Ei havn i vekst

Mo i Rana Havn KF og Mo Industripark AS går sammen om et stort løft i infrastruktur for godstransport på sjø.

Mo i Rana havn er en av landets største målt i godsmengde over kai, med 4,8 millioner tonn i 2015. Havnen er også en av de travleste i landet, med godt over 1000 anløp av lasteskip i året. I perioden 2009–2015 økte tonnasjen med 70 prosent.

En effektiv infrastruktur for godshåndtering tillater en verdiskapning på rundt 7 mrd. kroner per år.
– I dag har vi kai med åtte meter dybde. Det er latterlig. Tiden da det lå småbåter i bredden er over. Nå er båtene store. Vi er ei stor havn og vi blir lagt merke til. Men, vi sliter med logistikken og dette må vi gjøre noe med. Vi ønsker en dypvannskai på 18 meters, sier havnefogd Svein Tore Nordhagen.

Norges største
Bakgrunnen for å bygge en ny kai og terminal er at det vil gi høy utnyttelse av eksisterende terminal med tilknytning til industriparken. Det er i tillegg forventet høy vekst av tonnasje over kai og i et miljøperspektiv ønsker man å få gods fra vei over på sjø og bane. Det vil også sikre effektivitet, reduserte driftskostnader og forbedret konkurransekraft samt gi mulighet for utvikling av næringer og produkter.
– Fra 2008 til 2015 hadde vi en vekst på 70 prosent. Dette gjør at vi er Norges største stykkgodshavn og tar i mot stadig flere større fartøy. Både havnene i Narvik og Bergen har store mengder eksport, men vi er unike i Norge fordi vi har stor trafikk på både import og eksport, sier Nordhagen.
Han mener dette kan øke konkurransekraften til Rana, regionen og Norge.
– Nå er det prisen på logistikk som er avgjørende. Prisen på arbeidskraften er ikke like viktig lenger.

Må oppgradere infrastrukturen
I de senere år har man lyktes i å få nye etableringer til Mo i Rana fordi Nord-Norges industrihovedstad tilbyr et bredt spekter av konkurransedyktige varer og tjenester av høy kvalitet.
Samtidig ser man at en forutsetning for at den positive utviklingen skal fortsette, er at man oppgraderer infrastrukturen for godstransport for å møte morgendagens krav.
– Ny dypvannskai og intermodal terminal er avgjørende for industriell vekst og for å bli attraktiv for etablerere. Vi forventer faktisk 65 prosent mer godstrafikk i Norge frem til 2050. Ny dypvannskai og intermodal terminal vil få gods fra veg til båt og bane.

Mo i Rana Havn KF og Mo Industripark AS tar utfordringen, og samarbeider om å få til en stamnetterminal som i tillegg til dypvannskai skal inneholde godsterminal for jernbane og veitilknytning, altså en intermodal terminal.

Dette vil muliggjøre en fortsatt vekst for industrien, og det vil sørge for at størsteparten av økningen i godstrafikk i framtiden vil komme til sjøs. Dette er i tråd med nasjonale føringer om næringsutvikling og en miljøvennlig transportsektor.

– Vi har allerede et samarbeid med Sverige og Finland hvor det ligger blant annet enorme malmressurser. Bakgrunnen for dette er at vi er nærmeste isfrie havn, sier Nordhagen.
Statens ansvar blir å ivareta stamnettilknytningen til det som blir en av Norges aller viktigste knutepunkter for godstrafikk, og en motor for miljøvennlig vekst i mange tiår framover, offentlig eierskap av den nye kaien gjør at statlig engasjement er forventet i form av utdypning hvor det er nødvendig, og tilknytning til vei og bane på terminalen. .

Grønn logistikk
– En etablering av dypvannskai og intermodal terminal i Langneset gir i tillegg mulighet for store bakområder, har forbindelse med industriparken via tungtransportveien og har potensial for fremtidige utvidelser.
Den planlagte dypvannskaia er 200 meter lang og 18 meter dyp.

Mo Industripark AS er opptatt av å legge til rette for fremtidig vekst i næringslivet i industriparken og på Helgeland, samt legge til rette for at denne veksten blir mest mulig miljøvennlig.
– Ei ny havn er avgjørende viktig. Mo Industripark er attraktiv fordi dem som investerer i virksomhet her, får et komplett tilbud. En dypvannskai tilknyttet industriens infrastruktur vil gi et konkurransefortrinn. Den intermodale terminalen gjør at gods kan lastes fra båt til bane, og omvendt. Dette er grønn logistikk, og helt i tråd med målsettingene til nasjonale myndigheter, sier adm. dir. i Mo Industripark AS, Arve Ulriksen.
I dag har man inntil åtte fartøyer i havna samtidig som man skal laste og losse ved Rana Industriterminal.
– Når skipene blir større kan mye mer gods fraktes med færre skip, og de trenger ikke å vente så lenge i havna. Dette er et stort bidrag til lavere klimautslipp og renere byluft. Vi tror at kundene ønsker en mest mulig effektiv og miljøriktig logistikk, til rett pris. Effektivitet gir også lav pris.
Ulriksen mener en ny havn vil ha en avgjørende betydning for industrielle virksomheter som ønsker å produsere noe av store dimensjoner eller store mengder av noe. Eksempler på dette er sugeankre fra Momek og coatede gassrør fra Wasco.
– Både innenfor offshore og andre næringer vil en effektiv logistikk for store skip være nødvendig.

FAKTA:

Samarbeid om utvikling:
Mo Industripark AS, Rana kommune, Mo i Rana Havn KF, Rana Utviklingsselskap AS og Rana Industriterminal AS.
Andre samarbeidspartnere:
Kystverket, Statens Vegvesen, Bane Nor, Øijord og Aanes AS, Miljøteknikk Terrateam AS og Opplysningsvesenets fond.

Tags: Havn, Infrastruktur, Intermodal terminal, Mo i Rana havn KF, Stamnetterminal

Categorised in: Gjenvinning, Skal ligge på fremsiden, Uncategorized @no