Vannverket i Mo Industripark forsyner bedriftene med inntil 75 millioner kubikkmeter vann i året, og det har ytterligere ubrukt kapasitet. Det er landets nest største vannverk, like stort som vannverket for Oslo kommune.

Et unikt vannkretsløp

25 oktober, 2016 15:13 Del Del

På sin ferd gjennom vannkretsløpet utnyttes vannet opp til fire ganger i Mo Industripark, noe som er unikt både i norsk og i internasjonal sammenheng. Vi tar inn vannet i ett rør, og så sender vi det ut i ett rør. Da har vi full kontroll på alt vannet, hvert vannmolekyl, hele veien fra vannmagasinene til fjorden. 

 

Dette sier avdelingsleder Eilif Nermark i MIP Energi, avdelingen i Mo Industripark AS som har ansvar for drift og leveranser av alt vann i industriparken, fra de tre damanleggene i Andfiskvassdraget, via vannverket og endelig avløpet ut i Ranfjorden.

Andre oppgaver for MIP Energi er distribusjon av oksygen, nitrogen, trykkluft, CO-gass, acetylen og propan via rørnettet i industriparken. Avdelingen har også ansvar for produksjon av elektrisk kraft i tilknytning til vann- og avløpssystemet, og den står også for drift og vedlikehold av produksjons- og distribusjonsutstyr for Mo Fjernvarme AS.

– Vi forsyner viktige prosessanlegg med minst to tilførselsledninger av vann. Det er i smelteverkenes natur at de har behov for dette, da smelteverk er helt avhengig av kontinuerlig vanntilførsel, sier Nermark.

I Mo Industripark har kundene av vann leveringssikkerhet ved at alle storforbrukerne har redundant tilknytning til det 30 km lange rørnettet. Vannverket i Mo Industripark har en leveringskapasitet på 3500 liter i sekundet, og det er landets nest største vannverk, like stort som vannverket for Oslo. Det er kun vannverket til Herøya industripark som er større. Vannverket i Mo Industripark er bygd som et kompaktenergianlegg, som gjør at man uansett måtte ta ut energi for å redusere trykket inn i vannforsyningen til industriparken. Tidligere ble dette gjort med mekaniske ventiler som tok ut energien, og da fikk man ikke utnyttet denne energien. Med bygging av Svabo kraftanlegg blir denne energien utnyttet gjennom at Mo Industripark AS i stedet produserer strøm.

 

Fallet en stor fordel

– Et annet unikt trekk ved vannsystemet i Mo Industripark er at vi har slik fallenergi i vannsystemet. Dette er stort sett sjølfall, ved at vannet kommer inn i et vannverk fra vannmagasinene som ligger 200 meter over nivået på industriparken. Dette gir en energieffekt, som gevinst for oss, sier Nermark.

I Europa ligger som regel industri og smelteverk på flate områder, helst nede på havnivå. Det gjør at de må pumpe alt de skal ha av kjølevann, som gir et energiforbruk der man i Mo Industripark får energioverskudd.

Vannverket leverer vann til tre formål. Det er drikkevann, kjølevann og øvrig prosessvann. I dag er det kun en halv prosent som benyttes til drikkevann, mot tidligere fem prosent. I mer enn 50 år leverte først A/S Norsk Jernverk, og etter 1989 Mo Industripark AS, drikkevann til Mo i Rana. Dette var en del av konsesjonsbetingelsene for statsindustrien, da den ble bygd opp. For snart ti år siden ble dette endret, slik at byen fikk sitt drikkevann fra Akersvannet. Fortsatt er vannverket i Mo Industripark reservevannforsyning for byen.

 

Å bruke vannet fire ganger

På sin ferd gjennom vannkretsløpet utnyttes vannet opp til fire ganger, noe som er unikt både i norsk og i internasjonal sammenheng. Først utnyttes det i Svabo kraftverk, for produksjon av elektrisk energi. Så benyttes vannet til kjølevann, prosessvann eller drikkevann, der en delstrøm av kjølevannet ved produksjonsanleggene til Fesil Rana Metall AS og Aga Norge AS gjenbrukes ved Ranfjord Fiskeprodukter. Endelig samles alt vannet i hovedavløpet, der det er et nytt kraftverk, før vannet endelig renner ut i Ranfjorden.

Dette unike systemet, som sikrer gjenbruk av vannet til ulike formål og til bruk flere ganger, har sin årsak nettopp i at vannet kommer inn i ett rør og går ut i ett rør.

Gjenbruk av kjølevannet skjer fordi kjølevannet ved Fesil og AGA går i lukket system. Etter bruk har temperaturen på vannet steget, slik at det har en ideell temperatur for utnyttelse i smoltproduksjonen.

Alle kjølekretsene ved prosessbedriftene i Mo Industripark har potensial for å kunne utnyttes til gjenvinning av energi. Grunnen til at dette ikke skjer i større grad er mangel på kunder for avsetning. Utnyttelse av lavtemperert energi er ennå noe som krever direkte anvendelse til annet bruk, som til produksjon av smolt.

Utnyttelsen av kjølevannet ved Ranfjord Fiskeprodukter varierer også gjennom året. Bedriften har en produksjonssyklus som gjør at deres behov for å utnytte temperert vann varierer.

– Det største behovet er når fisken har fått en viss størrelse, og om vinteren når temperaturen er lav ute og i anleggene. På høsten er også temperaturen på vannet som kommer direkte fra vannverket på sitt høyeste, avslutter Eilif Nermark i MIP Energi.

Del Del