Besøk fra 4. trinn Båsmo barneskole

Hvorfor er det ei gruve over skola vår? Hva frakter båtene som kommer og går på fjorden? Hvilken funksjon har det store båndet som går over veien i Ranenget? Og hva skjer inne på den store tomta som vi ser røyken komme fra? Kjenner du noen som har jobba på Norsk Jernverk?

Spørsmålene er mange når 9-åringer har lokalhistorie på timeplanen. Og heldigvis finnes det noen som kan hjelpe oss å finne svarene. Gleden var stor da Ivar Hartviksen fra MIP Info tok 4.trinn ved Båsmo Barneskole med på ei reise i lokal industrihistorie.

For de som vokste opp med A/S Norsk Jernverk i byen sier mange av disse spørsmålene seg selv. Men i dag heter det ikke ”Jernverket”. Og det er ikke slik at alle har en pappa eller bestefar som jobber skift, eller tar deg med på tur ned til kaia for å se på krana og båtene. Det heter Mo Industripark. Tomta er delt inn i mange bedrifter, med vanskelige navn, og det handler ikke bare om jern. De har til og med levende fisk der oppe, og de varmer opp både Moheia Bad og gågata vår derfra.

Prosjektet startet egentlig med hvordan byen vår ble til. Det står det selvfølgelig ikke noe om i samfunnsfag boka vår, så da måtte vi bruke lokale krefter. I tredje klasse stifta vi bekjentskap med rådhuset, og de som jobber der. Vi lærte hva en kommune er, og kommunevåpenet vårt, som symboliserer skogen og mineralene.

Nå som vi går i fjerde klasse skal vi se på tilflyttningen til Rana og befolkningsveksten. Da vekket 1950-tallet og jernverket stor interesse. Etter en kort research fikk vi tak i Ivar Hartviksen (informasjonssjef ved Mo Industripark AS), som svært gjerne tok seg tid til å fortelle oss om historien rundt A/S Norsk Jernverk og MIP.

Han kom til skolen vår med ting vi fikk se, ta på og prøve. I tillegg så vi film om stålet som blir frakta, smelta og laga til armeringsstål. Armeringsstål er viktig når man skal bygge hus, bruer og andre ting av betong. Slik at det står støtt, og ikke blir ødelagt av jordskjelv.

Sikkerhet er viktig når man jobber i industrien. I begynnelsen hadde arbeiderne lite verneutstyr. Bare ei topplue på hodet og støvler. Formannen hadde en frakk som det stod  A/S Norsk Jernverk på.. I dag har de vernesko, klær som tåler varme og gnist, i tillegg til hjelm og vernebriller.

Vi fikk ta på ulike prøver av stål. Vi lærte at å lage stål er som å sette en kakedeig. Det er innholdet i deigen som avgjør hvordan det ferdige produktet skal se ut. Og hva det kan brukes til. I to skoletimer fikk vi høre om jobben som ble gjort oppe på jernverket, hvor viktig det var for byen at folk kom flyttende hit og ble boende her. Og veien fra Norsk Jernverk til Mo Industripark. Så måtte vi la det synke inn. Vi snakka om det, leste litt, tenkte på det, skrev om det og tegna. Etter ei uke var vi klare til å se det i virkeligheten. Onsdag 23.10 ble vi henta med buss og skulle besøke selve industriparken.

Elevene ble meget høytidelige da de ble utstyrt med røde hjelmer. Det betyr at vi er besøkende. De som jobber der har hvite eller gule hjelmer og verneombudet har grønne hjelmer, ble vi både fortalt og fikk sett med egne øyne. I tillegg måtte vi vente på tillatelse for å kjøre inn porten på MIP. Industriparken har egen brannstasjon og sykebil. I tillegg har de egen kraftstasjon og ei vannledning som kunne gitt vann til hele Oslo by. Da snakker vi om store og viktige saker. Noen bygninger var 16 ganger så store som fotballbanen på Sagbakken. Det 10. største bygget i Norge faktisk.

Tenk deg en skoledag der du blir undervist fra et buss-sete. Med en mann som prater om det du ser utenfor vinduet. Og du får friminutt på et nytt sted hver gang.

”De lager et rør som skal brukes offshore. Vi fikk se på det og ta på det, men om to år er det på havets bunn og skal bli like langt som herfra til Trondheim. Det skal ikke ruste.”

Det var ingen tvil om at de hadde lært masse når vi leste loggen som elevene hadde skrevet etter denne dagen.

Og noen ting gikk igjen ofte:

•          De lager et rør som skal brukes offshore. Vi fikk se på det og ta på det, men om to år er det på havets bunn og skal bli like langt som herfra til Trondheim. Det skal ikke ruste.

•          Vi fikk ta på ekte stål.

•          I gamle dager gikk det to tog mellom industritomta og kaia. De het Gano og Lars. De står på MIP nå. Vi fikk se dem og sitte på dem.

•          MIP har egen vei, som bare de som jobber der får kjøre på. De har kjempestore biler med henger som kjører skrot fra kaia og opp.

•          De sjekker skrotet for radioaktivt avfall, før det blir brukt.

•          Skal man øve på sikkerhet er det ikke nok å øve en gang. Man må øve ofte for å bli gode. Derfor har de egen skole på MIP.

•          De har store kraner med kloer. De løfter skrot. Både damer og menn kan kjøre dem.

•          Det har vært en konge på besøk i industriparken i gamle dager. På sin egen bursdag den 3. august.

•          Vi har tatt på ruller med armeringsjern. Det er lurt å ha slik at bygninger står støtt.

•          De har en stor runding med gass.

•          Vi så glødende slagg.

•          De har rør der oppe med nitrogen og oksygen. De må vi passe på, så de ikke eksploderer.

Ivar Hartviksen og to gutter, -en med ny hjelm med hørselvern og vernebriller og en med gammel jernverksfrakk og besøkshjelm.

Det store røret gir varme til gågata og badeland.

Les reportasjen i pdf-utgave: GSnr6_2013_s14  GSnr6_2013_s15

Tags: Båsmo barneskole, Jernverket, Mo Industripark AS, Skolebesøk

Categorised in: Uncategorized @no