40 kilometer med varme

18 april, 2011 12:22 Del Del

Rundt 40 kilometer med rør lagt ned i grunnen og varmer opp store deler av Mo i Rana. 20 kilometer rør fører varme ut til kundene, og like mange kilometer rør tar vannet tilbake til industriparken hvor det varmes på nytt. Fjernvarmebedriften i Mo Industripark fikk i 2006 Rana kommunes miljøvernpris og har også høstet anerkjennelse på nasjonalt nivå, blant annet gjennom at to miljøvernministre har vært på besøk og gitt sin anerkjennelse.

Mo Fjernvarme AS er Norges største   fjernvarmeselskap basert på overskuddsvarme. Det er 25 år siden virksomheten startet opp, og de har gjennom hele denne perioden sørget for at flere og flere på Mo får miljøvennlig varme. I skrivende stund, like før jul 2010, knyttes årets siste kunde til rørene, nemlig Mo Handelspark. I fjor ble både Byporten, Vika Sør, Oasen, Biltema og Stålhallen tilknyttet.

Daglig leder Terje Sund-Olsen gir oss en kjapp innføring i hvordan fjernvarmeanlegget fungerer.
– Fesil Rana Metall er hovedkilden for det produktet som selskapet selger. Varm røyk fra Fesil varmeveksles mot vannet i fjernvarmenettet, og dette gir rundt ti megawatt, på fagspråket grunnlast. Mens Ruukki Profiler var i drift kom det også tre megawatt herfra. Nå kompenseres dette med høyere uttak hos Fesil og litt høyere gass- og oljebruk.
85 grader
Selve fjernvarmerørene er stålrør med isolasjon og ei beskyttende plastkappe rundt. Ett rør tar vannet ut til kundene, mens et annet, som ligger parallelt, tar vannet på returen. De største rørene i nettet har en ståldiameter på 30 centimeter.
– Vi leverer til en varmeveksler i hvert enkelt bygg, og der er det kundens eget vannbårne varmeanlegg som overtar.
– Nøkkelen i det hele er isolasjon. Vi har nest høyeste klasse på isolasjon og regner et årsvarmetap på ti prosent på den type rør vi bruker, forklarer Sund-Olsen.
– Vannet vi sender ut i nettet skal holde minimum 85 grader. Når det kommer i retur er det på rundt 50 grader. Kundene tar ut differansen. Det er viktig at kundene utnytter energien best mulig. Hvis kundene ikke følger opp sine anlegg kan vi få problemer. Vannbåren varme krever en viss kunnskap om varmeanlegg, sier Sund-Olsen, og fortsetter:
– Vi i Mo Fjernvarme er tre ansatte og har ikke kapasitet til å ta vaktmesterjobber. Vi følger likevel opp kundene og forteller hva vi krever og kan komme med anbefalinger for forbedring. Siden 2009 har vi hatt fjern-avlesing av alle kundene, både for lettere å avregne forbruket, og for å følge opp teknisk tilstand, sier fjernvarmesjefen.
Produksjon og distribusjon er det energi-sentralen i Mo Industripark som overvåker.

Snart mettet marked

Det er oftest om morgenen, mellom klokka sju og ni, at det er høyest pådrag, det vil si forbruk. Intervjuet ble gjort på denne vinterens kaldeste dag, og Sund-Olsen og hans to medarbeider

 

e merker kulda i form av stort forbruk.
– Kundene er av alle mulige kategorier. Skoler, sykehus, offentlige bygg, større borettslag, næringsbygg, hotell, tineanlegg i gågater og fotballbaner, og badeland. Markedet begynner etter hvert å bli mettet. I hvert fall på det som i dag er økonomisk forsvarlig å bygge ut.
– Det er fortsatt noen store bygg og borettslag som har elektriske panelovner. Hvis det hos disse skal bli aktuelt å gå over til miljø-vennlig fjernvarme, må de først installere rør og radiatorer. Gevinsten her kan komme hvis fjernvarmen fra industriparken blir litt billigere, og at myndighetene går videre på det som er sagt om at elektrisitet ikke skal brukes til oppvarming av hus. Skjer dette kan det bli aktuelt å bygge ut fjernvarme, for eksempel på Gruben, men jeg understreker at det er avhengig av disse forutsetningene, sier Terje Sund-Olsen.
Strømpris avgjør
– Vi er kommet en del lengre hos oss enn andre steder i landet, men går vi over grensen til Sverige ser vi at det er satset mye mer på fjernvarme. Forklaringen ligger i at strømprisene over mange tiår har vært mye høyere i Sverige.
– Ønsker du deg en høyere strømpris i Norge?
Her kommer fjernvarmesjefen i et dilemma.
– Høyere strømpriser, det vil utvilsomt kunne føre til ytterligere utbygging av fjernvarmenettet. På den andre siden vil det medføre at flere av de som er i industriparken får problemer fordi strømmen blir for dyr, svarer han.
Lagt merke til
– I vår produksjon er 95 prosent gjenvunnet energi normalt. Vi har vært oppe i hele 99 prosent. Det er energi som hvis ikke vi hadde brukt den i fjernvarmen, ville gått rett i lufta eller ut fjorden. Og når kundene får varme fra oss, stopper de jo oljefyren, sier Sund-Olsen.
Han er stolt over den anseelsen de har fått for dette miljømessig. I 2006 Rana kommunes miljøvernpris.
– Det var første gang en industribedrift fikk denne prisen. Dette viser at Rana kommune anerkjenner det vi holder på med. Kommunen har alltid vært en positiv aktør gjennom blant annet å legge til rette for nettutvidelser og fjernvarme i egne bygg.
Han er også stolt av at to miljøvernministre har vært på besøk og kommet med anerkjennelse; Helen Bjørnøy i 2006 da fjernvarme ble utbygd på Selfors, og Erik Solheim i 2010.
– Vi er Nord-Norges største fjernvarme-anlegg, sjøl om det planlegges store utbygginger i Tromsø og Bodø. Og vi er det største selskap i landet som baserer seg på industriell overskuddsvarme. Det er et par–tre andre som bruker overskuddsvarme slik, på Sunndalsøra, i Porsgrunn og i Mosjøen, men det er i langt mindre målestokk.
– Dette er et svært positivt miljøbidrag som er knyttet til industriaktiviteten i Mo Industripark.
Etter 25 års drift ser man seg gjerne tilbake. Hos Mo Fjernvarme AS har man hele tida vært opptatt den industrielle tilknytningen, og at det som bygges skal være kvalitet, som holder i mange år.

– Det er viktig at rørene legges rett. Vi mener at disse skal man ha i 50 år. Derfor er det viktig at sveiser og muffer gjøres slik at det blir tett. Med skolerte folk som gjør dette arbeidet, hyrer det i 50 år. Vi i Mo Fjernvarme har hele tida brukt relativt kostbare løsninger som lønner seg på lang sikt. Vi ser nå etter 25 år at vi ikke har store problemer med nettet, sier Terje Sund-Olsen i Mo Fjernvarme AS.

Del Del