Utnyttelse av vannkraft en avgjørende rammebetingelse for nøkkelbedrifter i Mo Industripark, som Elkem, Celsa og Glencore, og for helheten i industriparken. Om rammebetingelsene endres vesentlig truer det eksistensen til disse, og infrastrukturen for den industrielle symbiosen i Mo Industripark.

Etterlyser grundigere debatt om utenlandskablene

3 mai, 2017 8:43 Del Del

 

Kronikk av Arve Ulriksen

 

Norge står overfor en stor økonomisk omstilling hvor det er tverrpolitisk enighet om at landbasert industri vil spille en viktig rolle. Likevel er vi i ferd med å rive bort grunnmuren for vår verdensledende og klimavennlige prosessindustri.

Det handler om strømkabler til utlandet. Fra industriens ståsted har vi lenge etterlyst en grundigere debatt. Statnett fikk i 2014 konsesjon til å bygge en kabel til Storbritannia, og i Stortinget fikk regjeringen flertall for å gi private aktører anledning til å bygge utenlandskabler. Riksrevisjonen har lagt fram en sterkt kritisk rapport der de direkte peker på Statnetts Storbritanniaprosjekt. Rapporten skal behandles i mai i Stortinget. Mo Industripark AS mener at konsekvensene av disse vedtakene er for lite belyst. Mange forhold er ikke tatt med i beslutningsgrunnlaget, og vi tar en stor risiko knyttet til et av Norges viktigste industrielle konkurransefortrinn.

Vannkraft – et viktig premiss for grønn industriutvikling

Nylig ble industrimeldingen lagt fram, og den inneholder en rekke gode tiltak for å møte framtidens utfordringer i norsk industri. I meldingen er den grønne industrien satt i fokus. Mo Industripark AS var tidlig ute, og satte et strategisk mål om å bli en grønn industripark i verdensklasse for over to år siden. Vi har truffet godt, både sett opp mot globale utfordringer, det EU legger vekt på i sin framtidige industrisatsing, og nå industrimeldingen. En politisk satsing på grønn industri gir oss mulighet til å bidra med bærekraftig verdiskaping.

Industrimeldingen tar imidlertid ikke for seg energipolitiske saker som er avgjørende for industriens konkurransekraft. Utenlandskabler er en slik sak. Skal vi realisere målene som settes, både i regjeringens industrimelding og i Arbeiderpartiets industristrategi, må industri- og energipolitikk integreres i større grad. Vi må få helhetlige vurderinger av saker som på sikt kan få alvorlige konsekvenser for industriens mest sentrale konkurransefortrinn.

Kraftklyngene skaper bærekraftige verdier

Mo Industripark, sammen med øvrig kraftintensiv industri i Nordland og oppdrettsindustrien på kysten, spiller en svært viktig rolle som foredler av nasjonale ressurser. I industriparken har vi kommet langt i arbeidet med å koordinere, forvalte og utvikle infrastruktur. Vi har etablert et aktivt nettverk der bistrømmer fra produksjonen i en bedrift utgjør råstoff i en annen og vi utnytter vann og energi i flere ledd. Det har gitt Mo Industripark en unik infrastruktur for lønnsom gjenvinning og forretningsmodeller bygd på prinsipper for sirkulær økonomi. Mo Industripark AS har også en kapitalbase som gjør at vi kan ta viktige strategiske løft for å utvikle næringsliv i distriktet. Satsing på utbygging av dypvannskai ved Rana Industriterminal er et eksempel, likeledes oppbygging av infrastruktur og industrianlegg i Langsetvågen ved Nesna.

Imidlertid er utnyttelse av vannkraft en avgjørende rammebetingelse for nøkkelbedrifter i Mo Industripark, som Elkem, Celsa og Glencore, og for helheten i industriparken. Om rammebetingelsene endres vesentlig truer det eksistensen til disse, og infrastrukturen for den industrielle symbiosen i Mo Industripark. Om konkurransefordelen for ren norsk vannkraft forsvinner, gjennom økt pris på kraft og nettleie, utgjør det en vesentlig endring. For eksempel kan et øre økning i strømprisen bety mer enn 10 millioner kroner på bunnlinjen for et smelteverk som forbruker 1000 GWh. Usikkerheten rundt konsekvensene av utenlandskablene er derfor sterkt urovekkende for oss i Mo Industripark, og for andre kraftintensive industriklynger.

