Det som skaper velferd

Mange synes å tro at den norske velferden sikres utelukkende av staten alene og at inntektene bare ramler inn av seg selv. Samtidig tar mange for gitt at skatter og avgifter betalt av norsk næringsliv og industri bare vil fortsette inn i evigheten og at kritiske rammebetingelser kan endres over natten uten konsekvensutredning. Hvorfor har det blitt slik?

EØS-avtalen under press
Er det på tide å spørre oss selv om vi i vår selvtilfredshet er blitt så selvopptatte at vi tror at alt kommer av seg selv? I tillegg kan man legge på toppen at mange nå mener at vår eksportrettet næringsliv og industri ikke er tjent med vår viktigste avtale, EØS-avtalen. Etter mitt syn er forståelsen for hvor viktig eksporten er for vår velferd i ferd med å falme kraftig. EØS-avtalen, som allerede har stått seg i rundt 25 år, er uten tvil eksportindustriens viktigste avtale. Den sikrer adgang for norske varer og produkter til EU, på lik linje med medlemslandenes industri. I samfunnsdebatten også i Nordland fremmes stort sett bare ulempene fra motstandernes side, mens fordelene utelates.

Rett medisin?
Norge har fått på plass en flertallsregjering for første gang på flere år og regjeringsplattformen inneholder en rekke interessante målsettinger som skal sikre vår fremtidige velferd. Statsministeren har nettopp uttalt at «Skal vi bevare Norge som velferdssamfunn må vi omstille landet», men skal vi lykkes med omstillingen så må den nye regjeringen vår satse mer på ukjente vekstområder og ny teknologi. Spørsmålet er om vi møter disse fremvoksende teknologiene på en god måte eller ikke.

Den nye regjeringsplattformen har tatt i seg digitalisering og en digitaliseringsminister er blitt oppnevnt. I tillegg peker regjeringen i sin plattform spesifikt på blokkjedeteknologien. Dette synes å være en veldig god start, men på den annen side så har man foreslått at elavgifts-reduksjon for datasenter ikke skal gjelde for alle typer datasentre. Her demonstrer sentrale politikere mangelfull forståelse for at utviklingen av blokkjedeteknologien er tett integrert med utviklingen av digitalvaluta. Man synes å tro at den beste løsningen for å hindre uønsket bruk av digitalvaluta er innføring av avgifter. Dette er feil medisin og feil innretning. Dette ville en statlig utredning ha avdekket, men man valgte altså å varsle en slik løsning før man hadde utredet dette skikkelig.

Rammevilkår endres over natten
Resultatet av endringer i rammevilkår for datasenter nærmest over natten, er at teknologiselskaper stopper planlagte investeringer i Nordland og andre steder i Norge og varsler satsing i andre land i stedet. Vi går derved glipp av en industriell mulighet med potensielt store ringvirkninger særlig for vår region. Datasenteraktørere var klare til å starte investeringer i både Ofoten, Salten og Helgeland. Nå er mange av planene lagt på is på ubestemt tid eller kansellert.

Blokkjedeteknologien er etter min mening en viktig del av fornyingen av hele Norge. Hadde man lagt til grunn en industriell forståelse av denne fremvoksende teknologien, eller avbruddsteknologi som det også kalles, så hadde man nok også sett behovet for utredning av et forslag som endrer viktige rammevilkår for datasenternæringen.

Har vi glemt historien?
Et godt historisk eksempel på behovet for industriell forståelse av ny teknologi og industrialisering er da Norge ønsket oljenæringen velkommen. Da vi som nasjon gav tillatelse til boring etter olje på Ekkofisk på 60-tallet manglet vi forståelse både for teknologien og denne næringen. Vi forsto heller ikke konsekvensene dette ville ha for Norge verken hva gjelder miljø, regulatoriske forhold, lovverk, finans, eller kompetansekrav. Vi var også klar over at en «utblåsing» i forbindelse med boreoperasjoner kunne skade miljøet i havet og på kysten og næringen slet med et dårlig rykte (les korrupsjon).

Likevel var vi vidsynt nok til å kjøre løpet fullt ut og jeg mener at i ettertid har hele verden nytt godt av at vi har utviklet denne næringen. Norge har bidratt betydelig når det gjelder alle sider ved oljeutvinning. Delingsmodellen vi legger til grunn i samfunnet er et godt eksempel (eksempelvis skattemodellen og bygging av oljefondet), regulatoriske krav og regelverk, teknologiutvikling og ikke minst kompetanseutviklingen som kom via utdanning og forskning er andre eksempler. I dag er Norge blitt det fremste landet i verden innen oljeutvinning på store havdyp og vi har det fremste teknologimiljøet på dette området. Oljenæringen har bidratt til at vi har etablert et av de beste velferdssamfunnene i verden.

Manglende analyser
I lys av eksemplet over er det uforståelig at man har valgt en moraliserende inngang i tilnærmingen til utviklingen rundt digitale valutaer istedenfor å gjennomføre gode analyser hva gjelder industrielle muligheter og mulig fremtidig samfunnsnytte. Norge og kanskje særlig Nordland går glipp av industriarbeidsplasser og en finansieringskilde for bygging av industriell infrastruktur i landsdelen. Det siste kan komme godt med uavhengig av blokkjedeteknologi-etableringer eller ikke. Vi må bare håpe på at sentrale politikere fremmer sammenhengen mellom forutsigbare rammevilkår og næringsutvikling, og at dette ikke bare gjelder for nye fremvoksende teknologier, men også overfor videre industriell utnyttelse av ressursgrunnlaget i Nordland.

Kronikk av Arve Ulriksen, administrerende direktør i Mo Industripark AS.

Tags: Arve Ulriksen, eksport, verdiskaping

Categorised in: Uncategorized @no