Den røde mølle

I dag er rødstøvet ikke lenger noe problem for innbyggerne i Mo i Rana, og flere bedrifter har i de siste årene funnet en måte å resirkulere og nyttiggjøre seg av dette mye omtalte avfallet.

– Når skrapet smeltes til stål ved Celsa Armeringsstål AS oppstår det mye røyk. Også i dag inneholder denne mye rødstøv. Røyken blir fanget opp og sendt til et forbrenningskammer, hvor de største og tyngste partiklene faller ut, forteller miljøingeniør ved Stålverket, Per Johan Högberg, og fortsetter:

– Støvet føres videre i kanaler under bakken som går opp til luftkjøleren. Når støvet er avkjølt ender det opp i filterkammerne. Det blir samlet opp og transportert til en stor silo, som rommer cirka 300 tonn støv.

Utenom dette har Celsa et hallavsug. Dette fanger opp røyken som blir spredd rundt omkring inne i stålverket, før det tilslutt havner i en egen mindre silo.

Produksjonen pågår 24 timer i døgnet, utenom helgene. Støvet utgjør mellom 500–600 tonn i måneden, forteller Högberg.

Miljøteknikk Terrateam AS henter det oppsamlede støvet daglig med bulkbil.

– Fra denne bilen blåses støvet opp i en silo hos oss. Fra siloen går det inn på en pelletiseringstallerken. Der omdannes støvet til pelletskuler som blir mellomlagret inne i gruva i Mofjellet. Når det er nok til en båtlast, det vil si 1800–2000 tonn pellets, blir pelletsen fraktet i båt til Eras metall AS på Vestlandet, forteller Alf Granlund.

Hovedvirksomheten til Eras Metall AS er utvinning av sinkoksid fra filterstøv. Bedriften har 30 ansatte.

– Vi tar i mot alt det støvet som deponeres fra stålovnene til Celsa. Når vi har utvunnet sinkoksid av dette kommer neste båt, så vi har jevn tilgang på rødstøv. Vi får slike leveranser seks ganger i året, sier daglig leder Torbjørn Ylven ved Eras Metall AS.

Av støvet kan bedriften produsere to pro-dukter.

– Først ser vi hva filterstøvet inneholder. Det er et såkalt galvanisert skrap som smeltes i stålovnene. Det vil si skrap fra blant annet sykler, biler, og snøskuffer. Denne type støv har som regel et sinkoksid-innhold på 30 til 40 prosent. Det gjenvinner vi ved hjelp av svært avansert smelteteknologi, kalt ”plasma smelt teknologi”. Når vi har gjenvunnet sink-oksiden sender vi den til sinkmetallverk i Europa. Vi er egentlig bare en mellomstasjon. Disse sinkmetallverkene selger den ferdige sinken til galvanisering av stål og jern. Dette anvendes som rustbeskyttelse på kjøleskap, lyktestolper, biler og så videre. Etterspørselen av sink i Europa har økt, forteller Torbjørn og fortsetter:

– Det andre produktet vi lager av rødstøv er slagg. Denne slaggen har utmerkede egenskaper og er kjemisk meget stabil. Den brukes til å produsere betong, veibygninger og andre konstruksjoner. I Europa er det stor etterspørsel også av denne slaggen.

Etter at sinken er tatt ut av filterstøvet og slaggen er laget sitter bedriften igjen med en mindre mengde avfall fra gassrense-filteret. Dette er aktivt impregnert kull som inneholder mindre mengder av kvikksølv-forbindelser. Dette avfallet sendes tilbake til Miljøteknikk Terrateam AS for sluttbehandling og deponering.

Luftavkjøleren ved stålverket på Celsa Armeringsstål AS består av 6 rør som er 23 meter høye, noe som tilsvarer 138 meter. Den totale overflaten er 2700 m2. Filterkammerne består av åtte kammer, hvor hvert kammer har 192 poser. Disse posene ser ut som lange strømper, og det er de som fanger og samler støvet. Dette støvet havner i en silo som kan romme inntil 300 tonn støv.

Etter at støvet er blåst opp i en silo kjøres det ned på en tallerken. Støvet har en egenvekt på 0,7 per kubikk. Miljøteknikk Terrateam øker denne vekten til 1,2–1,4 per kubikk ved av at støvet presses sammen til kuler. Til dette tilsettes det litt vann.

www.terrateam.no/

www.erasmetal.com/index.php?page=2380095

www.celsaarmeringsstaal.com/