Grove forenklinger i en komplisert EØS-debatt

11 juli, 2018 15:26 Del Del

De negative strømningene som har ulmet over lang tid nå knyttet til skepsis rundt EØS-avtalen, gjør meg dypt bekymret, her jeg sitter godt plantet i landbasert industri i Nord-Norges industrihovedstad.

I en debatt om EØS-avtalen er det viktig å kunne klare å skille mellom to ting: anerkjennelsen av gevinsten Norge har av denne omfattende avtalen og debatten knytte til norsk EU-medlemskap. Det at man vedkjenner seg førstnevnte betyr ikke et kategorisk ja til sistnevnte.

La det i tillegg være helt klart: EØS-avtalen har vært og er svært verdifull og viktig for Norge!

Vi mangler i dag større handelsavtaler med flere av de største eksportmarkedene i verden. Har vi råd til å mangle enda en avtale med vårt viktigste marked? Det vil i så fall være realiteten skulle vi trekke Norge ut av EØS-avtalen.

Vårt viktigste marked
Norge er et lite land med en åpen markedsøkonomi. Vi er avhengig av velfungerende handel både for å få importert de varene og tjenestene vi trenger men ikke minst for å få eksportert det vi produserer. Vårt nærmeste og viktigste marked er Europa.

Det er avgjørende at handelskanalene og reguleringer som ligger til grunn er rigget på en mest mulig effektiv måte. Hva dette har betydd mtp. avtaleverk har variert oppigjennom, men siden 1994 har EØS-avtalen vært det viktigste rammeverket som også inkluderer den samme juridiske beskyttelse som alle andre bedrifter i EU område har. Det siste er et viktig element for norske eksportbedrifter.

Tradisjonell industri har tjent svært godt på den frie markedsadgangen EØS-avtalen besørger og det faktum at regulatoriske hindre er fjernet for over 80% av alle industriprodukter. Selvsagt finnes det andre rammeverk som har fungert både før og parallelt med EØS-avtalen, men ingen er på langt nær like velfungerende. Noen hevder omfanget er problemet, jeg mener tvert imot at dette er den store styrken ved avtalen.

Et velfungerende avtaleverk
I en stadig mer urolig verden, hvor storpolitikk og handel har sett store omveltninger på få år, er det noe med det å sette pris på det som faktisk fungerer. EØS-avtalen har opptil flere ganger blitt kalt et meget solid stykke avtaleverk som har en fleksibilitet man juridisk i internasjonal sammenheng har få sidestykker til.

Grunnpilarene står fast, men avtaleteksten er flytende og kan endres. Hovedprinsippet er klart, alt hva angår det indre marked når det kommer til nye reguleringer, skal implementeres i EØS-avtalen, og i forlengelsen av det også norsk regelverk. Men når det ropes om suverenitetsavståelse er det viktig å ha klart for seg at man juridisk ikke har gitt fra seg noen råderett ved å tilslutte seg EØS-avtalen. Norge, Island og Liechtenstein må behandle nye reguleringer i sine nasjonale departementer og parlamenter. Det er med andre ord ingen suverenitetsavståelse fra EØS EFTA land til et overnasjonalt EU-organ som kan pålegge statene å innføre EU-regelverk.

Sveits – ingen idealmodell
Sveits blir av EU-motstandere holdt frem som et eksempel på et land som klarer seg utmerket med sin tilknytning til EU uten EØS-avtalen men med sine mange bilaterale avtaler med Unionen. Det er over 120 avtaler det dreier seg om, og innad i EU refereres til disse avtalene som en arbeidsulykke som aldri skulle skjedd. Utallige ganger har flere av disse avtalene vært helt eller delvis suspendert grunnet uenigheter mellom EU og Sveits. Hva har dette ført til? Jo, stopp i varestrøm over kortere og lenger tid og et ustabilt marked i disfavør det lille landet Sveits, som også har en robust økonomi og solide statsinstitusjoner – som Norge.

I snart 10 år har EU og Sveits forsøkt å forhandle frem én altomfattende handelsavtale. Hvor lang tid vil det ta for Norge å få forhandlet frem individuelle avtaler på alle områdene vi driver handel med EU? Og hva skjer med norsk økonomi i mellomtiden? Selv om man har et WTO regelverk som legger premissene for internasjonal handel og tollnivå, er det enda mer utfordrende å løse tvister f.eks. i dette organet da vi snakker om over 160 lands ulike handelsinteresser.

Argumentasjonen om å melde oss ut fordi vi er misfornøyd med en liten brøkdel av innholdet i avtalen holder ikke. De av oss som for øvrig er opptatt av miljøspørsmål skal vite at 70% av norsk miljølovgivning har sin tilblivelse grunnet EØS-avtalen.

Navlebeskuende
Norsk næringsliv trenger forutsigbarhet, noe EØS-avtalen er med på å besørge. Hadde det ikke vært for den, kunne eksempelvis norsk eksportindustri ved stål og aluminium blitt rammet mye hardere av Trumps og EUs tollkrig. Noe som før øvrig fortsatt kan skje, men grunnet EØS-avtalen er vi mer skjermet.

Det meste av verdiskapingen fra Nord-Norge er eksportorientert. Landsdelen har sterk landbasert industri i tillegg til offshore og fiskeri- og havbruksnæringer. Fra Helgeland alene snakker vi om nesten 70 % av den totale eksportverdien fra hele Nordland fylke. De ovennevnte næringene er helt avhengig av et forutsigbart avtaleverk som ligger i bunn og sørger for god og stabil tilgang til markedene og arbeidskraft. Å påstå at det er nærmest uproblematisk å dra ut kontakten på EØS-avtalen er overraskende navlebeskuende, særlig for politiske representanter fra det eksportorienterte Nord-Norge.

Handelsavtaler på verdensbasis fungerer ikke slik at alle parter kan velge det de er mest interessert i og ignorere øvrige forhold. Det handler om kompromisser. Det er utvilsomt flere ting som ikke fungerer optimalt med EØS-avtalen som vi må være bevisste på og rette søkelyset mot overfor EU, men det betyr ikke at vi kan ignorere de aspektene som fungerer godt og som sikrer Norge og særlig eksportorientert industri essensiell markedsadgang, til fordel for å skrote hele avtalen. Dét er uansvarlig næringspolitikk fra et hvilket som helts parti som fronter denne saken.

Kronikk av Arve Ulriksen, styreleder NHO Nordland og adm.dir Mo Industripark AS

 

Del Del