Gravid i industrien

– Åååhh jeg trives så godt på Stålovnen. Kran 67. Det er rett og slett krankjøring jeg føler meg skikkelig god på. Det er det jeg elsker å gjøre. Det er topp favoritt, sier nyutdannet og topp motivert fagarbeider i kjemi- og prosessfaget, Kristine Kvannli (20).

– Jeg føler at jeg har teknikken inne. Alle de tøffe oppgavene hvor det er mye som kan skje. Det gir mestringsfølelse. Om det skjer et elektrodebrudd, må jeg bruke spesialutstyr forå hente dem i ovnen. Man må hente inn sleng og være forsiktig om man skal skifte elektroder,for da har man en liten talje (krok), som skal løfte mange kilo og man skal treffe hullet denskal ligge i. Det er et fint arbeid synes jeg og jeg vil tro det er en fordel å være dame på dette. Vi liker sånn finarbeid.

Viktig varslingsrutine
Kvannli kommer egentlig fra Mosjøen og hadde tenkt å søke lærlingplass på Alcoa. Hun visste lite om mulighetene innen industrien i Mo i Rana, og det var kjæresten som oppfordret henne til å søke plass på Celsa Armeringsstål. Da fikk hun øynene opp for et helt industrimiljø og nye muligheter i Nord-Norges industrihovedstad.

– Jeg var egentlig for sent ute, men ringte og spurte om jeg kunne få levere søknad. Samme dag fikk jeg vite at jeg fikk lærlingplass på Celsa. Da var det helt klart for meg at det var dette jeg skulle gjøre og jeg svarte ja på flekken.

Alle nyansatte må gjennom helsekontroll for å sjekke vekt, hjerte, lunger, hørsel og slikt, og kvinnelige medarbeidere får beskjed om å informere ledelsen dersom de mistenker graviditet.

– De var flinke til å informere om dette da vibegynte her. Da visste jeg at jeg måtte si ifra fra dag én dersom jeg ble gravid, noe jeg etterhvert ble, sier Kvannli som nå er gravid i tredje måned.

– Da ordnet vi et møte med opplærings- og HMS-koordinator Tore Aasen, HR-konsulent Kristina Marlene Hansen, driftsleder Susann Wassmo og lege. De spurte først hva jeg ville gjøre, og jeg ville selvsagt kjøre kran. Så vi prøvde oss litt fram.

Fra kran til kontor
Kvannli var bare én måned ute i stålverket, før de ønsket å omplassere henne. De fryktet at stålovnens elektromagnetiske felt, varmebølger og lydstråler kunne medføre en risiko for fosteret.

– Jeg ble derfor omplassert til sakskabinen på stålverket, den siste plassen emnene sendes før de videreføres til neste verk. Der er det trygt å være, men de ville få Molab til å teste lufta for å være helt sikre på at den er ren nok, derfor har jeg inntil videre fått kontorjobb, sier Kvannli.

Under lærlingetiden fikk hun opplæring på alle avdelinger, og kan derfor brukes overalt.
– Lærlingene får ta hele løypa og kan brukes hvor som helst, og dette er en fordel. Opplæring av nye ansatte tar mye tid, så det er en fordel for oss som har tatt utdanningen vår her.

Kvannli er faktisk førstemann på kontoret hver morgen.

– Jeg møter opp klokken 06. Det var jeg vant med fra tiden på stålverket, og så er jeg ferdig klokka 14.

I den nye kontorjobben har hun fått litt ansvar for sommervikarer, noe arkivarbeid da alt skal digitaliseres og der det ellers er behov for en hjelpende hånd.

– De har sagt at jeg skal få lov til å jobbe så lenge jeg klarer, og det er jeg glad for. Nå håper jeg bare at lufta på sakskabinen er god slik at jeg får jobbe på stålverket igjen.

Her fra jobben på Stålovnen hvor hun vanligvis har sitt «kontor».

Prosjekt gravid
Hun trives godt på Celsa, men merker atdet kan være en ulempe å være kvinnelig medarbeider når det kommer til styrke.

– Det er noen tunge løft i enkelte arbeidsoppgaver. Og utholdenhet. Jeg klarer ikke varmen like godt som en mann, men det går nok også en del på manglende erfaring. Men, her får man alltid hjelp hvis det er noe jeg ikke får til, og det er ikke flaut å be om hjelp. Kollegaene mine sier alltid at jeg må si ifra. Det er ikke lov å tøffe seg og dessuten jobber vi alltid sammen. Det er dårlig HMS å jobbe alene, for da får man ikke varslet dersom det skulle skje noe.

Selv om hun elsker jobben på Celsa, erkjenner hun at det er en utfordrende arbeidsplass som gravid.

– Nå er det stadig flere kvinnelige fagarbeiderei industrien, og arbeidsgiveren min prøver seg litt frem nå for å se hvor det er best for meg og babyen å være. Ikke bare for vår del, men også for fremtidige, gravide industriarbeidere. Celsa har et ønske om å tilrettelegge for oss damer i framtiden, og det er bra at man kan fortsette å jobbe selv om man blir gravid. Vi har altså et slags prøveprosjekt «gravide Kvannli» på gang, sier hun.