Farlige skattesignaler

Et nytt og i verste fall omfattende skatteregime for fiskeri- og havbruksnæringen ligger på det politiske bordet for utredning. Vedtas disse endringene vil det kunne være ødeleggende for videre satsing og samfunnsbygging langs kysten og flere næringer vil kunne rammes. 

Det er med stor interesse jeg de senere år har fulgt med på hvordan sjømatnæringen investerer og «bygger Norge». Vi kan være stolt av hvordan fiskeri- og havbruksnæringen har vært forutseende og hvordan den har grepet muligheten til å gjøre Norge til verdens fremste sjømatnasjon. Det meste av investeringer finner sted i områder som ellers ville vært preget av stagnasjon, fraflytting og nærmest avvikling, hadde det ikke vært for sjømatnæringens investeringer. I den nordlige landsdelen bør vi med stor forventning se frem til fortsatt vekst, økte investeringer og nye muligheter. Særlig hvis næringen gis anledning til å vokse.

Stor investeringsvilje
Oppdrettsnæringen har i dag kunnskapen, erfaringen, miljøstandarden, en bærekraftig ivaretakelse av fiskebestander kombinert med en svært gunstig arealsituasjon. Like viktig: Vi har selskaper og eiere som står klare til å satse. Nødvendig og tidsmessig passende for nasjonen som kan forvente reduserte petroleumsinntekter til statskassen fremover. Markedspotensialet for sjømat er enormt, men under 2% av verdens matkonsum er i dag sjømat, til tross for at det kanskje er klodens mest bærekraftige matproduksjon.

 
Feil fokus
Noen ganger lurer jeg på om Stortinget har sett det samme «lyset» som meg eller om det er noe jeg har misforstått? Som et unntak har Stortinget de siste par ukene brukt svært mye tid på fiskeripolitikk. Denne gangen med utgangspunkt i hvordan staten kan skatte- og avgiftsbelegge næringen i langt større grad enn hva som er tilfellet i dag. Med andre ord ligger ikke fokuset på hvordan nasjonen kan tilrettelegge for å nå regjeringens og det samme Stortings ambisjon om å fremme mulighetene for økt verdiskaping i fiskeriene.

Nye belastninger i et svingende marked
Oppdrettsnæringen har gjort det svært godt de siste årene. Slik har det ikke alltid vært. En nær 100% eksportorientert og konkurranseutsatt næring lever på markedets vilkår. Priser og eksportbetingelser varierer, noe oppdrettsnæringen har mer erfaring med enn noen andre. Jeg vil imidlertid anmode politikere som sliter med å registrere silke svingninger mot å være vaktsom i sin politikkutforming da enkeltvedtak kan påføre kystnorge og fiskerinæringen varige skader.

Jeg vil anta at både eiere og ansatte i fiskerinæringen i disse dager er nokså bekymret med henhold til hva en kan vente seg fra den antydede meny av skatter og avgifter. Stortinget vedtok forrigeuke at blant annet grunnrenteskatt skal utredes av et partssammensatt utvalg. Det kjempes for å innføre arealavgift og produksjonsavgift for oppdrettsnæringen. Belastninger som neppe fjernes i situasjoner hvor markedene svikter og priser faller. Siste uke har eksempelvis næringen hatt et prisfall på laks på kr. 20-25 pr. kg. Vi skal ikke mange årene tilbake hvor vi hadde en situasjon med en laksepris nede på kr. 16 pr. kg. Særlig bør Stortinget huske at i 2014 var Russland vårt største marked for fisk både i volum og kroner. Et marked som over natta ble stengt. Er dette allerede glemt?

Skatte- og avgiftskrig
Dessverre synes det ikke som at kystnorges media (med unntak for et par bransjeaviser) har fått med seg at noen sentrale politikere går til skatte og avgiftskrig mot oppdrettsnæringen. Jeg synes kyst- og Nord-Norge må melde seg på i debatten. Både landsdelen og nasjonen forøvrig bør i det miste stille spørsmålet om de kommende skattegrep er tjenlig, og i så tilfelle for hvem. For første gang ser vi at vi også i Nord-Norge har fått på plass robuste kapitalmiljø, hvorpå de fleste kommer fra fiskerinæringen. Miljø som har lokal styring og eierskap og som investerer og skaper arbeidsplasser langs kysten.

Det er et paradoks at mange av våre politikere ikke evner å glede seg over at den private kapital nå også har beveget seg utenfor Oslogryten. Jeg registrerer at innen andre næringsgrener i mer sentrale strøk som eksempelvis shipping, eiendom med flere, utviser ikke de samme politikerne den samme skatte- og avgiftsentusiasmen. Da stiller man seg jo spørsmål om hvorfor det er slik.

Kvalitet og konkurranseevne
Med begge beina plantet i norsk industriproduksjon merker jeg hver dag at vi blir målt på kvalitet og konkurranseevne. Slik skal det være. Likevel er det nødvendig å minne noen politikere om hvor viktig det er å legge til rette for gode og langsiktige rammevilkår, slik at vi kan utnytte våre komparative fortrinn. Hos oss er hele vår virksomhet basert på tilgang til og nærhet til råvarer og fornybar energi.

Mange er ikke klar over at flere av bedriftene i Mo Industripark leverer varer, tjenester og råstoff i form av smolt blant annet til fiskeriene på Helgeland og langt utover regionens grenser. Med andre ord vil også disse selskapene kunne rammes dersom rammevilkårene for fiskeri- og havbruksnæringen endres til det verre, slik det nå foreslås.

For fiskerinæringen er vår unike kystlinje naturlig nok arenaen for det meste av verdiskaping. Min oppfordring til politikerne som nå fronter et nytt skatteregime som vil være svært belastende for næringen dersom den vedtas om å trø varsomt. Hvis ikke kan det føre til at en overivrig skatte- og avgiftslyst får våre lokale eiere innen særlig havbruk til å vurdere salg av sin virksomhet eller fatte større interesse for sjøareal utenfor landets grenser.

Arve Ulriksen, styreleder NHO Nordland og adm.dir Mo Industripark AS

Tags: Arve Ulriksen, eksport, fiskeri, Oppdrett, skatt

Categorised in: Nettsaker, Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no