El-nettutbygging og konsekvenser for industri og befolkning

Hva hjelper det med gjennomsnittlig lavere strømpris når strømregningen likevel blir større enn før på grunn av betydelig økning i nett-tariffen?

– Nok en gang vil industrien lide, selv om mange mener at rammevilkårene for industrien skal bedres og ikke forverres. Det truer de arbeidsplassene som skal sikre velferden i Norge i tiårene som kommer.

Av alle dårlige tiltak er flere strømkabler til Europa det verste tenkelige. Slike sjøkabler slår til og med andre dårlige tiltak, som eksempelvis elektrifiseringen av oljefeltene på Utsira-høyden. Strømkablene til Europa vil gi oss høyere nettavgift, og med stor sannsynlighet også høyere strømpris i Norge. Dette viser en analyse som Statnett selv har utført.

Elektrifiseringen av Utsira-høyden bidrar også til økning i nettavgiften, samtidig som det gir en minimal miljømessig gevinst, om noen i det hele tatt. Det viser analysen fra flere uavhengige eksperter.

Det er Statnett som er pådriver for å få bygget flere sjøkabler til Europa. Det er selvfølgelig for å tjene mer penger på å utnytte prisforskjellene mellom det norske og det europeiske kraftmarkedet.

Det som etter min mening er merkelig med dette, er at de mener det tjener Norge som nasjon. De skjuler dessuten sine intensjoner bak sjøkablene med å hevde at dette vil forbedre forsyningssikkerheten. Mange politikere lar seg rive med av polemikken rundt prosjektet, noen fordi de mangler kunnskaper om fysikk og andre fordi de ønsker fortgang i klimatiltakene – nærmest uansett hva det måtte koste.

Personlig kunne jeg heller tenkt meg å enten bruke pengene på reelle miljøtiltak eller målrettet miljøforskning. Aller helst ville jeg lagt til rette for økt miljøvennlig produksjon av metaller og mineraler i Norge. Jeg mener dette siste tiltaket vil redusere de globale utslipp langt mer effektivt enn noen av de nevnte investeringer.

Milliardkostnadene som følge av å bygge kraftnett og kabler for eksport av energi skal med den største selvfølgelighet veltes over på husholdninger, næringsliv og industri. De som nyter godt av disse tiltakene skal ikke en gang være med på å ta regningen, som er nettselskap og kraftprodusenter. Dette kan bli svært kostbare grep for AS Norge.

Jeg tror folk flest ikke forstår hvordan dette slår ut for egen økonomi eller for den saks skyld arbeidsplasser. Gevinsten vi i Norge oppnår av reduserte kraftpriser som følge av storstilt utbygging av fornybar kraft forsvinner som følge av at nettleien økes drastisk. Dette vil nok komme som en overraskelse på de aller fleste i kongeriket.

Hvorfor er det slik at investeringer i nytt kraftnett blir definert som et tiltak for økt forsyningssikkerhet når det utelukkende har til hensikt å transportere vekk kraft?

Dette er et spørsmål som egentlig er vanskelig å svare kort på, men jeg skal likevel gjøre et forsøk.

Alt det vi i dag ser av store nettinvesteringer er drevet frem av klimapolitiske hensyn, det vil si en konsekvens av en planlagt storstilt utbygging av fornybar energi (småkraft, vannkraft og vindkraft). Tanken bak er at disse store nettinvesteringene da skal rydde vei for slike prosjekter, – prosjekter som subsidieres av staten ved at fornybarprodusentene ikke betaler økt nettleie.

Produsentene (og den største av de alle er Statkraft, altså den norske stat) er bekymret for at økt produksjon gir alt for lave kraftpriser og derved lavere inntekter.

Her mener jeg grunnen ligger til at man velger å bygge sjøkabler til Europa, fordi kraftprisen i det norske markedet igjen vil øke.

