– Jeg har prøvd å gå dagtid, men det er ikke like fritt, sier Håkon Løkås, som feirer 50 år i produksjonen hos Celsa Armeringsstål.

Feirer 50 år som skiftarbeider hos Celsa

12 april, 2019 13:00 Del Del

Håkon Løkås var bare 18 år da han begynte som produksjonsarbeider hos daværende Norsk Jernverk AS. Etter hele 50 år går han fortsatt skift i produksjonen hos Celsa Armeringsstål AS. 

– Det er jo ikke så mange dagtidsjobber i produksjonen, men det har passet meg å gå skift. Jeg har prøvd å gå dagtid, men det er ikke like fritt. Bare det å kunne dra ut på tur på en tirsdag og være alene i fjellet gir deg en frihetsfølelse, konstaterer 68 år gamle Løkås, som de siste par årene har slakket litt ned på tempoet og deler ei stilling med Per Magne Presteng fra Hemnes.
– Vi var flere som fant ut at vi skulle ta noen år til i bedriften, og dette er ei grei ordning som vi er fornøyde med, slår han fast.

Ble nedlagt
Som 18-åring fikk han jobb ved det nå nedlagte pelletsverket ved Norsk Jernverk, og jobbet hos verksmester Per Lysfjord, som han fortsatt har litt kontakt med.
– Grunnen til at jeg begynte som 18-åring var at det var aldersgrensen for å gå skift. På den tida fikk de fleste jobb dersom de var interessert. Før det var jeg to år til sjøs, og hadde sett mer av verden som 18-åring enn mange har i dag, forteller han.
På pelletsverket passet unge Håkon på produksjonen, og gikk helkontinuerlig fem skift. Men pelletsverket benyttet CO-gass fra ovnene på råjernverket til oppfyring, og ble nedlagt i forbindelse med omstillingen og nedleggelsen av den malmbaserte løypa.
– Vi fikk beskjed om å spørre rundt i området etter ny jobb. Jeg arbeidet en periode på sinterverket, før jeg fikk jobb i stålverket, som var i ferd med å legge om fra tre skift til fire skift. Noen dro på valseverket, som også forsvant etter hvert da Ruukki la ned. Det var litt tilfeldig hvor vi havnet og hvor heldige vi var, også med hensyn til om vi beholdt AFP-ordninga, forteller Løkås.

– Industrien før krevde mer fysisk arbeid. I dag er produksjonen blitt mer preget av overvåkning, slår Håkon Løkås fast.

Stor utvikling
Han har erfart store forandringer i industrien i årenes løp. For eksempel jobbet han mye mer for 50 år siden.
– Det var ikke vanlig med lørdagsfri i industrien, heller ikke for dem som jobbet dagtid. Vi hadde 48 timers uke, mot 34 i dag. Industrien før krevde også mer fysisk arbeid. I dag er produksjonen blitt mer preget av overvåkning. Vi ser på dataskjermer og sjekker at alt fungerer. Vi har også fått mange dyktige jenter ansatt i produksjonen, påpeker han, og legger til:
–  Vi er blitt mer effektive og flinkere på alle områder. Da jeg begynte var det tre ovner i drift, men vi produserte bare halvparten av det vi gjør i dag. Vi klarte å utvide produksjonen fra fem charger per skift til seks. I dag er vi oppe i 13-14, så det har vært ei stor utvikling.

Støvete
HMS er også ett av områdene der det har skjedd mye på 50 år, konstaterer Løkås, som selv er verneombud.
– På pelletsverket fantes det til å begynne med ikke støvmasker. Det var grått og nedstøvet, og støvet la seg overalt. Da vi fikk støvmasker, så de ut som de var laget av svamp. De minnet om de gule nebbene på Lundefuglene. Maskene ble sendt til renseriet etter hvert som de ble skitne, og når de kom tilbake, luktet de salmiakk, minnes han.

Godt arbeidsmiljø
Men til tross for barske forhold trivdes Løkås på jobb. Han og kollegene strebet etter å opparbeide seg noen sammenhengende fridager innimellom. Da pakket de sekker og pulk og gikk på ski til Bjøllåvatnet for å fiske, eller dro på jaktturer sammen.
– Jeg har et godt forhold til arbeidskompisene mine, det tror jeg er alfa og omega for at du skal trives. Det gjør ikke noe om det er litt røffe arbeidsforhold og litt støvete og skittent, om du har det sosialt bra. Vi kollegene har ledd litt av at vi har hatt hadde flere nattskift med hverandre enn tid med kona, smiler han.
Håkon Løkås har gjennom årene opplevd oppturer og nedturer i industrien. Han har byttet lomp flere ganger – ettersom nye eiere har overtatt drifta, og han har opplevd både permitteringer og utvidelse av staben, slik som i dag, når Celsa Armeringsstål legger om fra tre skift til fire skift og vil ha behov for 15 til 20 nye ansatte hvert år de neste 10 årene.

Snart pensjonist
– Det er jo litt spesielt at vi er eid av en familie fra Spania, det er fint at noen ser monn i oss, og det er kjempeartig at det går så bra.  Det skapes mange, nye arbeidsplasser, og vi rekrutterer folk fra hele distriktet og store deler av landet. Når industrien går bra, så drar det med seg mye annet positivt også, påpeker Løkås.
Men neste sommer er det slutt. Da går industriarbeideren inn i pensjonistenes rekke.
– Da er jeg blitt 69 år. Det får holde, da får ungdommen ta over, slår han fast.
Som pensjonist får Håkon Løkås nok å pusle med, foruten litt mer tid med kona, de to døtrene og fire barnebarn.
– Jeg har et hus som jeg har arvet i Aldersundet. Der har jeg arbeid til resten av livet, sier Håkon Løkås med et smil.

 

 

 

 

 

Del Del