Forsker tett på industrien

For å utvikle industrien til å bli mer innovativ er forskning og utvikling ekstremt viktig, og dette vil bli enda mer viktig framover, ikke minst i forhold til alle utfordringer vi allerede møter i dag i Norge. Vi ønsker å være med på dette, og vi mener vi kan bidra med viktig kunnskap som kan fremme innovasjon innenfor industrien på Helgeland.

Dette sier tre av de ansatte ved Senter for industriell forretningsutvikling (SIF), ved Handelshøgskolen Nord. De er en del av Nord Universitet og har arbeidssted ved Campus Helgeland i Mo i Rana.

Marianne Steinmo, førsteamanuensis, Siri Jakobsen, førsteamanuensis, og

Krister Salamonsen, post doktor, har alle tre tatt doktorgraden på tema knyttet til industrien på Helgeland, og de har også vært i fremste rekke for å profilere SIF og betydningen av et nært samarbeid mellom SIF og næringslivet på Helgeland.

– Det er viktig å forske på prosesser som kan gi god innovasjon for bedriftene. Vi vil utvikle kunnskap om hvilke faktorer som gjør at selskap kan utvikle seg, for å få til vellykkede innovasjonsprosesser for oss alle, sier Siri Jakobsen.

–  Vi har en tydelig forankring i industrien. Det formidler vi gjennom undervisning, og dette vil vi utvikle videre. I dag har vi studenter på bacholernivå og masternivå. I tillegg produserer vi artikler.

Vi ser begge deler som viktig for å få ut kunnskap, og for presentere verktøy for bedre innovasjon, legger Marianne Steinmo til.

SIF for hele Helgeland

Visjonen til SIF er å være ledende i Norge på forskning og undervisning i skjæringspunktet mellom industri, forretningsutvikling og innovasjon.

Marianne Steinmo er leder ved SIF, som har ti personer tilknyttet senteret.  SIF startet opp i 2013 ved Campus Helgeland særlig på grunn av nærheten til industrien på Helgeland. Det var de tre, som den gang var stipendiater, som tok initiativ til dette; Marianne Steinmo, Siri Jakobsen, og Krister Salamonsen. De mente det var spesielt viktig å utvikle forskningsmiljøet ved Campus Helgeland mot industrien i regionen. Et sentralt spørsmål de stilte seg var hvorfor det kun var en prosent av midlene som Forskningsrådet ga i tilskudd som kom til Nord-Norge. Samtidig ønsket de å skape en framtid, både for seg selv og for andre, innenfor feltet de forsket på.

Gjennom tilskudd fra Sparebankstiftelsen Helgeland, Forskningsrådet, BP, og Nordland fylkeskommune ble dette mulig.

Kunnskapsbehovet i endring

– Begreper og tema vi snakket om før 2010 opplevde vi i stor grad var ukjent ute i industrien. Vi forsket på problemstillinger knyttet til industrielle prosesser, som samtidig delvis var lite problematisert ute i industrien. Da spurte vi oss selv om hvordan vi kunne bidra til utvikling, til å lage et miljø og et nettverk. Og vi var spente på om bedriftene og industrien ville ta imot dette, sier Krister Salamonsen.

– Mye har endret seg på få år. Begreper som vi skrev om i masteroppgaven vår i 2010 benyttes i dag i industribedrifter, sier Marianne Steinmo.

– Den gang trodde vi dette skulle skje straks, og vi har opplevd at dette tar tid, legger Siri Jakobsen til.

Hun sier at erfaring viser at man må bruke lang tid og være tålmodig.

– Vi har bidratt til å endre holdninger, gjennom at vi tenker annerledes og stiller andre spørsmål enn bedriftene gjorde selv. Vi opplever at det har skjedd ei tydelig endring, sier hun.

Antall studenter som arbeider med oppgaver på forskjellig nivå, med tema knyttet opp mot industrien på Helgeland, har økt betydelig de siste fem-seks årene.

– Studentene bidrar til å utfordre bedriftene. Industrien blir mer bevisste og snakker om dette, og det fører til at de snakker og tenker nytt, sier Marianne Steinmo.

