Driftsingeniør og prosjektleder i MIP Industrinett, Espen Moe er fornøyd med at pilotstolpen i aluminium er kommet på plass.

Fra kreosot til aluminium på Storforsheilinja

11 september, 2020 12:37 Del Del

Strømstolpene som utgjør kraftlinjen mellom transformatorstasjonen i Mo Industripark, Storforshei og videre til Ørtfjellet, skal fornyes. Kreosotstolper byttes ut med aluminium, noe som er bra for både miljøet, driften og kundene.

Mange aktører involvert
I løpet av sommeren ble den første høyspentstolpen i aluminium reist på Storforsheilinjen. Stolpen er tilpasset omgivelsene og flere aktører har vært med å utarbeide den.
– Det har vært en lengre prosess fra vi startet på å se på materialer som kunne erstatte kreosot til vi fikk reist den første stolpen. Vi har samarbeidet med Norconsult i Molde og Lena Metall AS. Sistnevnte, som er lokalisert på Østre Toten, har utviklet og produsert masten. Lena Metall samarbeider med industriklyngen i Raufoss Industripark. De har vært en utrolig god leverandør for å tilpasse produktet til vår kraftlinje. Vi er storfornøyde med alle involverte parter, forklarer driftsingeniør og prosjektleder i MIP Industrinett, Espen Moe.

I år vil bare denne ene stolpen bli reist for å kunne overvåke hvordan den reagerer på de skiftende årstidene gjennom høsten og vinteren.
– Vi er trygge på at dette vil være fremtidens strømstolpe og kommer til å bytte kreosotstolpene jevnt utover. Men vi ønsker å overvåke «pilotstolpen» en stund før vi gjør ytterligere innkjøp, forteller prosjektlederen.

Espen Moe sammen med ingeniør i Helgland Kraft, Magne Skogly, som også har vært med på befaring.

Lettere å planlegge
Utskiftningen vil gjøre det lettere å utføre vedlikeholdsarbeid under spenningen på linjen.
– Ved arbeid under spenning, vil kunden ikke merke noe til avbrudd som er den største fordelen. Vi kan utføre vedlikehold i dag, men da må vi søke om utkobling og låse oss til bestemte datoer. Været kan også være en utfordring når du har statiske datoer å forholde deg til. Dette slipper vi når vi kan drive vedlikehold mens linjen er strømsatt og vi står da friere til å bestemme når arbeid skal utføres, sier Moe.

 

Miljøgevinst
Prosjektet har også en miljøgevinst. Kreosot har siden slutten av 1800-tallet blitt brukt til impregnering av trevirke for å forhindre råte. Men stoffet har et høyt innhold av tjærestoffer.
– Kreosot har vært forbudt i Frankrike siden april 2019 og det er sannsynlig at flere land følger etter. Enn så lenge er det lov i Norge, men det har vært diskusjoner og drøftinger om å innføre et forbud i nær fremtid. Ved å komme i gang nå er vi i forkant og bedrer vårt miljøfotavtrykk raskere enn mange andre nettaktører, smiler Moe.

Kreosotstolpene på Storforsheilinja fases ut og erstattes med stolper i aluminium.

Enklere montering
Storforsheilinjen er over 30 km lang og ble bygget i 1964. I 1976 sto linjen videre til Ørtfjell ferdig. De rundt 450 kreosotstolpene som utgjør linjen i dag, vil bli faset ut når tilstanden tilsier det.
– Aluminiumsstolpene er todelte og kan derfor enkelt fraktes på vanlig lastebil. De er lettere å montere og veier 315 kilo mens kreosotstolpene til sammenligning kan veie fire-fem ganger så mye og må fraktes i én del med spesialtransport. Montørene fra Frost Kraftentreprenør som reiste aluminiumstolpen for oss fortalte at den er lettere å klatre i og at håndtering av selve stolpen gikk betydelig enklere. Det forteller oss at ved et eventuelt havari kan vi agere raskere, forklarer prosjektlederen fornøyd.

«Pilotstolpen» i aluminium kom på plass i sommer.

Sparer vedlikeholdskostnader
Kostnadsrammen for årets vedlikehold på Storforsheilinjen er satt til 1 million kr. Vedlikehold er generelt en stor utgiftspost årlig for å sikre forsyningen og oppetid.
– Noen av kreosotstolpene må vi bytte ut etter noen få år fordi hakkespetten hakker seg inn i treet, selv med beskyttelse rundt stolpen. De hakker igjennom de fleste tiltakene som vi har gjort, men jeg tror ikke den vil hakke i aluminium. Jeg vil bli svært overrasket hvis den gjør det, forteller Moe.

Når tiden en gang er inne for å bytte ut aluminiumsstolpene, blir demontering både enklere og lønnsom.
– Stolpene vil da bli levert til resirkulering og kan bli til nye aluminiumsprodukter. Det er bærekraftig samtidig som vi får penger for å levere de inn. Det er nesten som å ha penger på konto, stråler Moe.

 

 

Om Storforsheilinjen

  • Er en 132 kV kraftlinje opp til Storforshei og Ørtfjellet
  • Bygget i 1964.
  • 30 km lang.
  • Ca 450 stolper utgjør linjen.
  • Var i utgangspunktet laget for å forsyne gruvevirksomheten med strøm.
  • Brukes i dag av Mo Industripark, Helgeland Kraft og andre små kraftprodusenter i området.

 

Del Del