50 år på høyspent i Mo Industripark

2 mars, 2018 15:29 Del Del

Johan Hustoft fra Sulis var med i flyttelasset til Mo i Rana da foreldrene fikk seg jobb i industribyen. Nå har han gått av med pensjon etter 50 år i trofast tjeneste innenfor gjerdene til det vi i dag kjenner som Mo Industripark.

– For å være helt ærlig så gledet jeg meg ikke til å bli pensjonist, og pensjonisttilværelsen startet i tillegg med tre ukers influensa som ikke slipper taket. Du vet, jeg har alltid trivdes med arbeidsoppgavene selv om det også har vært en del skittent arbeid oppigjennom, forteller Hustoft.

Gjorde Ranværing av seg
Flyttestrømmen til Mo i Rana var stor fra midten av 50-tallet, og på et par tiår vokste innbyggertallet til det tredobbelte. Den storstilte industrisatsingen i Mo i Rana resulterte i mange nye jobber og byen trengte arbeidskraft. Folk strømmet til og foreldrene til Johan var blant de mange som øynet muligheten for jobb på AS Norsk Jernverket etter at den lange anleggsperioden var over og første tapping var gjennomført i 1955. Også Johan skulle etter hvert få seg jobb på Jernverket.

– Gamlingene flyttet hit i 1956. Faren min fikk seg jobb på laben, og min mor jobbet i Rana Blad. Selv gikk jeg på yrkesskole i Mobekken og begynte i 1967 som lærling ved tidligere Norsk Jernverk. Jeg var vel den første som hadde lærlingekontrakt som elektriker, mimrer Hustoft.

Tre dresser på 20 mann
Johan interesserte seg for kraftstasjonene som var under utbygging på denne tiden, og slik ble han elektriker, noe mer tilfeldig enn dagens løp.
– Det var liksom sånn det gjerne var før i tiden, det ble bare ble sånn. Jeg husker fortsatt godt mitt første oppdrag. Det var ved steinbruddet på Øyjord for å fikse en feil på transportanlegget. Jeg var også ett år ved Rana Gruber i Vika under lærlingetiden. Ellers har jeg stort sett vært overalt og rettet feil oppigjennom. Både i industriparken og nede på kaia. I årenes løp har jeg har tatt meg av alt av høyspent i parken og høyspentlinja som går til Storforshei, forklarer Hustoft.

I løpet av årene har han også opplevd mange endringer, hovedsakelig til det bedre, med både eierskifter og modernisering. Særlig endringene innen helse, miljø og sikkerhet har utgjort en stor forskjell.
– HMSen for 50 år siden var veldig dårlig. Det var ikke fokus på det i det hele tatt nesten. Jeg husker for eksempel at vi måtte krangle oss til å få varmedresser, noe som i dag er standard utstyr. Etter litt frem og tilbake fikk vi tre dresser, men disse skulle deles mellom hele 20 mann! Det er virkelig som dag og natt fra da til nå, humrer Hustoft.

Endret fokus
Datidens forståelse og fokus på HMS var forsvinnende liten sammenlignet med i dag. Det førte til at ulykkesstatistikken var høy i mange bransjer og det skjedde også flere ulykker i forbindelse med arbeid ved gamle Norsk Jernverk.
– Jeg husker da Kjell brøt av ryggen. Et koplingsskap tippet, og sterk som han var skulle han prøve å holde det tilbake, sier Hustoft mens han rister på hodet.
­Krav til sikring ved arbeid i høyden var heller ikke regulert før i tiden, og Johan husker godt hvordan det var å være balansekunstner i jobben fra tid til annen.

– Da vi bygget skjenken på råjernverket jobbet vi høyt under taket og måtte holde oss fast med bare hendene mens vi jobbet. Det er egentlig helt vanvittig å tenke tilbake på. Det er et under at det ikke har skjedd flere ulykker enn det har, meddeler Hustoft.

I dag har de fleste firma og avdelinger i Mo Industripark flere biler for å komme seg rundt på den 2,6 millioner kvadratmeter store tomta. Før i tiden skjedde transportetappene mellom oppdrag hovedsakelig på sykkel, med unntak av en og annen original løsning.
– I gamle dager var det få biler, så elektrikerne syklet fra det ene oppdraget til det andre. Men, jeg husker en kar som støtt hoppet på taubanen på Øyjord i retning Jernverket for så å hoppe av på vinkelstasjonen. Om vinteren var det mye snø på denne taubanen og ungene på Ytteren pleide å henge på. Da var det ofte bare vottene som hang fast frem til Jernverket, humrer Hustoft.

– Jeg har vel ikke blitt mindre glad i kaker med årene, humret Johan mens han skar det første stykket av kaka kollegene på MIP Kraftnett hadde ordnet til kaffen da hans siste arbeidsdag ble markert på jobb like før jul.

Måtte gå trappene
Da omstillinga kom i 1988 gikk Johan skift.
– Vi var to elektrikere per skift som skulle dekke hele jernverket. Da hadde vi det travelt. Siden jeg hadde høyspentutdannelse ble jeg etter omstillingen jobbende på Svabo trafostasjon, dagens MIP Kraftnett. Der hadde man opprinnelig et tilfluktsrom med lager for sykehus og sivilforsvar og egen kommandosentral. Denne ble avviklet for noen år tilbake, forteller han.

Den gang måtte man gå trappene for å komme seg mellom industriparken og utjevningsbassenget på fjellet der vanntrykket ble utlignet. Det var en helt vanlig del av arbeidshverdagen. Trappene hadde også et annet viktig bruksområde, ifølge Johan.
– Gammelkarene kom ned til lunsj, spilte en omgang whist, og gikk opp igjen etterpå. Noen annen transport til bassenget fantes ikke. Skøyteløper Nils Aaness brukte i tillegg de samme trappene som treningsarena og sprang opp og ned. Det var før det kom bilvei, forteller Hustoft.

Høy aktivitet fortsatt
Nå har han pensjonert seg fra jobben i MIP Kraftnett etter en mannsalder blant høyspent i Mo Industripark. Men med mer fritid blir det på ingen måte tid til å ligge på latsiden og Johan har mange prosjekter som ligger og venter.
– Jeg har kone, to døtre og tre barnebarn jeg nå får mer tid til. Det eldste barnebarnet mitt har også faktisk blitt elektriker, det er veldig gøy, sier Johan.

– Jeg har jo også flere prosjekter fremover. Jeg reiv en gammel hytte som jeg hadde kjøpt meg i Straumen, og har bygget en ny i stedet, så nå tilbringer jeg dagene der. Så skal jeg montere nytt kjøkken på hybelen jeg leier ut og bygge nytt naust. Dessuten har datteren min i Bodø ymtet frempå om at huset deres kunne ha trengt litt restaurering, smiler Johan.

I tillegg har Hustoft lagt igjen noen hundre dugnadstimer på Skillevollen og regner med at han blir innhentet dit igjen fra tid til annen.
– Men, i mai skal jeg med kona til Kreta, så da må alle prosjekter og aktiviteter bare ordne seg selv i mellomtiden avslutter han med glimt i øyet.

Avdelingsleder Odd Husnes ved MIP Kraftnett overrakte blomster og gave til Johan under markeringen og uttrykte en stor takk til Johan for alle årene han har lagt igjen i avdelingen og i parken.

Del Del