De norske nettselskapene jubler fordi de ikke skal betale regningen for alle disse investeringene, og fordi all risiko i prosjektene skyves over på forbrukerne (husholdninger, næringsliv og industri). Nettselskapene (og det største av dem alle; Statnett) behøver heller ikke å bruke for mye ressurser på kostnadskontroll i prosjektene sine, fordi kostnadsoverskridelsene betales av forbrukerne. (Og av erfaring vet vi at overskridelser på 200 – 300 prosent er ikke uvanlig).

På toppen av dette så vegrer investorene i fornybarprosjektene seg for å realisere prosjektene fordi de, til tross for høye subsidier, mener den økonomiske risikoen i prosjektene er før høy. (Med risiko for lav kraftpris i markedet samt at subsidiene ikke har lang nok varighet).

Resultatet av dette er at vi sitter igjen med overinvesteringer i nett, mens prosjektene som skulle fylle dem med strøm innenlands uteblir.

Det sørgmodige i dette bildet er da at toneangivende beslutningstakere heller vil iverksette elektrifiseringsprosjekter for oljefeltene på Utsira-høyden med lav miljøgevinst, samt bygge sjøkabler til Europa, heller enn å bygge på våre sterke fortrinn: Å gi industrien mulighet til å bidra til å løse de globale klimaproblemene, gjennom å utnytte norsk, ren energi for å bygge ut mer av verdens reneste industri.

Det vil dessuten gi flere landbaserte industriarbeidsplasser som kan kompensere for bortfallet av offshoreindustriplasser.

Noen utsagn:

«Vi må isteden bruke våre egne gudgitte vannkraftressurser til å utvikle norske industriarbeidsplasser og holde strømprisen i Norge lavest mulig» – Leif Sande, forbundsleder i LO, Industri Energi.

«Det er helt klart at en strømledning som medfører at vår strøm i Norge kommer til å bli like dyr som strømmen på kontinentet, vil gjøre det umulig å drive kraftkrevende industri i framtiden, som vår velstand er bygd på» – Øystein Stray Spetalen, Investor.

«Norsk industri anvender i mange sammenhenger verdens reneste teknologi. Norsk industriutvikling er bra for klimaet og for miljøet, lokalt, regionalt og globalt. Norsk Industri etterlyser en bedre balanse mellom reelle miljøhensyn og samfunnsøkonomi» – Norsk Industri

Faktaboks

• Olje- og energidepartementet har gitt grønt lys til bygging av nye strømkabler til Tyskland og Storbritannia.
• Strømkablene blir på 1.400 megawatt hver, og de kommer til å gå fra Tonstad i Vest-Agder til Wilster i Tyskland, og fra Kvilldal i Rogaland til Blyth i Storbritannia
• Strømkablene til Storbritannia er planlagt ferdig i 2020 og blir verdens lengste undersjøiske kabel av denne typen
• Strømkablene til Tyskland planlegges å være i drift i 2018

Nett-tariff

• Nett-tariffen er den pris kunden skal betale til eier av kraftnettet for overføring av den elektriske energien til den enkelte kunde. Nett-tariffen er vanligvis bygd opp av et fastledd og et energiledd.
• Fastleddet er de nettkostnadene som ikke avhenger av nettbelastningen, men som påløper uansett så lenge anlegget er operativt. Dette er et fastsatt årlig beløp.
• Energileddet er et bruksavhengig ledd og reflekterer belastningen den enkelte kunde påfører nettet når de tar ut kraft. Denne vil med andre ord variere med forbruket.
• Inntektsrammen for nettselskapet er utgangspunktet for fastsettelse av nett-tariffen til kundene. Inntektsrammen bestemmes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og skal dekke kostnadene nettselskapene har til drift og vedlikehold av nettet samt dekning overføringstapet i nettet (alle nettkabler har motstand som innebærer at noe av energien går tapt på veien frem til kunden).  I tillegg gir inntektsrammen netteier en rimelig avkastning (fortjeneste) på den kapitalen de har investert i nettet, men dette forutsetter at nettet drives effektivt.

Arve Ulriksen

Adm.dir., Mo Industripark AS

Tags: Arve Ulriksen, El-nettutbygging, Kratftintensiv industri, Mo Industripark, Mo Industripark AS, Statkraft, Statnett

Categorised in: Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no