Fremtidsutfordringene

Norge står midt i en stor omstilling; økonomisk, klimamessig og teknologisk. Regjeringen la nylig fram perspektivmeldingen, som ser på utfordringene i norsk økonomi i flere tiår framover. Selv om situasjonen i dag ser lys ut for Norge, ble det tegnet et bilde med flere alvorlige perspektiver framover. Aftenposten skrev at framtidens regjeringer vil trenge 10 milliarder kroner ekstra, hvert år fra 2030 til 2060, for å fylle hullet på statsbudsjettet. Det vil kreve en stor omstilling innenfor alle næringer og virksomheter i Norge for å møte disse utfordringene. I lys av dette er det viktig å styrke industri som foredler vannkraftressursene. Energi som foredles i den kraftintensive industrien gir en verdiskapning på omlag ti ganger mer enn om den samme energien sendes til utlandet via strømkabler. I tillegg gir det sysselsetting og bosetting i norske lokalsamfunn. Det gir skatteinntekter som sikrer velferd og kommunal tjenesteyting. Dessuten skaper vi produkter som verden trenger gjennom en effektiv og klimavennlig produksjonsprosess.

Vi må utrede konsekvensene

Vi opplever at det knytter seg stor usikkerhet rundt vedtaket om utbygging av strømkabler til utlandet. For oss ser det ut som industrien og andre norske forbrukere skal betale kostnadene i slike prosjekter.

Investeringskostnadene er i sin helhet lagt er lagt inn i sentralnettregnskapet, og forbrukerne skal også betale en regulert avkastning til Statnett. Kraftprodusentene er skjermet fra disse kostnadene da de har fast tariff, men får likevel gevinst av prisøkningen. Det er også grunn til å be om avklaring på handelsinntekten. Skal dette inn i sentralnettregnskapet som tariffinntekter? EU foreslo nylig at slike inntekter skal tilfalle investor i sin helhet. Uansett bærer forbrukerne risikoen. Konsekvensene av dette er heller ikke belyst.

Vi mener at markedsutviklingen ved forskjellige utviklingsalternativer i liten grad er tatt hensyn til. Prisforskjellene i Nord-Europa er allerede sterkt utjevnet, og handelsinntekten fra kablene er betydelig redusert. Om man tar hensyn til energitap ved overføring gjennom kablene gikk driften med tap halvparten av tiden i 2016. I dag blir disse energitapene ikke bokført som en kabelkostnad, men som en sentralnettkostnad, og betales av norske forbrukere.

Hvis kablene i framtiden likevel fungerer slik de ble beskrevet i konsesjonssøknadene, vil kraftprisen i Norge stige og bli mer lik prisene i det øvrige Nord-Europa. Det vil føre til lavere handelsinntekter og økte kostnader. Det blir norske kraftprodusenter og Statnett som får de økte inntektene, finansiert av norske forbrukere i industri og husholdninger, gjennom flere titalls milliarder årlig.

Derfor mener vi det er viktig å utrede flere realistiske scenarier, og at disse vurderes og presenteres for beslutningstakere før endelig konklusjon trekkes. Vi etterlyser en bred debatt, hvor blant annet følgende overordnede spørsmål belyses:

  • Hvordan styrker vi norsk konkurransekraft best, og videreutvikler norsk vannkraft som et viktig konkurransefortrinn?
  • Hva gir størst verdiskaping; eksport av ren kraft eller eksport av videreforedlede produkter?
  • Hva blir konsekvensene for norsk verdiskaping og den norske kraftbalansen om kraftintensiv industri flagger ut?
  • Hva blir konsekvensen for globale klimautslipp om kraftintensiv industri flagger ut?
  • I hvor stor grad er stadig nye teknologiske gjennombrudd på energisiden tatt høyde for i vurderingen som er gjort?

Vi oppfordrer alle partier til å sette denne saken på dagsorden, og at vi får en bred debatt om norsk vannkraft som konkurransefortrinn i den kommende valgkampen. En valgkamp hvor arbeidsplasser og økt sysselsetting står i sentrum, sammen med bærekraft og grønt skifte. Skal vi lykkes med den grønne veksten vi har potensial for, må vi ta oss tid til en grundig utredning om en sak som kan få store konsekvenser for fremtidig industriutvikling i Norge.

 

Del Del