @no