Råjernverket i drift 1960-tall, med tapping til venstre og slaggtømming til granulering til høyre.

Et referanseverk for verden

18 mars, 2009 10:48 Del Del

 

På slutten av 1950-tallet var råjernverket i Mo i Rana verdens største smelteverk med elektrisk energi som kraftkilde. Samtidig var de Norges største gassprodusent. Ved jernverket var de nyeste og største elektriske ovnene satt i drift, og de oppnådde også produksjonsresultater som ble lagt merke til ute i verden.

I april 1955 ble strømmen satt på råjernovn 1 ved A/S Norsk Jernverk. Nå skulle Norge endelig få sin egen jern- og stålproduksjon, og forventningene i Norge var svært store til det største nasjonale industriprosjektet etter krigen.
I Mo i Rana skulle det skapes også smelteverksarbeidere av de som i flere år hadde jobbet på anlegget med graving, støping av fundamenter, montering av stålkonstruksjoner og maskiner.
Oppstarten av de fire råjernovnene på Mo skjedde over en periode på vel tre år, fra april i 1955 til sommeren 1958.   I tillegg hadde det vært gjennomført tre bunntappinger; to av ovn 1 og en av ovn 3. Dette ga nyttig trening og erfaring i den kompliserte prosessen som var nødvendig for å drive et smelteverk. Det ga også innblikk i hva som skjedde inne i ovnen, ikke minst fra utgraving av ovnene etter bunntappingen. Ovnene havarerte fordi foringen i bunnen av ovnene sviktet. Etter bunntapping og ommuring var ovnene igjen klar for drift.
Som ved alle nye verk var det også en del barnesykdommer knyttet til oppstart og de første driftsårene ved råjernverket. Etter tre-fire år hadde de kommet over de verste barnesykdommene. Da virket utstyret slik det skulle, og de ansatte hadde lært seg hvordan de skulle behandle utstyr og prosess. Mye ble lært gjennom å prøve og feile. I tillegg hadde en del av de ansatte erfaring fra andre ferrolegeringsverk.
De opplevde både glede og skuffelser. Glede når de lyktes, og skuffelse når innsatsen var bortkastet. Samtidig som de i disse første årene smeltet råmaterialer om til flytende råjern, ble de smeltet sammen til et arbeidslag. Det ble etablert en ”Råjernsånd”, som de med stolthet sto fram med, full av samhørighet og innsatsvilje, og krydret med en fandenivoldsk humor. Entusiasmen var sterk, både blant arbeiderne og ikke minst i ledelsen.
Råjernverket ble et sted som fikk mange besøk. Det var Elektrokemisk Industri som hadde levert ovnene, selskapet som i 1969 tok navnet Elkem. Råjernverket ble et referanseverk de benyttet en rekke ganger i forbindelse med innsalg av sin teknologi. Hit kom det praktikanter fra de fleste verdenshjørner, og de jobbet sammen med de ansatte på råjernverket i vanlig skiftsyklus. Slik ble også råjernverket en fargerik arbeidsplass på slutten av 1950-tallet.
Fakta:
10. juli 1946:    Stortinget vedtar å etablere AS Norsk Jernverk
1. april 1955:    Driften starter
16. mai 1955:    Første tapping ovn 1 i Råjernverket
2. august 1955:    Første tapping ovn 2 i Råjernverket
1. juni 1956:    Første tapping ovn 3 i Råjernverket
7. august 1958:    Første tapping ovn 4 i Råjernverket
Bunntapping av ovn 1:   April 1956 og juli 1958
Bunntapping av ovn 3:   April 1957
Antall produksjonsarbeidere ansatte i råjernverket fra april 1955: 85
Effekt på hver råjernovn: 25.000 kW
Del Del