Hun mener det er vel så viktig å få ut konseptene og begrepene til næringslivet, samt å  formidle kunnskap på feltet.

– Et sentralt spørsmål er hva som skal til for at bedrifter kan få gevinst av det som de setter inn av ressurser, sier hun.

De tre framhever at de foreleser med hjertet, og at industri- og leverandørbedrifter i Mo Industripark og på Helgeland stadig nevnes i tilknytning til eksempler i undervisningen. – Vi inspirerer studentene til å lage oppgaver som har bakgrunn i industri og næringsliv i vår region. Vi mener det er viktig å utfordre studentene til å finne nye perspektiver, og vi ser at det kommer mye bra ut av dette, sier Steinmo.

De tre mener oppstarten av ingeniørstudiet ved Campus Helgeland vil føre til at helheten i miljøet styrkes, og fagene utfyller hverandre.

– Det skjer mye innenfor dette feltet, både innenfor industrien, i forskningsmiljøene, og innenfor EU-området. Begrep som sirkulær økonomi blitt viktig. Det regionale perspektivet har også blitt interessant og viktig nå. Til sammen har dette ført til at SIF har fått en meget god start på sitt arbeid, mener Krister Salamonsen.

– Det er viktig at samfunnsfagene, som vi representerer, samarbeider tett inn i de tekniske prosjektene. Det utvider perspektivene i FoU-arbeidet når prosjektene ikke begrenses til kun det tekniske perspektivet. Spørsmålet er hvordan man kan få mer ut av teknologien man utvikler, sier Siri Jakobsen.

De fremhever hele nettverket som SIF samarbeider med, og det som dette representerer av ressurser for industrien i FoU-arbeidet.

– Vi er et lite miljø. Da er vi helt avhengig av et godt samarbeid med andre miljøer, både vekstmiljø, FoU-miljø og innenfor universitetssystemet, mener Marianne Steinmo.

– Det er både nettverket vi har innenfor universitetet, samt samarbeidet med forskningsinstitusjoner som SINTEF og andre. Dette utgjør en helhet, sier de.

Kilde til konkurransekraft

Footprint er et nytt begrep, innenfor flere felt. De tre mener at SIFs footprint er den tydelige påvirkningen på studentene fra dem, og betydningen av det nære samarbeidet med industrien.

– Her betyr åpenhet og vilje fra industrien mye, sier Salamonsen.

– Når industrien på Helgeland blir sett utenfra, og det blir betydelig interesse for dette, så har både næringsliv og andre fordel av det. Dette er SIF med på gjennom at vi får gitt ut artikler i anerkjente internasjonale forskningspublikasjoner. Det skaper positiv interesse, både innenfor forskningsmiljøene, hos myndigheter og politikere, mener Siri Jakobsen.

– Nå mange forskjellige miljø har fokus på det som skjer på Helgeland, så fører det også til at det positive fokuset forsterkes, ikke minst innenfor det politiske landskapet, legger Marianne Steinmo til, som mener verdien av kunnskap ikke minst ligger i at det er en kilde til konkurransekraft og innovasjon.

Deres erfaring er at synet på kunnskap har endret seg betydelig gjennom de siste årene innenfor industrien, men også innenfor universitet og politikk.

– Vi opplever stor åpenhet og de vi møter ute i bedriftene og ellers er nysgjerrige på det vi arbeider med. Vi prøver å være ydmyke i møtet med bedriftene, sier Siri Jakobsen.

– Bedriftene er åpne og nysgjerrige, og da får vi til en god dialog, sier Marianne Steinmo.

– Vi har aldri møtt motstand hos noen bedrifter, når vi har tatt kontakt. Vi er ute etter å høre på folks opplevelser og å lære av dem, sier Krister Salamonsen

Ved SIF har de fått klare tilbakemeldinger på at det settes pris på at de skal ha egne meninger og gjøre egne analyser. Bedriftene forteller at det er viktig for dem å høre andre syn.

Tags: Campus Helgeland, FoU, Nord univsersitet, Senter for industriell forretningsutvikling, SIF

Categorised in: Gjenvinning, Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no