Fire utfordringer

Nord-Norge, vekst i distriktene, finansiering av velferden og klimakrisen. Fire utfordringer det er tverrpolitisk enighet om å løse. Nøkkelen til å løse utfordringene ligger hos industrien.

16. november var statsminister Jonas Gahr Støre på besøk i Mo Industripark, bare en måned etter at den nye regjeringen tiltrådte. Tidspunktet for besøket var godt. Industrien i nord, ikke minst her ved Nord-Norges industrielle tyngdepunkt, sitter nemlig med nøkkelen til løsningene på flere av de store utfordringene som må løses i årene som kommer.

Det er særlig fire store utfordringer hvor industrien spiller en avgjørende rolle. Klimakrisen, finansiering av velferden, bosetting i distriktene og framtiden til Nord-Norge.

Det internasjonale klimapanelet la i høst fram en oppdatert rapport som viser at verden er langt fra å nå klimamålene. Klimaendringene vil føre til katastrofale konsekvenser for mennesker, samfunn og naturen om vi ikke løser den. Årsaken til klimakrisen finner vi i fremveksten av industrisamfunnet og forbruket av fossil energi. Omfanget av verdens utslipp er vanskelig å forestille seg.

Men fremveksten av industrien har også gitt en bred økning i levestandard, velferd og levealder. Ingen ønsker seg tilbake til førindustriell tid. Energibehovet i verden kommer ikke til å bli redusert. For å løse klimakrisen trenger vi altså grep av industriell skala. Mye er på gang. Det investeres stadig mer i fornybar energi og tilhørende energibærere, som batteri, hydrogen og strømnett. Det investeres i forbedrede produksjonsmetoder. Og det er store prosjekt på gang med karbonfangst der utslipp av CO2 ikke er til å unngå. Når utslippene er av industriell skala, må også løsningene ha industriell skala.

Investeringstakten på norsk sokkel peker nedover i årene som kommer. Det er en utvikling som lenge har vært varslet, og som skjer uavhengig av politikk. Disse viktige inntektene for landet vil bli vanskelig å erstatte. I tillegg blir befolkningen stadig eldre. Det blir langt flere pensjonister per arbeidstaker, og helseutgiftene øker. Enkelt sagt: Skattebetalere utgjør en stadig mindre andel av befolkningen. Fallende inntekter og økte utgifter betyr trangere tider og mindre penger til velferd.

Distriktene sliter med at unge flytter inn til byene i forbindelse med studier, men at alt for få kommer tilbake. Mange mindre steder har arbeidet godt og har lykkes med å tiltrekke seg nye innbyggere. Det er altså mulig å snu utviklingen. Men de store tallene er ikke til å misforstå. Utviklingen gjelder også Nord-Norge. Dette svekker bærekraften til lokalsamfunn. Det vanskeliggjør rekruttering av kompetanse. Og det kan føre til at allerede utbygd industri og infrastruktur ikke blir utnyttet fullt ut. Skal vi løse klimakrisen og øke verdiskapingen, kan vi ikke ta oss råd til å sløse med ressursene. I tillegg har det sikkerhetspolitiske aspekter at den nordligste landsdelen, i et område som blir stadig viktigere i global politikk, blir tynnere befolket.

Tidligere var det kanskje en oppfatning om at klima og arbeidsplasser var motsetninger. Sånn er det ikke lenger. Tvert imot ser vi enorme muligheter for industrien i det grønne skiftet. Dette gjelder særlig for nettopp distriktene og Nord-Norge. Med rikelig tilgang til hundre prosent fornybar kraft og en høy industriell kompetanse, er Nord-Norge godt stilt til å være en grønn industriell motor for Norge.

Batterifabrikk, karbonfangst, hydrogen, investeringer i nye produksjonsmetoder i prosessindustrien, ny teknologi innen havbruk, landbasert oppdrett, elektrifisering av gruveindustrien – alt dette er eksempler på investeringer som kommer til å skape flere tusen arbeidsplasser i regionen og øke industriens konkurransekraft. Det kommer også til å føre til en kraftig økning i etterspørsel etter fornybar energi.

Når Helgeland nå går inn i en tid med omfattende investeringer i det grønne skiftet, skaper det også store muligheter for å tiltrekke unge folk som ønsker å være en del av klimaløsningen. Mo i Rana kan aldri bli en storby som hovedstaden, men vi kan være Norges grønne industrihovedstad. I tillegg til industrivekst, vil det å skape en god og attraktiv by føre til at vi lykkes med å skape befolkningsvekst i landsdelen.

Med det som nå skjer i industrien har vi altså en historisk sjanse til å få vist oss fram som en framtidsrettet region og by hvor vi skaper løsningene for morgendagens verden. Det er ingen liten oppgave. Men det er fullt ut gjennomførbart.

Derfor sier vi at industrien sitter med nøkkelen til fire store utfordringer, som alle er enige om at må løses. Men det kommer ikke av seg selv. Det krever en del fra industrien. Og det krever en del av lokalsamfunnet. Og ikke minst: Om regjeringen og Stortinget ønsker hjelp med å oppnå sine mål om klimakutt, finansiering av velferd, distrikt og Nord-Norge, så er vi klare.

Arve Ulriksen
Adm.dir Mo Industripark as