Seniorrådgiver i SINTEF Norlab, Tone Gardsjord.

Enda et rekordår i riktig retning

25 februar, 2021 13:08 Del Del

SINTEF Norlab måler luftkvaliteten i Mo i Rana gjennom hele året. 2020 ble et spesielt år også i luftkvalitetssammenheng med rekordlavt antall døgnoverskridelser og svevestøvkonsentrasjon.

REKORDLAVE NIVÅER
Det har ikke vært målt så få døgnoverskridelser av svevestøv på Mo siden overvåkningen av luftkvaliteten startet i 2003. Årsgjennomsnittet for svevestøvkonsentrasjon har heller aldri blitt målt lavere.

– Det var veldig få overskridelser i fjor. Gjennomsnittet for året lå på rundt halvparten av årsgrenseverdiene, og antall døgnoverskridelser var historisk lavt med kun 8, sier seniorrådgiver ved SINTEF Norlab, Tone Gardsjord.

MER OM 2020-TALLENE OG GRENSEVERDIER

  • I løpet av et kalenderår er den nasjonale grensen for antall tillatte overskridelser av døgngrenseverdien (altså konsentrasjon) på 50 µg/m3 for PM10 satt til 30 døgn. I 2020 ble det registrert 8 døgn med overskridelser. Det var en nedgang fra 11 døgn året før.
  • I 2020 var gjennomsnittlig svevestøvkonsentrasjon for PM10 på 12,7 μg/ m3 (her er grenseverdien for årsmiddel 25 μg/ m3), noe som er den laveste målte konsentrasjonen siden målingene startet i 2003.
  • For PM2,5 var gjennomsnittlig konsentrasjon for 2020 på 5,0 μg/ m3. Her er grenseverdien 15 μg/ m3.

MÅLER TO STØVFRAKSJONER
Ved målestasjonen på Moheia Vest måles det to fraksjoner av svevestøvpartikler, PM10 og PM2,5. PM10 og PM2,5 er betegnelsene på partikler under henholdsvis 10 og 2,5 mikrometer (µm). Disse er det grenseverdier på når det kommer til luftkvalitet.

– Vi måler både svevestøvkonsentrasjon og støvnedfall på Moheia Vest, og vi har i tillegg en målestasjon for støvnedfall ved Mo Kirke. Slik samler vi inn måledata om luftkvaliteten i Mo i Rana hele året gjennom, og rapporterer til både kommunen og industrien, forklarer Gardsjord.

EKSTERNE FAKTORER
Samme måned har over år stukket seg ut som en «verstingmåned» når det kommer til antall døgnoverskridelser, men ikke i 2020.

– Dersom man ser året under ett, pleier det å være flest døgnoverskridelser i april, men det var få overskridelser denne måneden i fjor. April er gjerne en tørr og kjølig måned med snøfri veibane og vegkanter med rester av strøsand, og da er det sånn sett «gode» forhold for svevestøv. Dette i tillegg til at mange fremdeles kjører med piggdekk, som er en kjent synder i forhold til utvikling av veistøv, sier Gardsjord

– Men i april 2020 kom det mye nedbør i form av snø, som forhindret støvflukt. Man kan lure på om resultatet også kan ha hatt en sammenheng med redusert trafikk som følge av koronanedstengingen, men det har jeg ikke verifiserte data på.  Jeg vil imidlertid tro det var værforholdene som hadde mesteparten av æren for de fine resultatene i april, legger hun til.

Annen aktivitet kan også ha påvirket årsresultatet.
– Det som også var spesielt i fjor var at det var høyest nivå av svevestøv i august, og det er uvanlig. Det skyldes nok at det var en del bygningsarbeid i byen, samtidig som det var tørt, forteller Gardsjord.

GODE TILTAK SOM FUNGERER
Gardsjord sier det er spesielt ett tiltak som bidrar til å holde tallene nede.

– Feiing av grus, sand og støv fra veibanene er et viktig tiltak for å få ned konsentrasjonen av svevestøv. Vi var nok heldige med vinterværet i fjor, men samtidig er både Mo Industripark, vegvesenet og fylkeskommunen veldig flinke til å feie veiene. Disse aktørene er jo også med i Rana Kommunes tiltaksgruppe for bedre luftkvalitet som møtes flere ganger i året for å diskutere status og tiltak, sier Gardsjord.

Anleggs-Service sine biler både børster og spyler støvpartiklene for å samle opp grove og fine støvpartikler.

SAMARBEID OM TILTAK
Det har lenge vært stort fokus på feiing i Industriparken.

– Industrien har fulgt veldig bra opp de siste årene for å redusere støvbelastningen, blant annet ved omfattende feiing av tomten hele året, påpeker Gardsjord.

Gjennom et felles feieprogram igangsatt i 2007 har Anleggsservice sine 3 feiebiler levert rundt 4000 feietimer på fellesveinettet i industriparken.

– Feieprogrammet er et spleiselag mellom Mo Industripark AS, Celsa Armeringsstål, Elkem Rana, Ferroglobe, Øijord&Aanes, Harsco Environmental, SMA Minerals, Mo Industritransport og RIT. I tillegg kommer feiing på industribedriftenes områder. Målet er å redusere spredning av støv fra industrien, forteller produktleder anlegg i MIP Eiendom, Kjell Arne Hagen.

I tillegg til feiing er flere andre tiltak utført de siste årene for å forhindre støvflukt.

– Vi har utført asfaltering av områder som tidligere var grus, blant annet 70 mål ved Rana Industriterminal i 2019. Vi har også foretatt mer beplanting for å binde støv, forteller Hagen.

– Nå er vi i gang med å se på et prosjekt sammen med flere av industribedriftene for å forhindre søl på veier under transport, som et forebyggende tiltak, legger han til.

MILJØINVESTERINGER
Investeringene i miljøteknologi på bedriftsnivå har også mye å si for utslipp. De senere årene har også flere av bedriftene investert i nye smelteovner og rensesystemer for utslipp til vann og luft som tar unna mye mer støv, NOx, dioksiner, bly og kvikksølv enn tidligere.

– Ser vi på innholdet i støvet som samles opp av Sintef Norlab, har tallene de senere årene hva vist en konsentrasjon av flere ulike metaller godt under Forurensningsforskriftens grenseverdier for luftkvalitet, avslutter Gardsjord.

 

Endelig årsrapport for 2020 finner du her

FAKTA OM LUFTFORURENSING

  • Det er flere forhold som påvirker mengden av luftforurensning. Dette kommer an på utslippsmengder fra ulike kilder, nærhet til forurensningskilder og lokale meteorologiske og klimatiske forhold.
  • De viktigste kildene til luftforurensning er utslipp fra vegtrafikk, boligoppvarming og industri, samt utslipp fra skip i havn.
  • Det er mest luftforurensning om vinteren. Dette skyldes blant annet at det da er høyest utslipp fra flere kilder, som vedfyring, bruk av piggdekk og eksosutslipp ved bruk av kald motor i kuldegrader. I tillegg forekommer meteorologiske inversjoner som gir dårligere spredningsforhold om vinteren. Dager med sterk kulde, vindstille og tørt vær vil for eksempel gi større konsentrasjon av svevestøv i Industriparken og dens nærhet.

Mo i Rana er ikke den eneste byen i Norge med tidvis problemer med støv og luftkvalitet.

Vil du sjekke luftkvaliteten der du bor? På www.luftkvalitet.miljodirektoratet.no kan du sjekke luftkvaliteten i norske byer til enhver tid.

 

Sjekk luftkvaliteten der du bor her!

Del Del