Eiendomsskatten og industrien

7 januar, 2015 14:19 Del Del

Lederartikkel for Gule Sider – 7. januar 2015

La det være sagt med en gang, så det ikke rår noen tvil: Industrien i Rana har ikke prinsipielt tatt stilling for eller mot kommunal eiendomsskatt. Vi innretter oss etter de lover og forskrifter som gjelder, enten de vedtas nasjonalt eller kommunalt.  Vi ønsker å bidra til felleskapet.

Vi ønsker imidlertid å gi en kommentar til prosessen rundt ny taksering av bedrifters eiendom som grunnlag for eiendomsskatt, og den påfølgende saken mellom Rana Gruber AS og Rana kommune. Vi har forholdt oss passiv til saken inntil det forelå en dom. Slik saken nå står er industrien urolig for konsekvensene på både kort og lang sikt. Det er derfor viktig med en god dialog mellom bedriften og Rana kommune for å finne løsninger som tjener de mange industriarbeidsplassene som nå rammes.  Vi mener også det er nødvendig å arbeide aktivt for at nasjonale myndigheter endrer regelverket slik at det fremmer industriell utvikling i stedet for stagnasjon.

Litt bakgrunn:

Rana kommune engasjerte et takseringsfirma for å foreta ny taksering av eiendommer i kommunen i henhold til regelverket, noe som de har anledning til å vurdere hvert tiende år. Det omfatter også de bedrifter som kommer innen kategorien «Verker og bruk».

For mange bedrifter ble resultatet en betydelig heving av taksten, og derved også beløpet som innkreves i eiendomsskatt. For Rana Gruber AS økte verditaksten fra 50 til 250 millioner kroner.

De nye takstene førte til en god del debatt i bedriftene i Rana, der tema i stor grad var på hvilket grunnlag den nye taksten var satt. Man opplevde ikke prosessen, kriteriene for taksering, dialog med kommune og takstmann som forutsigbar, transparent og bygd på universelle og langsiktige prinsipper. Flere bedrifter drøftet også risikoen ved å anke den nye taksten, og de fleste kom til at kostnader og ressursbruk ved en ankeprosess var større enn eventuell fordel ved å nå fram.

Industrien har opplevd konsekvensene av den nye takseringen som sprikende. Vi opplever ikke at forhold knyttet til kommunal eiendomsskatt er forutsigbare når takseringsgrunnlaget øker i denne størrelsesorden.

For Rana Gruber AS var det ikke noe tema å godta den nye taksten. De anket og fikk ny takst, som nå ble på 770 millioner kroner. Bedriften vurderte denne som urimelig og feil, og tok opp saken med kommunen. Rana Gruber AS hevder de ikke ble møtt med noen reell dialog, og til slutt opplevde bedriften at de kun hadde ett valg: Å føre sak for Rana tingrett.

Domsavsigelse

Etter lang ventetid kom så dommen, der Rana Gruber AS tapte sitt søksmål.

Rana tingrett gikk i domsavsigelsen ikke inn i selve taksten. Det er denne Rana Gruber AS synes er alt for høy, ikke minst sammenlignet med alle andre innenfor kategorien «Verker og bruk» i Rana.

Tingretten sier i domsavsigelsen at Rana Gruber AS ikke har dokumentert de forskjellene som bedriften hevder er på deres takst og takstene til andre bedrifter. I og med at den enkelte takst er et konfidensielt dokument har ikke Rana Gruber innsyn i de andres takst, og de skal heller ikke ha det. De kan derfor ikke gi noen fullgod dokumentasjon på dette, ut over det de har fått oversendt fra andre bedrifter. For mange er også dette konfidensielle opplysninger, som de ikke vil gi fra seg til andre.

Samtidig sier Rana tingrett at begge takstmennene er «dyktige». Både de som sa taksten var på 250 millioner kroner og de som sa taksten var på 770 millioner kroner. Når Tingretten ikke går inn i selve taksten, virker det for oss merkelig at tingretten vurderer både den som har satt en takst på 250 millioner kroner, og den som har en tre ganger så høy takst, for begge å være «dyktige».

I prosessen fram mot rettssaken, og under denne, ville heller ikke Rana kommune si noe om det konkrete innholdet i taksten til Rana Gruber AS eller forståelsen av kriteriene for taksten.

Alvorlige konsekvenser

Saken er svært bekymringsfull, sett fra vårt ståsted i Mo Industripark og ellers i Ranaindustrien.

Vi mener at problemet ligger både i det nasjonale regelverket og i kriteriene for taksten, med de konkrete virkningene dette har i form av verdifastsettelse for spesifikke eiendeler. Altså innholdet i de gjennomførte takstene.

