Celsa Armeringsstål i rute med klimamålene

De neste to til tre årene skal Celsa bygge en ny emneovn tilpasset bruk av hydrogen, samtidig som den gamle går for fullt. Investeringen er på totalt over 300 millioner kroner, noe som vil utløse mange oppdrag for lokalt næringsliv i årene som kommer.

Valseverksjef ved Celsa Armeringsstål Petter Skatland er strålende fornøyd og forteller ivrig om det store prosjektet som nå blir satt i gang.

I juni 2022 ble det nemlig kjent at Enova hadde gitt tilskudd på 121,4 millioner kroner for bruk av hydrogen i produksjon av armeringsstål hos Celsa. Totalt skal det investeres over 300 millioner kroner i produksjonsanleggene i Mo i Rana. I tillegg kommer investeringene i hydrogenproduksjon, som Statkraft skal stå for.

Ved å erstatte fossil energi med grønt hydrogen på valseverket i Mo Industripark er selskapet dermed i rute med å nå sine klimamål om 50 prosent reduksjon innen 2030, og nullutslipp i 2040.

–Vi har eiere som tar bærekraft på høyeste alvor og vi opplever stor støtte i det arbeidet vi gjør her lokalt. Dette viser at selskapet har store ambisjoner og vil videreutvikle Celsa i Mo i Rana, sier Skatland.

TRENGER HELE BREDDEN I LOKAL INDUSTRIKOMPETANSE
Celsas nye valseovn vil kunne bruke opptil 100 prosent hydrogen. Prosjektet består av ny ovn, nye brennere og nytt styringssystem. Den nye oven skal bygges i samme lokale, rett ved siden av den eksisterende ovnen, uten driftsstans. Det vil ta to til tre år før den nye kan settes i drift og den gamle ovnen kan rives.

–Dette blir ikke noen enkel prosess akkurat. Samtidig som vi er i full drift, skal vi bygge opp den nye ovnen, sier Skatland. Så blir den gamle revet og den nye satt i drift i forbindelse med sommerstansen i 2024 eller 2025. Vi jobber nå med framdriftsplanen.

Han påpeker at det Celsa kommer til å trenge hele bredden i kompetansen som finnes blant partnerbedrifter i Mo Industripark.

–Vi skal ha grave i grunnen, flytte glødeskallkummen, det skal legges vannrør, elektriske anlegg, det skal monteres og fraktes. Vi kommer til å trenge nesten alle faggruppene som finnes hos bedriftene i Mo Industripark i dette prosjektet, sier han.

IKKE FØRSTE GANG CELSA BRUKER HYDROGEN
Som en «funfact» nevner Petter Skatland at Celsa faktisk har brukt hydrogen i produksjonen tidligere. Det var mens Eka Chemicals hadde produksjon i Vika i Mo i Rana, og hydrogen var et biprodukt fra deres produksjon.

–Sånn sett var vi pionerer innen dette feltet allerede for mange år siden. Hydrogen er ikke noe nytt for oss, sier han.

Den nye ovnen vil likevel være bedre tilpasset bruk av hydrogen, samtidig som den kan ta i bruk andre energikilder også.

–Målet på sikt er å bruke bare hydrogen, men vi må ha såkalt redundans her. Plutselig skal for eksempel våre leverandører ha vedlikeholdsstans. Vi kommer derfor til å kunne bruke både CO-gass, olje og LNG en stund framover, sier han.

BEDRE ARBEIDSMILJØ OG MINDRE SVINN
Den nye ovnen vil ha et helt nytt styringssystem, noe som betyr et bedre og sikrere arbeidsmiljø for de ansatte. For industrinerdene der ute kan Skatland også røpe at de går over fra dagens «pusher-ovn» til såkalt «walking beam». Den nye metoden ligner mer på hvordan stålemnene i dag transporteres på båndet i smelteverket.

I tillegg til at den nye ovnen vil kunne gå på hundre prosent grønt hydrogen, vil dette også ha positive miljøkonsekvenser fordi den vil kunne håndtere lengre valseemner, eller såkalte «billets».

–Vi kan med den nye ovnen få inn billets på hele tretten meter, opp fra dagens ni. Med lengre emner trenger vi ikke fylle på like ofte, og da reduseres også de delene av prosessen som med nødvendighet innebærer svinn, sier Skatland.

At valseverket kan ta inn lengre emner, får også konsekvenser for smelteverket. I dag er lengden på emner ut fra stålverket begrenset til 9 meter. For å forlenge dette til 13 meter, må det også investeringer til i smelteverket. I tillegg har Celsa sitt egenutviklede system med en type termos for billets, som gjør at emnene kan kjøres over fra smelteverket til valseverket uten særlig varmetap. Også disse må bygges om.

–Dette er et mye større prosjekt enn det mange kanskje tenker over. For oss er dette et gigantisk moderniseringsprosjekt, avslutter Skatland.