Framtiden bygges nå!

Av Arve Ulriksen, adm. dir. Mo Industripark AS

Historien om Mo i Rana er på mange måter historien om Norge. Naturressurser har lagt grunnlaget for en solid industri lokalt og nasjonalt gjennom mange tiår. Men også Ranas historie om omstilling kan være til inspirasjon i den perioden landet nå går inn i.

Norge står nå overfor nye store utfordringer. Verden er i gang med å omstille seg bort fra fossil energi, og Norge skal kutte utslipp i et voldsomt tempo. Framskrivingene viser at investeringene på norsk sokkel vil gå ned i årene som kommer. Mens vi lenge har vært vante med store velferdssatsinger nærmest uavhengig av skattenivå, vil det bli stadig mindre handlingsrom i statsbudsjettet framover.

I tillegg blir Norges befolkning stadig eldre, fordi det fødes langt færre barn nå enn for både tjue og femti år siden. Ikke bare betyr det færre unge inn til arbeidslivet. Det betyr også at det blir en stadig større andel eldre som trenger blant annet pensjoner og helsetilbud.

Likevel er det god grunn til optimisme. Her kan nemlig Norge lære av Mo i Ranas historie. Da jernverket ble vedtatt nedlagt i 1988, fikk vi en krise som mange trodde ville knekke oss. Sånn gikk det som kjent ikke. Med en enorm lokal innsats, omstillingsmidler, nye statlige kompetansearbeidsplasser, og massiv lokal gründervirksomhet, greide byen å omstille seg.

Mo Industripark AS er videreføringen av AS Norsk Jernverk. Vår kjernevirksomhet er ikke jernproduksjon, men å legge til rette for eksisterende og ny industri. Gjennom vår rolle som eiendoms- og infrastrukturselskap har vi over flere år hatt visjonen om å være en grønn industripark i verdensklasse, og vi har satset stort på forskning og utvikling for å sikre nyetableringer.

Etableringen av batterifabrikkene med Freyr Battery er nå i gang. Dette passer perfekt for en grønn industripark. Men det er slett ikke det eneste eksemplet på at internasjonale industriaktører har vist interesse for mulighetene her. For eksempel kunne vi tidligere i år melde prosjektet med kombinasjonen karbonfangst og hydrogenproduksjon, som igjen legger grunnlaget for å produsere elektrifisert drivstoff: Kunstig framstilt grønt drivstoff til biler, båter og fly. Helt i kjernen av det grønne skiftet, det også.

Vi skal ligge i front for å legge til rette for ny industri. Da trenger vi lokale miljøer innen forskning og utvikling. Men ingen av de pågående planene om etablering hadde vært mulig uten den eksisterende industrien. Når Freyr ønsker å etablere seg her, trekker de fram den lokale industrikompetansen, og industrikulturen. Når Mo Industrial Efuels AS jobber med elektrifisert drivstoff, så er hydrogenproduksjon og CO2-fangst hos bedrifter i Mo Industripark sentralt i dette. Framtiden må bygges på det vi har.

Vi kommer likevel ikke utenom at industrien i hele landet trenger store mengder ny energi for å kunne vokse og skape nye arbeidsplasser. Og denne må være fornybar. Nylig la analyseselskapet Rud Pedersen fram en rapport skrevet i samarbeid med Aurora Energy Research, som viser at Norge trenger hele 14 TWh mer kraft innen 2030, og 48 TWh innen 2050. Industrien vil være driveren, men også i transportsektoren vil strømbehovet øke. I tillegg kommer elektrifiseringen av sokkelen. Høstens høye strømpriser er en påminning om hva som skjer når det ikke blir nok tilgjengelig kraft til norsk industri.

Alle faglige rapporter peker i samme retning, eksempelvis fra Prosess 21, fra LO og fra NHO. Og det haster å bygge ut mer kraft om vi skal støtte opp under industrien. De nærmeste årene er det vindkraft på land som må stå for mesteparten av den økte kraftproduksjonen. Uten mer vindkraft på land vil faktisk mange av de de store industrisatsingene ikke være mulig å gjennomføre. Havvind trekkes ofte fram, men dette er i motsetning til vindkraft på land ikke teknologisk og økonomisk modent. NVE uttalte for eksempel tidligere i år at det ikke blir noen store havvindprosjekter før etter 2030. I mellomtiden risikerer vi dermed at industritogene går fra oss og at etableringene skjer i andre land.

Industrien er en sentral del av løsningene for både klimakrisen og for hvordan vi skal skape arbeidsplasser i hele landet framover. Nord-Norge er spesielt godt stilt i denne situasjonen, fordi vi sitter klar med både kompetansen og infrastrukturen. Nå er det bare å håpe at Norge ser til Rana. Vi er nemlig et godt eksempel på at kraftproduksjon og arbeidsplasser henger tett sammen. Og et godt eksempel på at det er fullt mulig å gjennomføre en storstilt omstilling med målrettet innsats og samarbeid.