Lov om eiendomsskatt med forskrifter har generelle svakheter, og er spesielt krevende i forhold til å beregne verdier som skal beskattes for bergverk som Rana Gruber.  Beregningsgrunnlaget for eiendomsskatten er teoretisk og praktisk vanskelig. Teoretisk fordi en investerer mer og mer, etter hvert som ressursen blir mindre og mindre lønnsom. Den er praktisk vanskelig fordi usikkerheten er betydelig rundt avgrensning av hva som skal omfattes, og av mulighetene for å flytte virksomhet. Regelverket er dessuten overmodent for at eiendomsskatt knyttet til flyttbare maskiner unntas, slik som det gjøres i våre naboland. Her har også regjeringspartiene lovet å gjennomføre endringer i sin regjeringsplattform.

Det er videre høyst urimelig om verdien av malmforekomstene regnes inn som en del av grunnlaget for eiendomsskatten. Dette fordi det er det faktiske uttaket, eller avtale om forskuddsbetaling av uttak, som representerer en verdi for eieren.

Samfunnet har ingen nytte av å beskatte framtidige malmreserver dersom bergverket ikke blir økonomisk i stand til å utvinne ressursene.  Kua må være i live for at den skal kunne melkes.

Derfor bør industrien sette inn støtet for å få endret regelverket slik at industrien generelt, og Rana Gruber spesielt, får rammevilkår som gir grunnlag for vekst og ikke det motsatte.

Og vi forventer å få Rana kommune med som en aktiv part på laget.

Den pågående prosessen viser også behovet for å se om det er forhold knyttet til kriteriene for verdifastsetting som praktiseres feil eller uheldig i Rana kommune. I så måte er det positivt at ordfører Kai Henriksen gjennom Rana Blad nå i desember og under ordførerfrokosten siste uke før jul varsler at Rana kommune skal se etter muligheter og løsninger lokalt.

Denne saken har skapt frustrasjon – Forståelig nok. Likevel er det viktig nå at alle parter ser framover, og leter etter løsninger.

Næringslivet har gjennom mange år i klartekst gjentatt den store betydning av langsiktige og forutsigbare rammevilkår og like konkurransevilkår for vår virksomhet, ikke minst fordi næringslivet i så stor grad konkurrerer i et internasjonalt og til dels globalt marked. Skal den landbaserte industrien kunne fortsette å sysselsette så mange i en kommune som Rana, så krever det at myndighetene grundig vurderer konsekvensene av en innføring eller økning av enhver avgift og skatt, enten den er lokal eller nasjonal. Jo større belastning den enkelte bedrift må bære av skatter og avgifter, jo vanskeligere er det å videreutvikle bedriften, øke sysselsetting og verdiskapning lokalt. I alle fall bør innretning av skattesystem inkludert eiendomsskatten, basere seg på prinsippet om at bedriftene må tjene penger for å være i stand til å bidra til felleskassa.

Ut fra dette perspektivet kan ikke Rana kommune unngå å behandle denne saken på en ansvarlig måte. Saken må løses politisk, og den må presenteres på et høyere politisk nivå. Saken er etter vår oppfatning av slik prinsipiell karakter at den bør angå alle politiske partier i Rana, både posisjon og opposisjon.

Første steg er dialog mellom politisk ledelse i Rana kommune og industrien i Rana. Industrien mener det særlig er kriteriene for taksering som må gjennomgås. Her har det framkommet svært uønskede konsekvenser av de kriteriene som benyttes. Derfor må det drøftes alle uheldige konsekvenser av taksering og kriterier. Neste steg må være å få tatt opp disse spørsmålene snarest mulig på høyere politisk nivå – med mål å få endret kriteriene for taksering. En enighet lokalt i Rana mellom kommunen og industrien vil ha betydning når saken fremmes nasjonalt, både mot industriens bransjeorganisasjoner og mot Storting og regjering.

Vi ser også sterkt fram til en effektiv og god dialog mellom politisk ledelse i Rana kommune og Rana Gruber AS for å vurdere om det kan finnes et grunnlag for å utvise nødvendig skjønn i denne konkrete saken.

Saken må løses

Arbeidet for videre utvikling av eksisterende industri, samt å få etablert ny virksomhet i Rana og ellers i landet, krever langsiktige rammebetingelser og likeverdige konkurransevilkår. Når potensielle etablerere opplever den uro som saken om eiendomsskatt har ført til i Rana, så skaper det også usikkerhet ved hvor godt egnet Mo Industripark og Rana kommune er for ny satsing. Vi har dessverre allerede erfart at dette er tilfelle, også i denne saken.

Rana har vært kjent som en næringsvennlig kommune. På sitt beste blant de aller beste i landet. Målet må være at Rana skal forbli en kommune som legger forholdene maksimalt til rette for å utvikle industriarbeidsplassene og trekke til seg nye etableringer.

Industrien er motoren i verdiskapning og sysselsetting i Rana. En næringsvennlig politikk i Rana kommune er nødvendig for videre utvikling og vekst i kommunen. Da må industri og kommune ha forståelse for hverandre. Grunnlaget for dette er nær og hyppig dialog.

 

Se artikkelen i pdf-format fra Gule Sider:

GSnr1_2015s2

GSnr1_2015s3

 

Del Del